”De frivillige” – IUA-aksjonens egentlige helter

Vestfold IUA ville i utgangspunktet ha opprettet stab i Tønsberg, men når det viste seg at det bare var en kommune som var berørt, flyttet de hele staben til Justissektorens kurs- og øvingssenter i Larvik kommune (JKØ). Det var i disse lokalene staben med leder av IUA Vestfold, brannsjef i Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) Per Olav Pettersen og leder operasjon Einar Flogeland i spissen tok imot ”Brannmannens” utsendte.

Stabsarbeid
– Vi har ikke hatt hovedfokus på å opprette en rendyrket EIS*-stab. Vi har tatt utgangspunkt i Kystverkets retningslinjer for organisasjonskart og planverk, men det skal understrekes at organisasjonen utviklet seg på veien, sier Flogeland.
Selv om de i utgangspunktet hadde en organisasjonsstruktur som var tilegnet IUA-aksjoner, har de gjort enkelte endringer underveis for å finjustere og tilpasse strukturen til å egne seg for nettopp denne aksjonen.

– I akuttfasen var vi organisert med én skadestedsleder land som ivaretok styringen av båter og mannskap for å ta opp olje i frifase samt ha direkte kontakt med Skadestedsleder sjø. I driftsfasen hvor det skulle arbeides både med strandsanering og spylelag med båter organiserte vi dette med en Innsatsleder land og en Skadestedsleder land som var likestilt. Disse to sammen med Fagleder strand, som inngår i Kystverkets strandsaneringsgruppe og leder operasjon, har fungert som en enhet som sammen har planlagt fremdriften av operasjonen. Innsatsleder land hadde ansvaret for organisering av strandsanering med de frivillige. Skadestedsleder land hadde ansvaret for spylelag med båter og kommunikasjon med Skadestedsleder sjø. Fagleder strand hadde ansvaret for oppfølging av arbeidsordre fra Kystverket samt kvalitetssikring av arbeidet ute i hver posisjon samt godkjennelse av ferdigstilte arbeider. Dette har etter vår mening fungert meget godt i vårt aksjonsområde”, sier Flogeland.

De innrømmer at de har en mer tilpasset beredskapsplan i dag enn før Full City gikk på grunn 31. juli. 
– I dag fungerer dette meget godt med driftsorganisasjon på inntil 200 mannskaper totalt. Med denne organisasjonen kunne vi økt antallet ytterligere uten problemer, men den er satt i forhold til målsettingen. Staben har bestått av fra noen titalls personer i akuttfasen til 5-7 personer i driftsfasen.

HMS
– Vi har av naturlige årsaker et stort fokus på HMS, sier Flogeland. Dette er en viktig og naturlig del av opplæringen og ikke minst den daglige drift. Vår egen HMS-ansvarlig, Finn-Arne Bratteli, har hatt et tett samarbeid med kommunens HMS-ansvarlig og Kystverket.
Kystverkets retningslinjer og krav til HMS er lagt til grunn. 
– Tidlig bestemte vi oss for å benytte brannmannskaper som lagledere for å lede strandsaneringslagene med de frivillige og som mannskap på spylelag. Vi betrakter arbeider på spylelag som mest risikoutsatt, derfor har vi kun benyttet brannmannskaper og mannskaper fra Kystverkets Depotstyrker på spylelagene. Dette er en av flere felt der vi ser at man bør inneha spesialkompetanse både om det rent faglige, men også med hensyn til egen sikkerhet, fortsetter Flogeland.

Leder operasjon Einar Flogeland (til venstre) og aksjonsleder, brannsjef Per Olav Pettersen kan smile og slippe skuldrene ned vel vitende om at oppgaven på lang vei er løst og at de nå har opparbeidet seg en verdifull erfaring å ta med seg videre

Frivillige
– Vi har fra aksjonen startet og fram til nå benyttet oss av ca. 190 frivillige, sier Flogeland. I akuttfasen benyttet vi et større antall mannkaper fra Sivilforsvarets FIG*-grupper. Blant annet benyttet vi distriktssjef i Sivilforsvaret i Vestfold, Berit Reppesgård, som leder for ressurs og logistikk. Vi har kun benyttet oss av Heimevernet for å bistå med noen telt. Depotstyrken til Kystverket har også vært en stor og viktig ressurs. Hvert strandsaneringslag består av 20-25 personer med en brannmann som lagleder og på det meste har vi vært oppe i seks lag som har blitt postert ut samtidig. Ved behov har vi splittet opp disse.

De frivillige har naturlig nok behov for opplæring og IUA Vestfold har derfor utviklet et halvdagskurs som innebefatter både HMS og generell kunnskap om strandsanering. 
– Også brannfolk skal gjennom det samme kurset og vi har som målsetning at alle i beredskapsstyrken i Vestfold skal gjennomføre dette, sier Flogeland. Alle de frivillige er midlertidig ansatt i Larvik kommune og fått lønn som fagarbeidere med ti års ansiennitet. Gjennom ansettelse er forsikringer og andre forhold også ivaretatt.

Vel vitende om at aksjonen ville ta tid ønsket de å ”normalisere” arbeidssituasjonen til de frivillige i størst mulig grad. 
– Vi tok utgangspunkt i arbeidsmiljøloven og innførte blant annet ni-timers dager med fri i helgene. Miljø er et stikkord under slike aksjoner, men et godt arbeidsmiljø er minst like viktig og noe vi har hatt stort fokus på. Det skal ikke så mye til, man kan glede mange når man serverer boller og kaffe ute i posisjonene og kake på fredagene. Uten frivillige i det omfanget vi har driftet hadde det ikke vært mulig å bli tilnærmet ferdig med strandsaneringen før høststormer og vinteren setter inn, sier Flogeland.

Sammensveiset gjeng
De frivillige består av personer med svært så ulik bakgrunn og utgangspunkt. 
– Vi har alt i fra advokater til besøkende sesongarbeidere av begge kjønn, med aldersmessig sprang fra 18-åringer til en på 84 år. Noen kommer fra nærmiljøet og andre fra fjerne himmelstrøk, men felles for dem alle er at de er positivt innstilt og at de gjør en kjempejobb. Vi har rekruttert fra NAV, lokale foreninger og fra norskskolen i Larvik, som er en skole for voksne innvandrere, flyktninger og asylsøkere.

Fremmedspråklige medarbeidere representerer selvsagt visse utfordringer med hensyn til opplæring og informasjon, men også dette har vært uproblematisk. 
– Vi kan med hånden på hjertet si at våre erfaringer med de frivillige har vært udelt positive. De frivillige er varslet om at deres arbeid vil være avsluttet rundt 1. oktober, noe som har skapt en noe nedtrykt stemning for de frivillige har blitt en sammensveiset gjeng på tvers av språk og kulturforskjeller, sier Flogeland.

For å følge spillereglene i arbeidslivet vil de få et skriftlig varsel om når arbeidet opphører. 
– IUA Vestfold og Larvik kommune vil understreke at opprydningsarbeidet ikke hadde vært mulig uten de frivillige og deres innsats. Det er disse personene som er oljens egentlige helter, og som både fastboende, hyttefolk og andre brukere av området, neste sommer bør sende en varm takk når de igjen kan bruke strender, holmer og skjær, sier Flogeland.

Informasjon
– Vi har ligget lavt i terrenget med hensyn til media og har avholdt kun to pressekonferanser, fortsetter Flogeland. Det er nok IUA Telemark, som har tatt den verste støyten på det feltet, noe som har ført til at vi i stor grad har fått arbeidsro. Vi har hatt fokus på å informere kommuner, velforeninger, hytteeiere osv på best mulig måte.  Det er for eksempel flere campingplasser i området der informasjonsbehovet var veldig stort. Det betyr mye når en uniformert brannmann stiller opp og informerer om hendelsen og arbeidet videre.

Samarbeid
– Under en slik aksjon er evnen til å samarbeidet selvfølgelig avgjørende og spennvidden av samarbeidspartnere er utrolig stort” sier aksjonsleder Per Olav Pettersen. Kystverket en naturlig samarbeidspartner, men vi må understreke at vi har hatt et godt og tett samarbeid med Larvik kommune med ordfører, teknisk etat og havnevesenet i spissen. Disse har gjort en kjempejobb og spesielt har ordføreren vist et voldsomt engasjement noe som er verdt sin vekt i gull. Kyststripa vår er kronglete med viker, strender holmer og skjær og derfor har samarbeidet med personer med lokalkunnskap også vært avgjørende. Det har vært et stort lokalt engasjement og en slik aksjon har en positiv virkning på nærmiljøet. Videre har det vært viktig å samarbeide med etater, organisasjoner og mennesker med spesialkompetanse innen miljø, arkeologi, geologi, fornminner osv.

Erfaringer
– Det er ingen tvil om at vi har lært veldig mye i løpet av denne aksjonen og læringskurven har vært kort og bratt, fortsetter Pettersen. En viktig erfaring er at det er akuttfasen som vil være mest krevende med hensyn til faglig kunnskap, organisering og sikkerhet. Vi vil, under fremtidige øvelser ha stort fokus på dette basert på de erfaringene vi nå har tilegnet oss. Videre så vi ha stort fokus på hendelser som kan oppstå på fjorden når vi utarbeider ROS- analyser. Vi må ikke glemme at Full City-havariet tross alt var en ”liten” hendelse. Når man ser på hva som blir fraktet på fjorden vår er potensialet for en adskillig større hendelse så absolutt tilstede. I tillegg har vi Esso-raffineriet på Slagentangen som i dag behandler 5,6 millioner tonn petroleum per år. Under Full City-aksjonen oppsto det et mindre uhell som førte til et utslipp på Esso-raffineriet, noe vi løste med bruk av utarbeidet HMS-system og mannskap fra driftsorganisasjonen i Full City. Det hadde vi ikke kunnet uten de erfaringene vi nå har opparbeidet oss, avslutter Pettersen.