Brannmann til 65 år?
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson uttalte blant annet dette om særaldersgrenser.
Vi ser jo i dag at for eksempel politifolk, etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringslivet. Dette er ressurser som politiet fremdeles har stor bruk for. Særaldersgrensene må derfor gjennomgås. Arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste årene med ny teknologi og nye arbeidsmåter. Derfor er det ingen grunn lenger til at enkelte grupper skal ha særfordeler på dette området. Jeg vil at alle i arbeidslivet skal ha samme aldersgrense for å gå av pensjon. Det må være likt for alle, sa Eriksson.
Særaldersgrenser er fastsatt i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn som forvaltes av Arbeidsdepartementet. I loven heter det at den alminnelige aldersgrense er 70 år, men at det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor:
§ 2 a. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.
§ 2. b. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.
De lavere aldersgrenser kan være 68, 65, 63 og 60 år. Brannmenn hører under §2 b med pensjonsalder 60 år med mulighet til å gå på 57 år.
Lite aktuelt
Arvid Tønnesen i Fagforbundet mener en heving av særaldersgrensene er en lang prosess og lite aktuelt for brannfolk.
– Lovverket forvaltes av Arbeidsdepartementet og herfra har det ikke vært noen utspill. Årsaken til at temaet kommer opp er at enkeltgrupper har misbrukt ordningen ved å sparke ut folk som kunne og ønsket å arbeide lenger. Jeg mener at man må bygge på de muligheter som ligger i loven før man gjør noe med den. I dag har man blant annet lov til å arbeide lenger enn øvre pensjonsalder hvis arbeidstager og arbeidsgiver er enige om det og man tilfredsstiller de krav som settes til stillingen. Da kan man arbeide inntil 5 år lenger i stillingen.
– Skal man endre på ordningen så kan man ta opp dette i tarifforhandlinger og bestemme at man nedsetter et utvalg som skal se på ordningene. Men dette er et kompleks område som omfatter både stat, KS og Oslo kommune og en eventuell endring må behandles som en lovendring før det trer i kraft.
Tønnesen tror at særaldersgrensen for brannmannsyrket av flere årsaker er lite trolig at man vil endre på.
– Brannmannsyrket er et yrke med fysiske og medisinske krav og som brannmann er man operativ til oppnådd pensjonsalder. Skal man gjøre endringer så må man se på hvilke krav som settes til yrkene og da er særaldersgrensen for brannmenn en av de siste som det er grunn til å endre på, sier Tønnesen.
Leder av Oslo Brannkorpsforening, Olaf Lingjærde er kritisk til å senke pensjonsalderen for brannfolk.
– Det er OBF sin holdning at disse grensene ikke må røres. Vi har i dag en pensjonsalder på 60 år med mulighet til å gå på 57 år. Med de fysiske kravene vi i dag har til stillingen og ledelsens avgjørelse om at alle må være godkjente røykdykkere, gjør det at vi ved å øke grensen vil få flere uførepensjonister. Det kan ikke være slik at kommunen skal flytte ansvaret for utbetaling fra seg selv og over på staten. Det er også slik at etter et langt liv på vakt er mannskapene modne for avgang. Pensjonsalderen vår er også en kompensasjon for alle de ukurante vaktene og dårlig lønn gjennom et yrkesliv. Vi jobber i dag 39 timer, før det jobbet vi 42 timer i uka. Ser man det igjennom et yrkesliv vil reell pensjonsalder være over 60 år.
– Politiet blir møtt med at de først går av hos politiet for så å ta ny jobb i det sivile. Dette kan fremstå som urimelig. Men her er viktig å se at dette ikke gjelder alle! Det er også slik at ved at de tar ny jobb vil de betale skatt på ny, helt på linje med oss andre.
Lønnen eller pensjonen de får er “belønningen” for vakt, ukurant arbeidstid, psykisk og fysiske belastninger samt dårlig lønn, sier Lingjærde.
Hva mener så en brannsjef om en eventuell heving av aldersgrensen for brannmenn? Kan man ha brannmenn i operativ tjeneste etter 60 år? Brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo svarer:
– Folk har generelt blitt sprekere de siste 25 årene. Det er en del av samfunnsutviklingen hvor man er opptatt av god helse og fysikk. Mange av dem som pensjonerer seg som brannmenn mellom 57 og 60 år er fysisk spreke, men jeg tror likevel ikke at man etter 60 år bør ha operative funksjoner som røykdykker eller andre krevende funksjoner.
Pensjonsalder i ulike europeiske land:
Belgia: 60 år for heltid, 55 år for frivillige.
Kroatia: Max. 65 år. Pensjonsalderen reduseres med 1 år for hvert femte år i tjeneste. Etter 30 års tjeneste kan man pensjoneres ved 59 år.
Danmark 60 år
Estland 65 år
Finland Mellom 65 og 68 år
Frankrike Fra 57 år avhengig av hvor mange års tjeneste. Max 67 år.
Tyskland 60 til 62 år
Italia Teoretisk ved 53 år etter 38 års tjeneste. Gjennomsnittlig ved 58 år.
Nederland Max 59 år.
Spania 60 år.
Sverige Ved 58 år eller etter 30 års tjeneste.
Kilde: ETUI – EPSU.
Publisert: 07-05
COMMENTS