Yrkesutdanning for brannkonstabel

HomeDiverse

Yrkesutdanning for brannkonstabel

I forrige nummer av ”Brannmannen” skrev jeg om den nye redningsrelaterte delen i grunnkurset. I den andre og siste delen vil jeg kort beskrive resterende innhold i læreplanen.

Innhold i del A

( i læreplanen) Mellommenneskelige forhold mv. 
Denne delen i læreplanen tar for seg organiseringen i brannvesenet, HMS, menneskets adferd i stressituasjoner og faget ”bevisstgjøring om seg selv som kollega og medarbeider”.

Det sistnevnte faget skal få elevene til å stille spørsmål ved sin egen måte å opptre på som medarbeider og kollega samt at det legges vekt på ”team arbeid”. Faget kommer helt i starten på utdanningen som et ledd i å bli kjent med hverandre og for å legge en del premisser for et ”samliv” i 8 uker.

I faget menneskets adferd i stressituasjoner, er hovedmomentene at elevene skal lære hvordan man bla. skal kunne registrere egne stressreaksjoner og de skal kjenne til hvordan uhensiktsmessig adferd i akuttsituasjoner kan forebygges m.m.
Dette er viktige fag som setter fokus på deg som bidragsyter i laget, og hvordan du skal mestre de vanskelige opplevelser som man kommer opp i når man jobber i brann- og redningsvesenet.

Innhold i del B:

Brannfaglige emner er den modulen med flest timer, skolen har flere mål som vi ønsker å oppnå gjennom fagene i denne modulen. 
På den ene siden skal vi gi elevene den teoretiske ballasten de trenger, samt gjennomføre øvelser som har relevans til teoriundervisningen.
På den andre siden ønsker vi så tidlig i kurset som mulig, gjennom de praktiske øvelsene, å ”drille” inn lagene slik at de får en god lagfølelse og vise elevene at; skal det fungere på skadestedet må innøvde rutiner og prosedyrer være på plass.

Lagene får selv ansvar for å jobbe inn rutiner i laget ut i fra HMS, forskrifter, veiledninger m.m.

Brannfysikk og brannkjemi anser jeg som et av de viktigste fagene i brannmannsutdanningen, det var derfor viktig at vi gjennom økt lengde på utdanningen får jobbe mer med dette faget.
Brannfysikk og kjemi ligger i bunn for forståelsen av mange fag som omhandler slokkemidler, ventilering, farlig gods og ikke minst taktikk.

Innhold i del D:

Røykdykkerkurset er nå lagt inn i den nye yrkesutdanningen til brannkonstabel. I det første kurset var det elever som nettopp hadde gjennomført røykdykkerkurest før de kom på grunnkurs. Dette medførte en del spørsmål om man kunne slippe denne delen osv., noe som ikke er mulig. Det vil alltid være noen som faller mellom to stoler når noe nytt innføres.

I den nye timeplanen er  røykdykkerdelen integrert på den måten at man får det opprinnelige 14 dagers røykdykkerkurset spredt ut over de 8 ukene med noen intensive perioder og ikke minst gjennom samøvelsene med Beredskapstrinn II som er lærerikt. (bilde 4 røykdykking)

Innhold i del E:

På samme måte som røykdykkingen, er også grunnkurs kjemikalievern lagt inn som en modul i grunnkurset. 
Målet er at elevene skal få gode kunnskaper om grunnleggende fysiske og kjemiske begreper, prosesser og terminologi, som et faglig grunnlag for å forstå hvordan farlig gods oppfører seg alene og sammen med andre stoffer, og for å kunne forstå og benytte aktuelle oppslagsverk.

Farlig gods ”verdenen” er omfattende, og det er ikke så lett å forstå alt med en gang. Derfor prøver vi å være flinke med å lage øvelser som synliggjør teorien. 
Et av de viktige målene er å få elevene til å forstå den strukturelle organiseringen på et farlig gods skadested, samt ulike fremgangsmåter for å takle ulike stoffer.

Dette gjør at evalueringsdelen blir vel så viktig som gjennomføringen. Til enkelte øvelser blir det hensiktsmessig å ha god repetisjon fra teorien i evalueringen.

For brannkonstabelen er det viktig å kunne utføre teknikken rett, altså bruke utstyret riktig. Derfor prøver vi under kjemikaliedykkingen å ha mye fokus på hvilket utstyr som er riktig å bruke, og hvilke teknikker som må brukes mot uhell/stoff som vil være de mest sannsynlige å komme bort i.

I kjemikaliedelen finner vi to nye fag, ABC – stridsmidler og miljølære. 
Elevene får en innføring i ABC – stridsmidler som skal gi dem grunnleggende kunnskaper om hva som er viktig å fokusere på i et gitt tilfelle.
På beredskapstrinn I vil det bli lagt større vekt på dette emnet med lederskap som hovedmål.

Faget miljølære skal gi elevene grunnleggende kunnskaper om systemer og systemprosesser i naturen. Hvordan miljøet vil reagere hvis større mengder kjemikalie- og farlig gods lekker ut både på kort og lang sikt.

8 uker på brannskolen

Et spenningsmoment for oss som skulle lede kurset gjennom 8 hele uker var; ville motivasjonen til elevene vare så lenge?
Selv om de fleste hadde to eller flere hjemreiser, registrerte vi fallende motivasjon når vi nærmet oss den siste uken. Tanken om at man snart skulle reise hjem var en faktor, og det at gutta var blitt meget godt samkjørt og dyktig i de innsatsøvelsene vi gjennomførte mange av mot slutten, gjorde det vanskelig å gi dem store nok utfordringer.

Dette tok jeg som et positivt signal om at vi hadde lykkes i å nå de målene vi satte oss før vi startet, nemlig å gi innsatspersonellet nødvendig kompetanse slik at disse skal kunne yte innsats uavhengig av type ulykker.

Da vil jeg til slutt takke gutta fra det første 8 ukers grunnkurs for god innsats og godt humør, og samtidig ønske nye elever velkommen til Norges brannskole.

 

Publisert: 03-05-2004

COMMENTS