Målet for frigjøringsarbeidet er at pasienten skal behandles, frigjøres, klargjøres for transport og tranporteres til sykehus uten at tilstanden forverres – fortrinnsvis skal den forbedres. I dagens situasjon opplever en av fire pasienter forverring i denne prosessen, uten at dette skal knyttes til konkrete ledd i redningskjeden. Ut fra dette er det ikke mulig å skille skarpt mellom det tekniske arbeidet og ivaretakelse av pasienten. Alle – også de som frigjør må primært tenke på pasienten.
Forberedelse
På samme måte som ved utrykning til brann, bør hvert av brannmannskapenes oppgaver på et veitrafikkulykkessted være definert på forhånd. Dette er viktig slik at alle funksjoner blir ivaretatt og at man unngår misforståelser. Oppsettet med befal, sikringsmannskap – fortrinnsvis én person for ivaretakelse av brannsikkerheten og én for øvrige sikringsoppgaver for pasient og personell, et mannskap for tilrettelegging av verktøy og utstyr og betjening av brannpumpe, samt to verktøyoperatører bør forsøkes tilpasset i egen utrykningsorganisasjon. Dette ble i likhet med andre forberedende tiltak omhandlet i forrige artikkel.
Verktøy og utstyr
Utstyrsoppsett for frigjøringsarbeid på bil kan være som følger:
– Redningshydraulisk verktøy bestående av spreder, saks og skyvesylinder(e) med anleggsblokk.
– Trykkluftdrevne løfteputer. Diverse skolingsutstyr.
– Ruteknuser (automatkjørner).
– Sag for laminerte sikkerhetsvinduer. Kniv for kutting av bilbelter og lignende.
– Komplett verktøykasse.
– Beskyttelse for pasient og hjelper. Plastpresenning for kontinuerlig beskyttelse og for eksempel plastplate for ekstra beskyttelse ved knusing av vindu og lignende.
– Beskyttelsesutstyr for vern mot skarpe kanter på bilkarosseriet.
Stabilisering
Bevegelser i det skadede kjøretøyet bør unngås. Først og fremst gjelder det å sikre et kjøretøy som kan rulle eller skli videre fra den posisjon det har etter ulykken (se forrige artikkel). Deretter er det viktig å sikre mot uønskede bevegelser under frigjøringsarbeidet.
Bil på hjulene-
* Legg skolinger under bilens kanaler, i forkant av bakhjulene og i bakkant av «A» stolpen’. Dette for å hindre bevegelser i bilens fjæring og dekk under arbeidet. Til dette benyttes prefabrikkerte skolinger, kiler eller trappeskolinger. Alternativt kan man skjære til skolinger av egnet treverk etter egne behov.
– Bilens dekk kan, etter at skolingen er fullført, punktenes slik at bilen «setter» seg ned på skolingene.
– Stabiliteten må kontinuerlig overvåkes av sikringsmannskapet under frigjøringsarbeidet, da bilens bærende konstruksjoner vil forandre seg ved bruk av verktøy.
Bil på siden:
* Dette er en svært ustabil posisjon som krever stabilisering mot å velte over på taket så vel som over på hjulene. Til dette kan det benyttes vinsj, stropper, slepetau og lignende forankret til stabile objekter, eller skolinger og kiler mellom bilen og underlaget. På bilens underside kan det brukes en stokk eller lignende til å danne en trekant mellom bilens underside, underlaget og stokken. Stokken kan igjen gjøres fast til bilens understell med en jekkestropp eller lig- nende.
Bil på taket:
I den grad ikke bilens tak og takstolper er trykket inn ved ulykken, kan dette skje under frigjøringsarbeidet, og da spesielt ved klipping av A, B eller C stolpene. Her vil det være viktig å skole foran og bak på bilen før arbeidet starte r.
– Friksjonen mellom bilens tak og underlaget spesielt ved snø og is kan være svært lav. Dette må man ta hensyn til ved stabilisering.
Tilgang
Frigjøringsarbeidet innledes alltid ved å skape tilgang til pasienten, for å komme til, oppnå kontakt med og få kontroll med pasientens vitale funksjoner. Å skaffe ambulansepersonell tilgang inn i bilen for å starte behandling er viktig. Dette kan skje ved:
Dører:
En eller flere dører vil ofte være blokkert, eller på grunn av kollisjonen ikke være mulig å åpne uten verktøy. Prøv alle tilgjengelige dører. Vær oppmerksom på at låsingen, eventuelt sentrallås, kan ha blitt aktivisert. Ofte vil ett eller flere vinduer være knust etter kollisjonen slik at man kan komme til innvendige låseknapper. På en dør som ikke lar seg åpne kan man forsøke å bruke innvendig og utvendig døråpner samtidig.
Bruk av verktøy.
Bruk sprederen som tang eller et brekkjern til å bøye dørens fals for å skape en åpning inn mot dørlåsen. Sett sprederen på plass nær dørlåsen, bruk den med korte bevegelser, sørg for godt feste og skift tak ofte. Dette hindrer at dørens indre og ytre del separeres og sikrer at sprederens krefter konsentreres på ønsket sted. Målet er at dørlåsen eller dens motstykke i dørkarmen skal ryke. Samme metode benyttes på hengslene fra innsiden eller utsiden for demontering av døren. Dørhengslene kan også klippes over med den hydrauliske saksen, men her må man være oppmerksom på at hengslene som oftest er kraftig dimensjonert slik at det kan være fare for særskilt slitasje på saksens skjæreegg.
Vinduer
.
Dersom ingen av dørene lar seg åpne uten bruk av verktøy, og alle vinduer er hele, er raskeste vei inn til pasienten være å knuse ett eller flere vinduer. Dette gjøres enklest ved å bruke en automatkjørner (ruteknuser på størrelse med en kulepenn) eller en nødhammer. Start lengst vekk fra pasienten. Side- og bakvinduer er normalt av enkelt herdet glass som lar seg knuse. Frontvinduer, og på enkelte biler bakvinduer, er tolags laminert og lar seg ikke knuse på denne måten. Fjern eventuell gummilist med resterende glassbiter og legg en beskyttelse over kanten før ambulansepersonellet entrer bilen. Det finnes også mer raffinerte måter å fjerne et vindu på, som for eksempel å legge på karosseritape eller spraye på kontaktlim for å kunne knuse vinduet og ta det ut i en del. Men her må tidsbruken vurderes opp mot nytten. Noe man ofte opplever ved bruk av spreder for åpning av dør, er at vinduet knuser ukontrollert under arbeidet på grunn av spenninger som oppstår. Dette kan unngås dersom det er mulig å sveive vinduet nesten ned og knuse vinduet kontrollert inne i døren. Uansett bør en kontrollert knusing av vinduene før tilgang og frigjøring påbegynnes, dersom det er en mulighet for at disse kan bli knust ukontrollert under arbeidet. Det er også viktig å merke seg at noen biler leveres med laminerte (uknuselige) sidevinduer.
Bilbelter
.
Frigjør låsen eller skjær av beitet. Dette er spesielt viktig på biler med kollisjons- puter som ikke er løst ut ved kollisjonen, da bilbeltet vil bli forkortet med opp til 10 cm. dersom systemet skulle
løse ut under frigjøringen. Se for øvrig eget avsnitt om kollisjonsputer.
Bilens sikkerhetsutstyr
Foruten innebygget sikkerhet i moderne bilers karosseri med energiabsorberende front og hekk og forsterket kupé er en stor del av dagens bilpark utstyrt med kollisjonsputer og beltestrammer.
Ved en kollisjon aktiveres sikkerhetssystemet. Sensorer kjenner bilens retardasjon, og gir signaler til styreenheten. Kollisjonsputene blåses opp, samtidig som beltestrammerene aktiviseres og reduserer kroppens bevegelse fremover. Eventuelle sidekollisjonsputer for beskyttelse av hode og overkropp, aktiviseres kun ved kollisjon fra siden. Blant redningspersonell råder det ulike oppfatninger om hvordan man skal forholde seg etter kollisjoner hvor disse sikkerhetsinnretningene ikke har løst ut. Dokumenterte forsøk i Sverige og Tyskland har vist at muligheten for utilsiktet utløsning av kollisjonsputene under redningsarbeid er svært liten. I disse forsøkene har man i tillegg provosert frem utløsning uten å få dette til. Så lenge forsiktighetsreglene følges bør ikke en slik situasjon påvirke skadestedsarbeidet. Dette er forhold som redningspersonellet ganske enkelt må forholde seg til.
Utløste kollisjonsputer
Kollisjonsputer og beitestrammere skal holde igjen fører og passasjer og beskytte og dempe kontakten med karosseriets innside. Kollisjonens retning og bilens hastighet er kriterier som bestemmer om systemet løser ut eller ikke. I de fleste kollisjoner med personskade vil kriteriene for utløsning av systemet være oppfylt. Det som da er viktig er å løse ut eller skjære over bilbeltet, verne pasienten mot høy temperatur fra kollisjonsputenes basepunkt samt at gassen fra putenes forbrenning kan virke etsende på fuktige deler av kroppen, og da spesielt øynene kan være påkrevet.
Ikke utløste kollisjonsputer
I sjeldne tilfeller, kollisjoner med personskade og ikke utløste kollisjonsputer:
– Koble fra bilens batteri. Minuspolen først men for størst mulig sikkerhet også plusspolen.
Systemet styres elektrisk og det har en kondensator som det tar noe tid å lade ut. Denne utladningen tar fra noen sekunder til minutter. Generelt vil de fleste systemer være strømløse innen få minutter, men enkelte modeller trenger helt opp til 20 – 30 minutter. Det er viktig å merke seg at en del bilmodeller utstyres med to batterier. Batteriets plassering varierer også, fra motorrom, koffertrom, til under seter og gulv.
– Løs ut eller skjær over bilbeltet. Dersom beitestrammeren løser ut vil den stramme bilbeltet opp mot ti centimeter med de følger det kan få for pasienten.
– Beskytt fører/passasjer mot eventuell utløsning av kollisjonsputer. Trekk om mulig setet og seteryggen forsiktig bakover og derved bort fra kollisjonsputens ekspansjonsområde. Bruk eventuelt tilgjengelig sikringsutstyr for kollisjonspute, som vil holde igjen puten ved en utløsning.
– Dekk til fører/passasjer. Forbered våkne pasienter på at puten kan løse ut og at dette i så fall vil medføre et kraftig smell.
– Redningspersonell bør i størst mulig grad holde seg vekk fra kollisjonsputens ekspansjonsområde. Den som er hos pasienten bør sitte bak eller ved siden.
– Benytt tilgjengelig personlig verneutstyr.
– Forsøk å finne alternativer til å skjære, klippe eller lignende direkte mot systemets komponenter. Spesielt gjelder dette rattstammen, «B»-stolpen og kardantunnelen.
Unngå forsøk på demontering av systemets komponenter uten faglig bakgrunn for
dette.
Drivstoffet
Drivstoffet som får putene til å ekspandere i løpet av noen hundredels sekunder, aktiviseres ved elektrisk tenning. Høy temperatur og gassutvikling kan, som nevnt, medføre ulemper. Så lenge redningspersonellet er klar over disse forholdene bør det ikke by på problemer. Det finnes også sidekollisjonsputer som drives av ladede trykkbeholdere. Punktering av disse beholderene byr ikke på problemer så lenge arbeidet er sikret på vanlig måte. Brannforsøk på Volvo og Saab gjort i regi av Råddningsverket i Sverige har vist at kollisjonsputene løser ut ved en temperatur på ca. 2000 C, men at dette skjer på en udramatisk måte.
Ingen dramatikk
Som tidligere nevnt bør ikke en kollisjonsskadet bil med ikke utløst sikkerhetssystem, by på problemer for redningspersonellet. Dette er naturlig nok nytt for noen, men dersom arbeidet sikres skal pasienten få samme eller bedre «service» som tidligere.
A-stolpe: Stolpen på hver side av frontvinduet. B-stolpe: Midtstolpen, bakkant av fremre dører. C-stolpe: Stolpen på hver side av bakvinduet.
Åpning av dør med spreder. Lag en åpning mellom dør og ramme med sprederen, et brekkjern eller lignende.
Plasser sprederen i åpningen i nærheten av dørlåsen, og la den jobbe til man finner et bedre utgangspunkt. Kjør sprederen sammen og skift tak. På denne måten konsentreres kreftene på dørlåsen. Samme metode benyttes på hengslene ved total fjerning av døren.
Kollisjonsputer eller ikke? Eksempel på identifisering av bil med kollisjonsputer.
Publisert: 05-01-2000
COMMENTS