Brannen på lageret til matvaregrossisten ASKO 9. april viste hvor kompleks branner kan bli i fremtida. I tillegg til å være Norges største bygg med enorme volum og store høyder kompliserte faktorer som ammoniakklekkasje, fryselager, solcellepaneler og brennbar isolasjon innsatsen. Innsatsen varte også i mange dager og involverte mange brannvesen og eksterne ressurser.
Brannen krever en grundig granskning og evaluering både med hensyn til hvordan en begrenset brann i et moderne bygg kan få utvikle seg til å bli så stor og hvordan man kan løse sikkerheten i forhold til solcellepaneler.
Fremtida vil kreve økt kompetanse både innen taktisk og strategisk ledelse samtidig som man vil trenge også høyere kompetanse innen forebygging og samfunnssikkerhet generelt for å kunne løse hendelsene på en optimal måte.
Vi omtaler i dette bladet rotasjonsordningen som Trøndelag brann- og redningstjeneste har hatt i flere år og som nå vil være et krav for å bli leder der. Erfaringene med ordningen er gode og gir de ansatte en helhetsforståelse som er nødvendig for å kunne utføre best mulig forebyggende arbeid og yte en best mulig innsats. Det er en modell som norske brann- og redningsvesen bør ta etter.
Samtidig ser vi at norske brann- og redningsvesen stadig jobber tettere opp i mot ambulansetjenestens og politiets ansvarsområder. Helseoppdrag med oksygenbehandling har blitt en ordinær tjeneste for mange brann- og redningsvesen og brann- og redningsvesen bistår politiet både med sikring i forhold til terror og bistand ved skarpe hendelser. Med brann- og redningstjenestens store tilstedeværelse og krav til innsatstid er det naturlig at ressursene brukes til å øke samfunnssikkerheten, men vi er redd for at grensene vil flyttes ytterligere hvis ikke det gjøres klare grenseoppganger. Uten dette kan det gå utover brann- og redningsvesenets omdømme, integritet og blant annet resultere i rekrutteringsproblemer for deltidskorps.
COMMENTS