I Mo i Rana har vi døgnkasernert vaktstyrke, og derfor tok det ikke lang tid før vi var i farta. Etter ca 10 minutter var førsteutrykningen på plass på branntomta. Det vi trodde skulle være en liten brann, viste seg å være stor røykutvikling i anlegget og en brann som utviklet seg fort. Etter OBBO’n (Observere, Bedømme, Beslutte, Ordre) ble det beordret full alarm, og alle ledige brannmannskaper i Rana ble kalt inn. Denne gangen resulterte dette i totalt 14 brannkonstaber og 2 befal. Av utstyr ble befalsbilen, begge brannbilene, lift på 28 meter, mannskapsbil og tankbil med 13 m3 vann benyttet under denne brannen.
Utfordringer ved innsats i et slikt objekt
Selve bygget er fra 60-tallet og består av en del grove innvendige betongkonstruksjoner og utvendig stålkonstruksjon. Innvendig er dette et ganske åpent bygg med spiraltrapper, leidere, betongdekke i ca fjerde etasje og store betongsiloer. Bygget virket uoversiktlig og det brant litt over alt i slanger og kabler.
Brannen var en krevende oppgave med mange røykdykkerinnsatser og jobbing fra lift. Det er dårlig brannventilasjon i bygget og høyden på bygget, ca 32 meter, gjør at taket ikke er lett tilgjengelig. Forholdene var vanskelige. Sikten i bygget var lik null og selv det infrarøde kameraet ble sotet ned og var vanskelig å bruke til tider. Brannen utviklet seg fort fra en liten brann til et inferno av svart gummirøyk og svært høy temperatur.
Branngassene og røyken ble trykket lenger og lenger ned i bygget, og det var betong som løsnet og falt ned på grunn av de høye temperaturene. Armering utvider seg mer enn betong ved temperaturøkning og resultatet blir at betongen utenfor armeringen ”skytes løs”.
Situasjonen var spent.
Den tykke røyken som veltet ut resulterte i andre utfordringer som evakuering av barnehage, stenging av vinduer på sykehjem og boliger samt stenging av ventilasjonsanlegg på sykehus. Informasjon kom raskt ut til media og på kommunens nettsider.
Suksesskriterier:
Vår evaluering tar for seg hva som kan gjøres for å forberede seg best mulig til innsats i slike og lignende objekter:
- Bra oppmøte på alarm – Det var ukedag og hadde nettopp vært vaktskifte. Det var nok et gunstig tidspunkt denne gangen. Totalt er vi 23 i utrykningsstyrken inklusiv 3 vikarer.
- Innsatsplan – Har man vært på ”bli kjent”-runde og gjort seg kjent i bygget på forhånd, samt utarbeidet innsatsplaner, vil det være færre usikkerheter under selve aksjonen.
- Tiltakskort – Slike hendelser er ikke hverdagen for så mange og da kan det være veldig nyttig med en huskelapp til bruk ved lignende hendelser.
- Mange i innsats flere plasser. I dette objektet var det litt brann over alt og derfor behov for mange røykdykkerlag.
- Bevertning – Det er nødvendig med tilførsel av energi ved lange innsatser. Har man tenkt på dette på forhånd, for eksempel ved medbrakte energibarer, turproviant eller andre produkter med mye energi, ja da slipper man å bruke ressurser på å skaffe dette underveis. Noen slike produkter med lang holdbarhet kan for eksempel plasseres i befalsbilen.
- Kommunikasjonen – spesielt viktig at den fungerer ved slike hendelser med mange mennesker involvert.
- IR-kamera – Nesten uunnværlig i slike uoversiktlige og røykfylte bygg.
- Skille tomme og fulle luftflasker – Skilt som viser hvor man legger tomme/fulle flasker.
- Kjentmann – kjentmann på bygget har en tendens til å være borte når du virkelig har bruk for han. Finn en plass hvor han får beskjed om å oppholde seg. Aktiviser han også gjerne med for eksempel å tegne plantegninger av bygget – merke av vanninntak, strømskap, rømningsveier, vegg- og takoppbygging osv.
- Sikkerheten til mannskapene – HMS/KS.
Til ettertanke
– Eldre bygg er ofte utbedret i årenes løp. Strøm til slike bygg kan ha flere kurser og da holder det ikke at man har tatt en kurs.
– Røykdykkere trenger hvile etter en innsats før den neste. For andre som er opptatt av at arbeidsplassen ikke skal forsvinne med røyken, kan det kanskje virke som om hvilende røykdykkere har gitt opp denne brannen. Vi bør være oppmerksom på at andre ikke har samme forståelse av hva som skjer.
– Rask evaluering i ettertid – Evaluering er gjennomført lokalt på brannstasjonen og sammen med bedriften som hurtigst mulig ønsker oppstart igjen. Under disse utbedringsarbeidene blir det trolig gjennomført en del flere og bedre forebyggende branntiltak hvis vi har deltatt sammen på en evaluering og skissert våre ønsker/behov/krav – for eksempel vannhus, røykluke, detektering osv.
Førsteutrykningen var tilbake i beredskap kl 13.15. Utover ettermiddagen jobbet to mann videre med skadebegrensning (RVR). Sivilforsvaret deltok også med en stor pumpe og fikk raskt vannet ut av kjelleren.
Det var driftsstans og vedlikeholdsarbeider som pågikk da brannen startet.
COMMENTS