Hvordan nå brukeren?

HomeForebyggende

Hvordan nå brukeren?

Utsatte grupper og brann er en utfordring. Hvordan tilnærme seg utfordringen på en god måte?

Mange korps er kreative. De har ulike måter for å begrense branner og branndøde hos denne målgruppen. Med årets høye antall branndøde er det ikke blitt mindre aktuelt.

Ingen kostnader
Brannmannen tok nok en gang turen til Spydeberg og Hobøl brannvesen for å se og høre litt hvordan de har gjort dette. 
Brannsikkerhet i hjemmet – et kommunalt tilbud til deg som ønsker det. Det er forsiden og «slagordet» til brannvesenet på brosjyrene hjemmetjenesten i de tre samarbeidende kommunene deler ut til sine brukere. Askim brannvesen deltar også sammen med Spydeberg og Hobøl. I brosjyren kommer det frem hva brannvesenet kan hjelpe til med, og på baksiden kan brukeren fylle ut sin kontaktinformasjon og om de ønsker besøk av en brannmann for gjennomgang av brannsikkerheten i sin bolig. Geert Olsen, som leder forebyggende avdeling i Spydeberg og Hobøl brannvesen, håper terskelen blir lav for å ta kontakt med dem.

Så langt virker det lovende, og de har fått en god del henvendelser. Brannvesenet avtaler så et tidspunkt for et hjemmebesøk. I tillegg til sin fagkunnskap har de også med seg et testhorn (kombinasjon av testpinne for røykvarsler og skohorn) og en beholder med 110 Slukkeskum Multipro som beboeren får, spandert av Spydeberg og Hobøl brannvesen. Testhornet sørger for at beboer kan teste batteriet i en røykvarsler uten å måtte klatre opp. Slukkeskummet er et supplement til det lovpålagte slukkeutstyret, som i veldig mange tilfeller vil bli alt for tungt for en beboer å håndtere. Slukkeskummet er en sprayboks som er enkel å håndtere, lett i vekt og enkel å bruke. Den kan for eksempel henges på en rullestol eller en rullator. Det er ingen kostnader for beboeren forbundet med dette besøket. Tanken er at dette skal gå som en kampanje over noen uker hvert år.

Engstelig
Geert nevnte et eksempel fra kommunen hvor kona i huset ble svært engstelig hver gang mannen forlot huset. Hun var rullestolbruker, og hadde begynt å tenke på hva som kunne skje om det begynte å brenne når mannen var ute. Beboeren fikk montert en sprayboks med slukkeskum på sin rullestol, og ble etter dette mye mer bekvem i egen bolig selv om mannen var ute av huset. 
Hva gjør dere når dere kommer over boliger som ikke har røykvarsler, eller røykvarsler som ikke fungerer?
 

–    Vi hjelper de med å finne aktuelle steder hvor det er mulig å få kjøpt nødvendig utstyr. Selv om brannvesenet også selger slikt utstyr har vi aldri med det ut for salg på slike besøk. Det vi tilbyr er at feieren kan hjelpe til med gratis montering om ikke de selv eller eventuelt pårørende kan klare dette. Vi strekker oss langt for at det skal være en røykvarsler på plass før natten der vi er kjent med at dette mangler. Feieren følger opp med telefonkontakt der de føler det er nødvendig.
Er det andre målgrupper i kommunen dere retter spesielt fokus mot?
–    Vi har god dialog med flyktningkoordinator i kommunen. Blant annet bistår vi med slukkeøvelser og informerer om mulige brannfarer, og enkle grep de kan gjøre for å unngå dette. Selv om de kanskje bare har et kort opphold i vår kommune tar de jo med seg denne viktige kunnskapen til neste kommune, avslutter Geert Olsen.

Pessimist
DSB har en nullvisjon i forhold til antall omkomne i brann. En visjon skal jo være litt svulstig og noe å strekke seg etter. Undertegnede er muligens litt pessimist, og har liten tro på nullvisjon. Det betyr absolutt ikke at dette er et ekstremt viktig arbeid som brannvesene gjør. Det er en kjensgjerning at vi blir flere eldre og bor lenger hjemme. I hjem som kanskje var godt tilrettelagt når man er ung og sprek, men ikke er så funksjonelt når helsen skranter. Det finnes jo også et utall eksempler på sengeliggende som blir flyttet fra institusjon og til egen bolig. Personer som er helt avhengig av assistert rømning i en brannsituasjon. Tiltak som mobile vanntåkeanlegg og røykvarslere koblet opp mot trygghetsalarmen er enkle ting som det offentlige bør gå inn i større grad å subsidiere, kanskje bli en del av utstyret til hjelpemiddelsentralene?

Brannmannen oppfordrer alle korps til å ta tak i denne utfordringen i sine kommuner, ta kontakt med hjemmetjenesten og andre som er i jevnlig kontakt med målgruppen. I fellesskap vil det helt sikkert finnes gode løsninger som kommer kommunens innbyggere til gode. Om vi dessverre ikke kommer til null branndøde kan dette viktige arbeide helt sikkert redusere/begrense antallet!

COMMENTS