Kommunesentrum i Røros står på UNESCO sin verdensarvliste, kommunen har store avstander, knapt 6000 innbyggere og et stort sentrum som består av gamle trehus bygd sammen uten normale brannskiller. Tanken er at en “spydspiss” av deltidsstyrken raskest når frem til brannstedet og iverksetter tiltak som hindrer brannen i å utvikle seg. På Røros er vi spesielt opptatt av å hindre gjennombrenning av tak og få en brannspredning på den måten i den gamle sentrumsbebyggelsen.
Men hva i all verden er det som får en kommune som Hitra med 4000 innbyggere og med innsatskrav til blant annet to store undersjøiske tunneler til å gå til anskaffelse av to stk. skjærslokkere?
Stor nytte i deltidskorps
En arbeidsgruppe bestående av mannskap og befal fikk i oppdrag å utrede “modernisering av beredskapen i Hitra brannvesen”, noe som blant annet førte til studietur til Orkanger, Trondheim og Røros.
Resultatet av fagturen og senere drøftinger i gruppa, førte til en samstemmig konklusjon om at vi ikke kunne modernisere beredskapen uten å gå til anskaffelse av skjærslokker. Gjennom prøving av skjærslokkeren i Røros, utdanning av flere ansatte i Borås og gjennom slokkeforsøk i egen regi er vi blitt overbevist om at skjærslokkeren er framtidens slokkesystem. Ikke minst vil den i et deltidskorps gjøre stor nytte ved å inngå i framskutt enhet sammen med IR – kamera og overtrykksvifte. Våre erfaringer tilsier at vi ved flere innsatser har hatt “mord i blikket” og oppført oss deretter, det vil si at vi har gjort innsats med risiko som langt overstiger det rasjonelle og sikre.
Kvartetten Stefan Svensson, Stefan Särdqvist, Roy Reyes og Jonas Krantz hevder i det svenske Redningsverkets fagblad Sirenen at det unike med skjærslokkeren er dens evne til raskt å trenge gjennom alle kjente materialer for så å tilføre forstøvet slokkevatn. Men “ der slutter skjærslokkeren å være et unikum” hevder de, og da spør vi hva så?
Trenger vi noe mer enn det å raskt komme gjennom alle kjente materialer for så å tilføre forstøvet vann til brannen for derigjennom å senke temperaturen i røykgassene? Finforstøvet vann med høyt trykk og stor fart trenger langt inn i brannrommet og fører til gradvis nedkjøling og skjærslokkeren når derfor langt inn i store rom og med god slokkeeffekt. Hvilken annen teknologi gir oss denne effekten?
Vi kan derfor sende inn røykdykkere i rom som har en vesentlig lavere temperatur og som derigjennom gir røykdykkere langt sikrere arbeidsvilkår enn om røykgasstemperaturen ikke hadde blitt senket. Vi oppnår derfor raskere innsats, redusert fare for overtenning, sikrere arbeidsvilkår for røykdykkere og langt større mulighet for å sikre materielle verdier.
”Enestående slokkeresultat”
Vi vet helt sikkert ikke nok om all nyutviklet teknologi innen brannslokking, selv om vi har prøvd å følge med i det som skjer. Likevel er vi ganske sikre på at vi har gjort et riktig valg, noe som vi så langt har fått bekreftet gjennom slokkeforsøk ved nedbrenning av flere bygninger. Røros har benyttet skjærslokkeren i en del branner gjennom de siste tre år og ser helt klart at vi med kombinasjonen IR-kamera, skjærslokker og overtrykksvifte har oppnådd resultater som ikke har vært mulig med tradisjonelt utstyr samtidig som risikoen med innsatsene har blitt vesentlig redusert.
De resultater og erfaringer som er oppnådd gjennom kontrollerte nedbrenning av bygninger kunne godt vært lagt inn i databanken for innsatsrapporter og der ville våre erfaringer helt klart fått betegnelsen “ enestående slokkeresultat”. Ser vi oss i tillegg tilbake og reflekterer omkring branner vi har hatt de siste ti år, så ser vi klart at resultatet av disse brannene hadde vært langt mer positivt både med hensyn til raskere slokking, mindre vannskader og langt færre nestenulykker.
Vi er overbevist om at vi har gjort det riktige valget og så får framtiden vise om vi har rett!
COMMENTS