Forebyggere og spesialister
Ødegaard som har ledet avdelingen de siste sju år, mener brannvesenet må tørre å være mer synlige og markedsføre seg bedre.
– Vi må gjennom realistiske øvelser tørre å vise innbyggerne hva vi kan, om det gjelder store ulykker, branner eller terror. Det handler ikke om å skremme folk, men å vise at nødetatene er forberedt på å håndtere vanskelige innsatser. Det gir trygghet, mener Ødegaard.
Oslo brann- og redningsetat (OBRE) har de siste årene utviklet et tett samarbeid med mange aktører. Samarbeidet med de andre nødetatene er en selvfølge, men likevel viktig å utvikle hele tiden for å være best mulig forberedt.
– Det blir stadig flere uønskede uvanlige hendelser. Spesielt redningsinnsatser blir mer kompliserte og vi må også se i øynene at vi i Oslo kan få terroranslag. Terror har vi jobbet med lenge, men vi har virkelig satt det på kartet i 2008. Neste år vil mannskaper på dykkerbil 92 på Hovedstasjon sammen med mannskaper fra dykkerbilen på Bryn brannstasjon gis god kompetanse i dette emnet.
– Brannvesenet vil også måtte være mer delaktige hvis Oslo får større demonstrasjoner som de vi har sett i København og Paris. Vi har selv vært i København for å få innblikk i brannvesenets erfaringer der. På både dette feltet og med hensyn til terror, jobber vi tett opp mot politiet slik at de vet hva vi kan. Samtrening med beredskapstroppen ble gjennomført i høst med positiv tilbakemelding. Dette samarbeidet er forankret helt opp i toppen av organisasjonene, sier avdelingssjef Ødegaard.
Regional og nasjonal beredskap
Oslo Brann- og Redningsetat har siden 1995 vært en av kommunene som har RITS (Redningsinnsats til sjøs)-beredskap. 330-skvadronen, som er stasjonert på Rygge Flystasjon har vært sentrale i beredskapen. OBRE har de siste årene utviklet samarbeidet med 330-skvadronen som er veldig positive til å bli brukt til landbaserte ulykker. Dette ønsker OBRE å utnytte:
– Vi har opprettholdt RITS-tjenesten hele tiden og mener dette konseptet kan utvikles. Med riktig utstyr, god kompetanse og erfaring mener vi at OBRE i samarbeid med 330-skvadronen kan bidra med flere typer spesialtjenester både regionalt og nasjonalt. Med sine store ressurser bør større brannvesen kunne brukes på samme måte i andre regioner av landet – det vil gi en enorm styrke ved større ulykker. Da vil de lokale brannvesen rykke ut og starte arbeidet. Samtidig rykker et større brannvesen ut for å bistå. Sammen vil dette utgjøre en stor redningsressurs. Håpet mitt er at vi kan få til en storøvelse, gjerne med togulykke oppe på fjellet mellom Oslo og Bergen, for å se hvordan flere små og store brannvesen kan løse oppgaven sammen.
Men avdelingssjefen mener at Justisdepartmentet må komme på banen og gi de store brannvesen økonomiske bidrag på lik linje med RITS-tjenesten for å kunne yte assistanse over større områder.
– Myndighetene må innse at store ulykker krever store og spesielle ressurser som større brannvesen kan bidra med. Da må staten kunne bidra til at vi holder en høy beredskap. Vi er også med i NORSAR (Norwegian Search and Rescue) hvor vi har utdannet og øvet et stort antall mannskaper til innsats i jordskjelv- og rasområder. Gruppen har fått støtte av Utenriksdepartmentet til innkjøp av utstyr og til øvelser, men dette skal bare brukes i utlandet. Dette er imidlertid en ressurs som også må kunne brukes hvis det er behov for det nasjonalt – noe annet vil være meningsløst. Her må Justisdepartementet og Utenriksdepartementet snakke sammen slik at dette også er en nasjonal ressurs. Men staten bør også bidra med midler til de spesielle utfordringene som Oslo brann- og redningsetat står overfor i hovedstaden, sier Ødegaard.
Han tror at tiden er over hvor lokale brannsjefer ikke ønsket hjelp av et større brannvesen.
– I dag blir ingen ”fornærmet” over at vi kommer og bistår dem. Det har vi sett i sommer hvor våre mannskaper assisterte på Jevnaker og i Odalen ved ulykker med større kjøretøy. Men redningsmyndighetene og de lokale politidistrikt må se mulighetene som foreligger og varsle oss så tidlig som mulig. Da kan vi sammen oppnå best mulig resultat.
Fremtidens utrykningsstyrke
Befolkningsveksten og fortettingen i Oslo er kraftig. Store byggeprosjekter som Fjordbyen er på gang og byen vil snart passere 600.000 innbyggere. Store trafikksystemer og viktige samfunnsfunksjoner ligger i hovedstaden. 28. november fikk vi et eksempel på hvor sårbar infrastrukturen kan være da en kabel under Oslo Sentralbanestasjon brant av. 80.000 mennesker ble rammet av togstansen. All strøm, telefon og internett lå nede i et stort område rundt togstasjonen, deriblant Sentrum politistasjon.
– Utviklingen av byen setter store krav til oss som brann- og redningsetat og Oslo kommune krever at vi skal være gode, også til å takle blant annet terror. Gjennom økt kompetanse og tett samarbeid med andre viktige aktører er vi med på å gjøre hverandre gode. Samarbeidsavtaler om beredskap, øvelser og assistanse med nabobrannvesen er veldig viktig og målet er at vi bygger felles kompetanse for på sikt å bli èn Stor-Oslo brann- og redningstjeneste.
– Inntil vi kommer dit vil vi bygge videre på våre konsepter med blant annet dykkerbiler og redningsavdeling. Dykkerbilene med sin lette fremkommelighet er en stor ressurs. Implementeringen av nytt slokkeutstyr samt IR-kamera og vifter øker effektiviteten, men det er viktig å huske at det fortsatt er røykdykkerne som gjør jobben.
Men forebygging blir stadig viktigere og Ødegaard er opptatt av å dra ned grensene internt mellom avdelingene.
– Vi må ha mer erfaringsutveksling mellom forebyggende og beredskap. I dag er systemene for lukkede. Jeg ønsker at utrykningsstyrken får mer kompetanse på forebyggende arbeid og at vi utnytter utrykningsstyrken aktivt på tilsyn. Tar vi med brannbilen på et tilsyn – tenk et hotell i julebordsesongen – får vi med en gang større oppmerksomhet enn om bare en tilsynsperson kommer. Samtidig må vi gjøre det mer interessant å jobbe på forebyggende avdeling og jeg tror vi gjør det mer interessant hvis grensene fjernes. For å få mer forebyggende kompetanse inn i utrykningsstyrken, ønsker vi ved ansettelse av neste kull med brannkonstabler å gi de ansettelse på vilkår av at de jobber tre år på forebyggende avdeling først. Vi ønsker også i utlysningsteksten på ledige stillinger i OBRE å skrive at vi søker etter medarbeidere, ikke for eksempel brannkonstabler til utrykningsstyrken som i dag. Det gir etaten større muligheter og det signaliserer at de nyansatte ikke bare tilhører en avdeling.
Byutviklingen setter også krav til fremtidig minimumsbemanning og stasjonsstruktur.
– Dette er ting vi er nødt til å se på etter hvert. Dagens organisasjon er god i dag, men betingelsene vil endre seg og vi må følge utviklingen. Forventingene om hjelp og kravene til kvalitet betyr at landets største brann- og redningsetat hele tiden må videreutvikle seg, sier Ødegaard.
Ødegaard avslutter sin karriere i Oslo brann- og redningsetat 1. juni 2008. Etter å ha blitt ansatt som brannkonstabel i 1973 har han vært redningsleder og brigadesjef før han ble avdelingssjef beredskap.
– Jeg kommer til å stå på helt ut, det er ikke likt meg å skulle gradvis trappe ned. Etter 35 år i brannvesenet mener jeg tiden er inne til å avslutte og overlate roret til en ny kaptein, avslutter Jon Ødegaard.
COMMENTS