I DSB sin pressemelding om saken heter det at Norge idag har 20 nødalarmeringssentraler for brann og redning i Norge. De er små, noen er betjent med kun én person og har så få oppdrag at det går på bekostning av kvaliteten. DSB har derfor laget en skisse til et nytt 110-kart i Norge – med færre, større og mer faglig robuste sentraler.
110-sentralene for Finnmark (Hammerfest), Midtre Hålogaland (Narvik), Helgeland (Rana), Nord-Trøndelag (Namsos), Sogn og Fjordane (Førde), Møre og Romsdal (Ålesund), Sunnhordland (Haugesund), Agder (Arendal) og Telemark (Skien) er foreslått lagt ned. Hvor mange av de eksisterende fem sentralene i det sentrale Østlandsområdet som skal bestå er fortsatt uklart. For resten av landet sitter man igjen med 110-sentraler i Tromsø, Salten, Trondheim, Bergen, og Stavanger.
Skissen har medført sterke protester fra de regionene som mister sine sentraler. Her bringer vi intervjuer med brannsjef Guttorm Liebe og Geir Thorsen som leder henholdsvis Telemark og Møre og Romsdal 110-sentral.
Avdelingsdirektør for brann og redning i DSB, Anne Rygh Pedersen svarer på Brannmannens spørsmål om fremtidige 110-sentraler, prosessen og veien videre.
DSB la fram et vedtak med kart over fremtidige 110-sentraler 4. januar. Det fulgte ingen risiko- og sårbarhetsanalyse med vedtaket. Hvilket grunnlag er det for vedtaket som ble lagt fram 4. januar og hvorfor følger ingen ROS-analyse og konsekvensutredning med slik DSB forventer av kommunene som grunnlag for beslutninger om dimensjonering og tiltak?
– Det er ikke laget noen risikoanalyse eller konsekvensutredning som grunnlag for vedtaket om redusering av 110-sentraler. Vår vurdering baserer seg på at de utvalgte 110-sentralene som skal bestå, har kompetansemiljøer av en viss størrelse. I dette ligger at sentralene er av en slik størrelse at de håndterer mange hendelser. Andre argumenter er befolkningsgrunnlag og til en viss grad geografi.
Mye kritikk mot vedtaket går på at man har forholdt seg til det eneste formelle vedtaket – nemlig utbygging av nødnett og gjort tiltak ut fra dette. Har DSB vært tydelige på at en reduksjon av sentraler kunne forventes?
– DSB har i mange år påpekt behovet for mer robuste sentraler. Dette har vært formidlet gjentatte ganger, og det har vært all mulig tid for sentralene til å se på løsninger som ville gjort de mer robuste. Poenget er at et slikt vedtak aldri vil passe alle og jeg forstår at man ønsker å beholde sentralene sine, men vi var nødt til å gjøre noe nå ellers ville vi bygd opp 110-sentraler som om kort tid likevel ville bli lagt ned. Men det er viktig å påpeke at det ikke først og fremst er økonomi rundt nødnettutbyggingen som er årsaken til vedtaket, hovedårsaken er behovet for sentraler som er i stand til å håndtere store hendelser.
Burde ikke vedtaket ventet til pilotprosjektet om felles nødsentraler og analysen om antall fremtidige politidistrikter var avklart?
– Det ligger en del frem i tid før den avklaringen ville vært der. Det vi nå har gjort er å beholde 110-sentraler på de stedene som vi tror vil bli sentrale og her har vi hatt tett kommunikasjon med de myndighetene som styrer prosessene videre.
Du var utvalgsleder for NOU om akuttmedisinske tjenester for noen år siden. I høringsuttalelse om AMK-sentraler skrev utvalget at: .. det er viktig at man ikke bare fokuserer på antall meldinger, men også operatørens muligheter til å ha tilfredsstillende oversikt over ressurser og ikke minst kunnskap om rutiner og prosedyrer for alle som kan bli involvert i aksjoner. For store geografiske opptaksområder, kan fort bli uoversiktelige og medføre at de ulike aktører ikke lærer hverandre å kjenne i tilstrekkelig grad. Gjelder ikke dette også som argument for å beholde dagens struktur?
– Når de gjelder utvalgsrapporten- som riktig inneholder hele utvalgets standpunkt -så avviker ikke det utsagnet så veldig fra dagens ståsted. Jeg mener fortsatt det er viktig at vi bidrar til å redusere «lappeteppet», hvilket gjorde det naturlig for oss å koble Telemark opp mot Vestviken. Telemark og Vestfold har idag som kjent felles AMK – sentral. Antall oppdrag i en AMK-sentral og en 110-sentral er nok ikke helt sammenlignbare på mengde, og vi mener de foreslåtte sentralene blir fullt i stand til å håndtere dagens og morgendagens hendelser på brann – og redningsområdet. Her har jo faktisk AMK-sentralene i noen regioner gått foran.
– Jeg kan fra min side sitere Norsk Brannbefals Landsforbund, som flere ganger har påpekt behovet for større sentraler. Det viser at denne saken har flere sider og at argumentasjonen endrer seg med dagens ståsted.
Har dere sett på erfaringer fra andre nordiske land hvor det er debatt om store sentraler?
– Våre naboland har alle redusert antall sentraler sterkt. Finland går nå fra 11 til 6 sentraler mens Danmark har 3 og dette fungerer bra. I Sverige har det vært debatt om organisering av SOS Alarm, men dette henger sammen med delprivatisering av selskapet. Det er ikke noe tema i Norge.
Hva slags sentraler vil vi få, rene nødmeldesentraler eller fagsentraler?
– Vi skal ha fagsentraler med god kompetanse og gode ferdigheter som skal serve brann- og redningstjenesten på en god måte med bemanning tilpasset behovet.
Hvordan er veien videre med hensyn til tidsplan mm?
– Vedtaket baserer seg på § 16 i brannloven som gir myndighetene mulighet til å bestemme alarmsentralers antall og plassering. Dette er også gjort tidligere, senest i 2004 da det også utløste protester da antallet ble vesentlig redusert. Vedtaket betyr at det ikke blir en høringsrunde, men det vil blitt gitt mulighet til å komme med faglige innspill. Det vil vi lytte til, men det betinger at det er argumenter som går på helheten, sier Rygh Pedersen.
COMMENTS