– Jeg mener at saken med Mæla skole også kan taes til inntekt for at kontrollregimet fungerer. Skien Kommune bør fokusere mer på å evaluere hvordan prosessen har fungert i forhold til hensikten og kravene med forskriftsverket. Så lenge kommunen sørger for at partene ivaretar sine roller vil kontrollen fungere. Feil materialbruk ble avdekket og brannsjefen fikk satt et fokus på saken ved å nekte bruk. Hvordan dette formelt sett ble ivaretatt er ikke kjent mer meg, utdyper Skansen. Denne byggesaken er overhodet ikke noe glansbilde for bransjen eller de aktørene som har vært involvert i den, men at dette skal taes til inntekt for et syn om at kontrollregimet generelt ikke fungerer er likevel ikke riktig. Her har flere instanser oppdaget feilen, blant annet byggherren selv. Spørsmålet her er heller om partene i saken har gjort jobben sin. Det er i mange slike saker altfor lite fokus på hvordan aktørene, inklusive den kommunale saksbehandlingen, er fulgt slik blant annet SAKsforskriften sier. Blant annet skal ansvarlig søker søke inn prosjektet med en dekkende ansvarsprofil, også i grensesnittene mellom de ulike fag. Her har også kommunen et særskilt ansvar. Disse har nemlig et ansvar for å påse at ansvarsfordelingen fremgår av søknaden og senere blir fulgt opp.
I en sak som dette både kan og bør de forlange uavhengig kontroll, noe de slik saken blir presentert, ikke har gjort. At en arkitekt angivelig ikke har kompetanse til å prosjektere brannsikkerheten er helt korrekt oppfattet av Liebe, men kommune skal etter SAK påse at prosjektet er dekket med tilstrekkelig kompetanse og ansvar. Videre har brannsjefen en formell plikt etter plan- og bygningslovens § 108 å varsle kommunens bygningsmyndighet dersom de gjennom tilsyn eller annen besiktigelse finner forhold som strider mot plan- og bygningsloven, sier Skansen.
Skansen mener mange brannvesen fortsatt ikke har tatt inn over seg at politikerne ønsket et annet regime enn den gamle bygningskontrollen. Mange er motstridige til å se på hvordan de kan bidra til at regimet fungerer slik det er tenkt. Loven er absolutt innrettet godt nok dersom vi i både den offentlige og private delen av bransjen utnytter dens innhold, sier Skansen.
– Vi har fått et annet regime og det må brannsjefene forholde seg til. Gjør den jobben dere er satt til og bruk forskriftsverket. Og få kommunens byggesaksavdeling til å be om uavhengig kontroll av store prosjekter så vil feil fanges opp.
– Så vil jeg også spørre om alt faktisk var så bra med det gamle regimet? Vi ser i dag at vi må søke om nye byggesaker for å friskmelde mange gamle bygg for å få rettet opp feil.
– I dag har kommunene godt tilrettelagte tvangsmidler gjennom lovverket og de har også anledning til å frata foretakene ansvarsrett. Det er en langt bedre situasjon enn tidligere hvor byggekontrollører i mange tilfeller ikke deltok i det hele tatt i byggeprosessen. Gjennom PBL-reform i 1997 ble fokus satt på foretaksystemer og kvalitet. Dette har fungert og vi har oppnådd bedre brannsikkerhet i byggeprosjekter. Bransjen har blitt flinkere, men kan selvsagt bli enda mye flinkere, sier Skansen.
Svakhet i bransjen?
Brannteknisk prosjekterende og kontrollerende i saken med Mæla skole, COWI AS, har fått advarsel fra Statens Bygningstekniske Etat (BE). I begrunnelsen fra BE heter det at; ”Overtredelsen er av en slik karakter at den normalt ville medført tilbaketrekning av sentral godkjenning. Det er under sterk tvil at BE har valgt å gi foretaket en advarsel og ikke fatte vedtak om delvis tilbaketrekning”. Dette begrunnes med sakens alder og at COWI har skjerpet seg.
COWI, som er en stor aktør, har fått advarsel i denne saken. Tidligere har andre branntekniske rådgivningsfirmaer fått trukket tilbake sentral godkjenning på grunn av manglende dokumentasjon av branntekniske løsninger. Er det ikke et svakhetstegn i bransjen at store firmaer, som skal ha nødvendig kompetanse, gjør slike feil?
– Brannfaglig Organisasjon (BFO) har gjort innspill om at det bør innføres en annen godkjenningsordning i form av en sertifiseringsordning i tillegg til den sentrale ordningen. Jeg håper myndighetene ønsker å lytte til og fordype seg i dette innspillet. Dette tror vi vil gi bedre enda bedre kvalitet. Det er selvfølgelig ikke bra at store firmaer gjør grunnleggende feil, men man må ikke bruke dette som fasit for at kontrollregimet ikke fungerer, sier Skansen. Når det gjelder kritikken til BE om at de ikke har gode nok muligheter til å frata foretak ansvarsrett er dette etter min mening feil. Dog er det slik at BE vurderer, helt korrekt, konsekvensen og innholdet i en evt. Slik handling. De som tror foretak og forsåvidt alle andre i samfunnet ikke kommer til å begå feil, må nok dessverre tro om igjen. Det er likevel ikke sikkert at man oppnår noe ved å fjerne godkjenningen. Trolig har Cowi blitt vurdert ut fra sin størrelse og omfang og selvsagt også realitetene i selve saken. Normal oppleves Cowi som en aktør med høy kompetanse og jeg vil med referanse til ovennevnte anta at det finnes flere enn en «synder» i dette prosjektet.
Brannvesenet erfarer stadig at tilgjengeligheten for slokkemannskaper ikke er tatt hensyn til i prosjekteringsfasen. ”Glemmer” bransjen å ta kontakt med brannvesenet?
– Prosjekterende og brannvesen bør selvsagt ha dialog om tilgjengeligheten for slokkemannskaper. Det er det ingen tvil om. Men samtidig må brannvesenet klare å se helheten og sin egen begrensning, ikke bare isolert for eksempel oppstillingsplass for biler. Politikerne, arkitektene, eierne og innbyggerne ønsker utradisjonelle byggkonsepter og utforming. Dette er en del av utviklingen også. Da er det vår oppgave som prosjekterende å finne løsninger som ivaretar sikkerheten ut fra de funksjonelle og arkitektoniske ønsker og behov, men de er kanskje ikke det som brannvesenet tenker seg eller det som er opplistet i «kokebøkene». Hvis vi prosjekterer med mer forebyggende tiltak enn forskriften setter, så kan dette for eksempel kunne oppveie behovet for tilrettelegging for slokkemannskaper. Da er det viktigere med dialog slik at brannvesenet forstår de brannkonseptene som fremlegges og sørger for at prosessene er korrekte og er organisert med tilstrekkelig kontroll slik lovgiver har tenkt. Dette skaper økt kvalitet i bygg og positiv utvikling for bransjen inklusive de offentlige medspillerne, avslutter Skansen.
COMMENTS