Krav til 110-operatører
Kjensli mener 110-Forum og alle lederne for 110-sentraler ønsker reduserte kvalifikasjonskrav til fremtidens 110-operatører. Dette er en forståelse jeg på ingen måte kjenner igjen og heller ikke skjønner opphavet til. Det er riktig at det gjentatte ganger, og i forskjellige fora, har vært diskutert om dagens kvalifikasjonskrav er riktige, men at dette betyr en reduksjon fra dagens nivå er på ingen måte min intensjon. Tvert i mot, mener jeg kravene til en 110-operatør må skjerpes! Antall år du har vært i felt som brannmann eller kurs man har gjennomført ved NBSK, er derimot ikke eneste måleparameter, da jeg er helt sikker på at det finnes kompetanse utenfor brannmiljøet som kan komme oss til gode. Forutsetningen for dette er selvfølgelig å gi denne gruppen en tilleggsutdannelse innenfor brannfag, men det er ikke sikkert at det er formålstjenelig at disse driver inngående røykdykking, finberegner vannføring eller bruker dager på å dra og rulle slanger under grunnkurs og befalsutdanning trinn 1. Operatørene vi for fremtiden trenger i 110-miljøet må blant annet ha stor simultankapasitet, gode tastaturegenskaper, være søkende etter informasjon, være serviceinnstilt, ha en god porsjon empati, og ha en god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Dette er krav som de fleste av dagens brannmenn kan slite med å oppnå sånn uten videre, så kanskje det er lettere å gå andre veien?
Rekruttering og sentralenes organisering
Flere av dagens 110-sentraler er organisert som egne selvstendige virksomheter og dermed ikke direkte tilknyttet et brannvesen og/eller underlagt en brannsjef. I innslaget til Kjensli, mer enn antydes at dette er en direkte årsak til rekrutteringsproblemer i 110-miljøet. Siden Alarmsentral Brann Øst i 1997 ble opprettet med AS som organisasjonsform, har vi utviklet oss i en veldig selvstendig retning, med et styre og en administrasjon som kun har fokusert på 110-driften. Som en direkte konsekvens av dette, har vi kunnet utvikle 110-tjenesten, uten at dette har blitt ”forstyrret” av andre økonomiske relasjoner eller tjenesteområder. For å billedgjøre dette, har jeg aldri måtte velge mellom en reparasjon av et kjøretøy, eller et vedlikeholdstiltak på våre datasystemer. Med andre ord, rendyrket drift av 110!
At vår organisering har noen innvirkning på rekrutteringen er jeg bare delvis enig i, da dette kun gjelder de som kommer fra heltidsstyrker, med særaldersgrense og sovende vakt i ”sekken”. Dette er forhold vi ikke løser ”over natta”! Pensjonsforhold er en materie hvor dagens regler tolkes og praktiseres rimelig spenstig. Hva gjelder sovende vakt, så er dette vanskelig å kombinere med vår tjeneste (men her er vi jo enige).
Det som derimot kan synes undervurdert er alle de fantastiske deltids-branntjenestemenn og -kvinner vi har i Norge. Disse har en bakgrunn, arbeidserfaring og ikke minst arbeidsmoral som mange ganger går langt utenpå heltid. Når det er sagt, så har Alarmsentral Brann Øst AS operativt heltidstilsatte fra både hel og deltid. Dette har gitt oss et ”flerkulturelt”, stabilt og fantastisk operatørkorps med flotte og stolte medarbeidere.
Tjenesteplikt på 110 for opprykk
En ordning hvor man må ha tjenestegjort på 110-sentral, for å få stilling som utrykningsleder ved en heltidsstyrke, er jeg helt i mot av fire grunner;
- Du behøver ikke være egnet til 110-tjeneste, selv om du kan bli en fantastisk leder i felt.
- Du behøver ikke være egnet som leder i felt, selv om du er en fantastisk 110-operatør.
- En ordning som dette er svært kostnadsdrivende da du normalt trenger 1 – 1,5 års erfaring, før du kan levere 100 prosent på en 110-sentral.
- Dersom man skal unngå å søke dispensasjon fra kvalifikasjonskravene, blir en hver ordning med kort tjenestetid på 110, unødig belastende for undervisningskapasiteten.
Jeg skjønner argumentasjonen for slike ordninger, men er av den helt klare oppfatning at dette må være personell som settes inn i tilegg til den opprinnelige styrken og ikke istedenfor.
Utdannelsestilbudet vårt
Jeg må dessverre stille meg bak kritikken av Norges brannskole og må innrømme at øyebrynene kom litt høyere opp på pannen når jeg leste om brannskolen i ”Brannmannen”. Selv husker jeg ikke så mye av historien ved etableringen på Fjelldal, men etter å ha fulgt skolen de siste ti årene, er det ikke en overdrivelse, når man i beste fall hevder at undervisningen har en svært varierende kvalitet. Noe av dette går selvfølgelig på læreplaner etc. men masse av ansvaret må tilskrives skolens ledelse og ofte mangel på kvalifisert undervisningspersonell. Her er det følgelig 110- kursene jeg har best belegg for å mene noe og etter min oppfattelse har disse kvalitetsmessig forfalt kraftig de seneste årene. Men man skal ikke bare se til det som har vært, men faktisk bruke ”glasskula” hvor jeg i det minste glimter ett håp om nye lærerplaner, entusiastiske ansatte som kommer fra kurs, forskning i samarbeid med relevante miljøer, betydelig økt entusiasme fra skolen ved engasjement rundt Justissektoren kurs og øvelsessenter i Stavern (JKØ) og tilretteleggelse slik at man får rett personell på rett sted, enten det er nord eller sørpå. En ny lokaliseringsdebatt er ingen tjent med, fasilitetene rundt praktiske øvelser på Tjeldsund er bra, men oppegående ”avdelinger” i mer sentrale strøk må aksepteres fra skolen.
Operasjonssentral og flåtestyring
Kommunene er gjennom brannlovgivningen forpliktet til å ha en nødalarmeringssentral for å fylle behovet for mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene. De fleste av landets 110-sentraler er derfor av loven, i en litt annen setting enn politi og helse. 110-sentralen i Oslo er vel det man nærmest kan kalle en operasjonssentral, med ett ordreverk og en brannsjef. Dette gir oss to utfordringer:
- Den operative delen ved dette er som Kjensli sier en utfordring hva gjelder å sende nærmeste kvalifiserte ressurs ved en hendelse. Utenfor Oslo har vi dessverre noen administrative skiller som kalles kommunegrenser. Disse er førende for hvem som har ansvar for hendelser og dermed førende for vårt arbeid. Man har mange steder kommet langt med å få til samarbeidsavtaler som gir anledning til en tilnærmet flåtestyring, men er på ingen måte i land, da dette i stor grad handler om hvem som skal betale regninga. Særlig er dette tungt, når utrykningsbyrden av geografiske eller andre grunner blir skjevt fordelt. Det er som et skissert eksempel, ikke politisk vilje i Sarpsborg til å bære kostnadene for Halden.
For Østfold og Follo sin del, har vi nå en administrativ enighet om at vi skal utarbeide avtaler som sikrer 110-operatørene å praktisere full flåtestyring i akuttfasen ved hendelser. Men dette må ha en politisk forankring og slikt tar tid.
- Brann, politi og helse har relativt forskjellige innfallsvinkler ved rekruttering til yrket og dermed på mange måter litt forskjellige mennesketyper i tjeneste. Ser man på det som etter min mening er viktige kvalifikasjoner hos fremtidens 110-operatører, er jeg redd vi ville fått flere treff hos politi og helsepersonell enn fra brannfolk. Det blir derfor helt umulig å låse seg til felterfaringen og kurs ved NBSK og med andre ord håpløst å sammenlikne tjenestene etatene i mellom.
Dispensasjoner
Jeg har lang praktisk erfaring som 110-operatør, men begynner nok å bli ”sentraloperativ rusten” da mine hovedoppgaver er forbundet til den daglige driften, og gjennom dette sørge for best mulige operative resultater gjennom fantastiske medarbeidere. Dog må jeg innrømme at jeg ved neste ”inntak” mer enn vurderer å se på søknader som kommer fra personell med annen bakgrunn enn brann. Kanskje det finnes noen fra de øvrige etatene eller for eksempel forsvaret, som når lenger opp i forhold til våre krav enn brannfolket? Følgelig må jeg ut og søke dispensasjon fra kvalifikasjonskravene og som en direkte konsekvens av dette vil vi få testet ut teoriene. Jeg kan i denne sammenheng vise til flere sentraler jeg har besøkt i Storbritannia hvor det er over 90 prosent kvinnelige operatører, sivilt rekruttert. Disse er svært effektive og gjør en fantastisk jobb og kan sikkert trenes til å gi styrkene ute masse informasjon og råd hvis bare utdannelse og trening er tilrettelagt for dette. Men dette er ikke fasiten, bare et foreslått alternativ.
COMMENTS