Bakgrunn for seminaret er behovet for å belyse temaet om at brannkonstabler utsettes for en rekke farlige kjemikalier når vi går i innsats i tett brannrøyk for å slukke brann eller begrense skadeverdien av farlig gods eller farlige stoffer. Disse farlige kjemikaliene fester seg til huden vår under innsats og tas opp i blodbanen og fraktes rundt i kroppen med blodomløpet inntil sentrale og vitale organer. De ulike stoffene har ulik virkningsgrad på kroppen vår, men den salige cocktailen av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, formaldehyd, benzedrine, arsenikk, asbest, klorider, sot, tjære og olje er noen av de stoffene vi utsettes mest for. Brannmenn mot Kreft mener at brannkonstabler er i en utsatt posisjon og viser til at flere kolleger som opplever å få kreft i ulike former.
Hensikt
Ved å belyse dette temaet har man nå fått målrettet fokus fra flere hold for å forske på fenomenet om det er en årsakssammenheng mellom yrkesrelatert risiko for å jobbe med kreftfremkallende stoffer og hvorvidt dette påvirker sjansen for å få kreft. Brannmenn mot Kreft håper på at forskningsprosjektet som er satt i gang, vil konkludere med at det er en årsakssammenheng for på den måten å kunne skape en presedens som tilsier at kreft skal regnes som en yrkesskade for brannmenn.
Tema
Flere av foredragene tok for seg hvordan man jobber opp mot dette temaet i andre land, og kanskje spesielt i nabolandene våre. I tillegg ble det presentert hvordan det videre forskningsarbeidet skal pågå i tiden fremover.
Forskningsprosjektet som nå settes i gang, har en fremdriftsplan som noe vagt ble presentert med en formålsstruktur bestående av suksessive målsetninger over en fireårsperiode. Statens arbeidsmiljøinstitutt presenterte en fremdriftsplan som viste til en pilotstudie som iverksettes allerede nå til høsten, og med en etterfølgende hovedstudie som skal foregå i 2018. Videre blir det gjort analysestudier av de resultatene som kommer frem i 2019, noe som sannsynliggjør et konkluderende resultat i år 2020.
Prosjektet vil fokusere på enkelte grupperinger i et representativt utvalg, samtidig som de vil forsøke å måle ulike verdier av kjemikalier i blodomløpet hos brannfolk som har vært i innsats ved at de for eksempel tar stikkprøver før og direkte etter øvelsesdykk.
Bidragsytere til prosjektet
Forskningsprosjektet har fått økonomisk støtte fra en rekke hold på til sammen 3.350.000 kroner. Listen over bidragsytere består av Gjensidigestiftelsen, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Fagforbundet, Kreftforeningen, Arbeidstilsynet, Brannmenn mot Kreft, Tidsskriftet Brannmannen/Oslo brannkorpsforening og diverse aktører fra innsamlingsaksjon.
Veien fremover for vår virksomhet
Flere brannvesen har nå begynt å øve mer og mer i kontrollerte omgivelser hvor det fyres med rentbrennende gasser i øvelseshus, og hvor man kan styre brannutvikling ut fra et kontrollrom med styrepanel. På den måten kan man kjøre øvelser basert på tiltak som gjøres av innsatspersonell underveis.
Ved å fyre med rentbrennende gasser vil man få bukt med de røyktette omgivelsene som man til vanlig får av fyring med ved- og oljeprodukter. Dette bidrar ikke bare til å spare oss som innsatspersonell fra farlige kjemikalier, men det vil også kunne bidra sterkt i forhold til miljøhensyn. Ved å spare miljøet i størst mulig grad, øker man også potensialet for at man kan øve uten å tenke på lokale utslippsforbud.
Nødvendig med nye rutiner
Trøndelag og Asker og Bærum er to gode eksempler på brannvesen som har tatt dette på alvor og som har gjort investeringer i slike rentbrennende øvelseshus.
Andre tiltak som bør vies spesielt fokus er rutiner og prosedyrer ved brannslukking. Hvilke tiltak iverksettes først? Er det bestandig nødvendig med offensiv slukkeinnsats hvor røykdykkere går inn i brannrommet, eller kan det være at vi kan bli flinkere til å begrense/hindre brannens utvikling med andre tiltak før vi tar oss inn i tett brannrøyk? Videre må det fokuseres enda nøyere på skift og vask av røykutsatt tøy. Ikke bare jakke og bukse, men også sko og underbekledning. Kan man også få til egne lukkede ”skitne soner” på brannbilene hvor branntøy oppbevares på vei tilbake fra innsats? Kan det være fornuftig å ha en vane av å ta på seg engangs plasthansker under røykdykkerhanskene våre? Enkelte mener de er engstelige for at plasten skal smelte inn i huden, men da bør man først se nærmere på ved hvilken temperatur plasten smelter.
Medlemmer
Brannmenn mot Kreft er en liten organisasjon med ca. 600 medlemmer. De har fått til svært mye i løpet av kort tid, og de setter vår helse på agendaen i viktige fora for å fremme våre rettigheter som arbeidstakere. I Norge er det ca. 12.000 ansatte innen brannvesenet. Det vil si at medlemstallet i Brannmenn mot Kreft gjenspeiler kun 5 prosent av alle ansatte. Vi har med andre ord en jobb å gjøre. Vi har et ansvar om å bidra inn i denne kampen. Medlemskontingenten kan betales på Brannmenn mot Krefts egne hjemmesider, www.brannmennmotkreft.no
Gå og meld deg inn, for ditt og kollegers eget beste!
COMMENTS