BRANNEVALUERING GIR VIKTIG KUNNSKAP 

Evaluering av hendelser og øvelser kom inn som forskriftskrav i 2021. Kravet er at brann- og redningsvesen skal identifisere læringspunkter fra hendelser og dokumentere hvordan disse implementeres i organisasjonen. Endel av dette er brannevaluering som Oslo Brann- og redningsetat (OBRE) har arbeidet med i flere år.  

Lars Brenden, 
Brann & Redning 

Frode Michaelsen er fagansvarlig brannevaluering i OBRE. Michaelsen er utdannet bygningsingeniør og har arbeidet med forebyggende oppgaver i mange år i OBRE. Nå er han en del av den nyopprettede avdeling Stab i OBRE som skal understøtte hele etaten med godt kunnskapsgrunnlag.   

 Vi spurte Michaelsen om hva som ligger i begrepet brannevaluering og hva er formålet? 

• Formålet er å lære av hendelser for å avdekke hva som gikk bra eller hva som gjorde at det ikke gikk bra. Var det tidlig varsling som gjorde at brannen ikke fikk utvikle seg eller var det et menneskelig eller teknisk tiltak som stoppet brannutviklingen? Hadde beredskap riktig situasjonsforståelse og relevant kunnskap? Hadde man det rette utstyret til å håndtere hendelsen? Dette er nyttig og viktig kunnskap som kan være med på å forhindre nye branner og alvorlige konsekvenser, sier Michaelsen.   

Brannevalueringsgruppa i OBRE består av syv personer. Disse jobber til daglig med ulike oppgaver i etaten. 

• Gruppa består av personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Vi har feier, branningeniør, folk med byggteknisk utdanning og med beredskapsbakgrunn. I tillegg har flere av oss brannetterforskningskurs fra Politihøgskolen eller liknende. I sum gir dette en bredde som er viktig når vi skal vurdere en hendelse.  

SØKER BREDT ETTER INFORMASJON 

Arbeidet med brannevaluering innebærer mange oppgaver for å kunne danne seg et best mulig bilde av hendelsen. Datainnsamling fra BRIS og logger er det første skrittet. 

• Loggene sjekkes daglig for å vurdere om det kan være relevante læringspunkter ved en hendelse. Her får vi mye informasjon, men samtidig ønsker vi enda mer om hendelsen. Derfor søker vi bredt etter mer informasjon. Det kan være tiltak som ble gjort før brannvesenet kom fram eller observasjoner som endrer vår forståelse av hendelsen. Noen ganger kan det virke som en mindre brann med liten potensiale, men så får vi informasjon fra privat personer som sier at røyken var tett, men at de luftet ut eller gjorde andre tiltak. Marginene kan være veldig små i noen tilfeller og tilfeldigheter gjør at brannen ikke blir stor eller at den ble større enn forutsatt, sier Michaelsen. 

På brannstedet arbeider brannevalueringsgruppa tatt sammen med politiets brannetterforskere.  

• Vi har felles interesser, men ulike mål og oppgaver. Politiet skal finne brannårsak og avgjøre straffbare forhold, mens vi skal avdekke hva som gjorde at brannen spredte seg og hvorfor i så fall ikke de tekniske tiltakene virket som de skulle. Resultatet av vårt arbeid er flere anmodninger fra politiet om fagkyndig uttalelse med fokus på hva skadepotensiale kunne blitt sett i forhold til forskriftskravene.  

Enkelte steder i landet jobber politi, brannvesen og el-tilsyn sammen om brannetterforskning. Frode Michaelsen mener dette burde gjelde for hele landet.  

• Vi ser at vi har stor nytte av hverandres kompetanse når vi evaluerer branner. Et mer formalisert samarbeid hadde vært nyttig samtidig som vi ikke skal gå inn i hverandres arbeidsområder. Formålet må være at vi sammen kan bidra til å bedre forebygge branner.        

FORTSATT RISIKO KNYTTET TIL GRILLER 

I de siste 3 – 4 årene har gruppa evaluert alle branner i særskilte brannobjekter inkludert 1890-bygårder samt dødsbranner og alvorlige branner. Et område som har fått stort fokus er brannene i griller i restauranter som har medført store skader. 

• Grillbrannene begynte vi å se på i 2015 etter brannen i restaurant Nedre Foss Gård. Etter det har vi hatt flere branner med griller i restauranter hvor noen av disse ligger i eldre bygårder. Vi har gjennom brannevalueringene fastslått at ventilasjonsanleggene ikke er beregnet på den høye temperaturen som grillene skaper. I tillegg er dårlig vedlikehold med på å skape en stor risiko for brann. 

Michaelsen sier OBRE har foreslått for DiBK og DSB en forskriftsendring om høyere krav til brannmotstand i ventilasjonskanalene. Det har ikke gitt resultater. 

• DiBK viser til at griller per definisjon ikke er ildsteder og at eier skal dokumentere risiko selv. Vår erfaring er at noen få eiere ser risikoen og oppgraderer, mens andre forholder seg kun til forskriftskravet og monterer derfor kun enkle spirokanaler. Gjennom brannevalueringer har vi dokumentert at slike kanaler brenner i stykker og har utette skjøter. Dermed er det fortsatt stor risiko knyttet til branner i griller i bygårder. Vi er tydelige på eiers ansvar ved tilsyn og vi ser at forsikringsselskaper krever regress etter branner i griller. Forhåpentligvis kan det være med på å skape en endring.   

Branner i griller i restauranter har hatt stort fokus de siste årene og har vært gjenstand for brannevalueringer. De har vist at avtrekkskanaler ikke har tilstrekkelig brannmotstand når det oppstår brann i fett. Bilde er fra brann i grill i restaurant i eldre bygård (foto: privat).  

MÅLRETTEDE TILTAK MOT UTSATTE GRUPPER 

Utsatte grupper er en viktig del av arbeidet med brannevaluering I Oslo i 2025 omkom fem mennesker i brann. Alle tilhørte utsatte grupper og var hjemmeboende. 

• Tre av disse hadde hjelp fra bydelen. Røyking og åpen ild var årsaken til at disse omkom, men ingen av dem hadde tiltak utover lokal brannvarsling og slokkeapparat. Vi jobber aktivt mot bydelene for at de skal forstå viktigheten av målrettede tiltak som mobile vanntåkeanlegg eller røykeforklær. Det er dessverre en utbredt forståelse at sprinkler eller røykvarsler er godt nok, men det hjelper lite når personen røyker, er lite mobil og kanskje kognitivt svekket. Når brannen da starter i personens klær eller i sofaen eller stolen vedkommende sitter i, så er det ofte kun mobilt vanntåkeanlegg som er godt nok. I noen tilfeller bistår vi bydelene opp mot brukere som vegrer seg for å bruke røykeforkle eller andre tiltak fordi vi ser at brannvesenet får større gjennomslag enn en pleier.      

Antall store branner i eldre bygårder har blitt merkbart færre de siste årene, men fortsatt skjer mange mindre branner.  

• Tilstanden på brannsikkerheten har blitt vesentlig bedre gjennom bedre vedlikehold, bedre dører og installering av brannalarmanlegg. Effekten av tilsyn og informasjon har vært veldig god og når vi evaluerer branner i eldre bygårder ser vi tydelige eksempler på hvordan branner har stoppet og begrenset på grunn av tekniske tiltak.  

Syv personer med ulik bakgrunn og kompetanse inngår i brannevalueringsgruppa til Oslo Brann- og redningsetat. De foretar brannevaluering av alle alvorlige branner og branner i særskilte brannobjekter inkludert eldre bygårder (foto: OBRE).  

EVALUERING AV BEREDSKAP 

En viktig del av arbeidet er å føre kunnskap fra brannevalueringene tilbake til både forebyggende avdeling, men også beredskap.  

• Vi kommuniserer direkte med vaktlag etter hendelser og deler all informasjon på interne kanaler. Fram til nå har vi bare evaluert de forebyggende forholdene, men vi skal starte med å evaluere også innsatsen til beredskap ved branner. Formålet er å finne ut hvilke tiltak som ville vært mest effektivt og sikkert å bruke ved den spesifikke hendelsen. Her må vi vurdere blant annet om riktig utstyr ble brukt og om rutinene var gode nok. Vi ser for oss at vil evaluere hendelsene i et bredt perspektiv. Vi vil se på forebyggende avdeling sin aktivitet og tiltak for den aktuelle adressen og håndteringen av hendelsen helt fra alarmmottak i 110-sentralen til innsatsen til beredskap. Læring og kunnskap etter branner skal deles mellom seksjoner og avdelinger for at OBRE skal gi best mulig tjenester og brannsikkerhet til Oslo kommunes innbyggere, samtidig som at risikoen til våre mannskaper skal være akseptabel. 

Frode Michaelsen sier han tror det er mange branner der innsatsen har blitt utført på best mulig måte ut ifra den situasjonen man sto i.  

• Man må likevel etterstrebe å se om ting kunne vært gjort bedre, mer effektivt eller sikrere dersom man for eksempel hadde hatt bedre informasjon, mer kunnskap, annet utstyr, hadde øvd annerledes, bygningen hadde hatt annet brannsikringsutstyr eller vært bedre tilrettelagt for brannvesenet m.m. Dette blir et spennende arbeid som vi tror kan føre mye positivt med seg i forhold til bruk av både metode og verktøy.