Tidligere var opplæringen veldig sånn praktisk, med vekt på repetisjon og gjentakelse. Den var lagt opp slik at én viste noe sånn praktisk, så måtte du repetere det. Den gang var det godt nok. Det gikk nesten ikke an å gjøre feil, bare du løp fort, hoppet langt, og kastet langt så var du en god brannmann.
Innsatsleder, Bergen brannvesen.
Artikkelen er skrevet av Jarle Eid og Anita Lill Hansen fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, Roar Espevik fra Försvarshøgskolän i Stockholm og Guttorm Brattebø og Kjersti B. Valdersnes fra KoKom, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.
Jobben som brannkonstabel er i stadig endring. Ny teknologi i form av droner med termiske kamera bidrar til bedre situasjonsforståelse. Byggeforskriften TEK17 stiller strengere krav til brannmotstand, dokumentasjon og verifikasjon. Intelligente røykvarslere, brannhemmende materialer og automatiske systemer bidrar til raskere deteksjon og varsling, samt større mulighet for verdiberging. Mer miljøvennlige slukkemidler og -metoder, samt stadig bedre rutiner for å ivareta ansattes helse, miljø og sikkerhet har bidratt til å ruste brann- og redningstjenestene til å møte en kompleks og utfordrende hverdag. Denne utviklingen av brann- og redningstjenestene har medført behov for å utvikle kompetanse og ferdigheter på stadig nye områder. Der det tidligere var et stort søkelys på å oppfylle fysiske krav og å lære grunnleggende ferdigheter, legger en nå større vekt på teoretisk og erfaringsbasert kunnskap i form av systematisk øving og etter- og videreutdanning. Den nye Brann- og redningsskolen tilbyr nå en toårig fagskole på heltid. Studiet er yrkesrettet for jobb innen brann, redning og samfunnssikkerhet, og kvalifiserer til å jobbe med beredskap, forebyggende brannvern, og som operatør i en 110-sentral. Tidligere har utdanningen på Norges Brannskole vært kursbasert for de som allerede var ansatt i brann- og redningstjenesten eller en 110-sentral.
Ja, jeg mener jo det at alle brannkonstabler bør jo ha en fagskoleutdannelse, lik den som kommer nå siden yrket favner så vidt, det er så mange ting man kommer borti, mange ting man må ha noen grunnleggende forutsetninger for å håndtere på en riktig måte.
Alle sitatene i denne artikkelen er hentet fra intervjuer med erfarne innsatsledere i Bergen brannvesen våren 2022 i forbindelse med et forskningsprosjekt for Helse Bergen og Universitetet i Bergen, se: HVA KJENNETEGNER KREVENDE OPPDRAG INNEN BRANN OG REDNING? – Brann & Redning (brannredning.no). I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge hvilke faktorer denne gruppen med erfarne innsatslederne la vekt på når de skulle planlegge og gjennomføre intern øving og kompetansebygging. Intervjuene viste at de særlig la vekt på betydningen av å øve på følgende fem faktorer under komplekse og krevende oppdrag: (a) god koordinering, (b) sikker informasjonsflyt, (c) felles situasjonsforståelse, (d) beslutningstaking og (e) ytre faktorer. I fortsettelsen gir vi en kort oppsummering av disse faktorene.
A: GOD KOORDINERING
Koordinering av innsatsfaktorer handler både om intern koordinering og om koordinering med andre etater og ressurser på skadestedet.
Utfordringen der er jo at alle har sin agenda. Brann har sin agenda […] vi skal redde liv og så slukke brann, helse har sin agenda, de skal redde liv, og politiet de skal etterforske, og så skal de ha kontroll over skadestedsledelse.
Jeg tror kanskje man kunne forbedret det samarbeidet, gjennom opplæringen og med flere øvelser. Jeg tror for eksempel vi kunne blitt enda flinkere på å trene samspillet mellom vakthavende sjef og innsatsleder brann.
Vakthavende sjef og innsatsleder har ulike roller og kan befinne seg på ulike steder. Intern koordinering kan for eksempel øves gjennom å formidle en mest mulig presis situasjonsforståelse mellom personer som er geografisk adskilte. Ekstern koordinering kan på samme måte øves gjennom å dele og tilpasse egen situasjonsforståelse og plan med informasjon fra andre nødetater på stedet. Både intern øving og samtrening med andre etater ble av innsatslederne ansett å være avgjørende for god oppdragsløsning i tidskritiske og pressede situasjoner.
B: SIKKER KOMMUNIKASJONSFLYT
En metode for sikker kommunikasjonsflyt kan være lukket sløyfe-kommunikasjon, som innebærer utveksling av informasjon mellom en avsender og en mottaker, der mottaker må bekrefte at meldingen er mottatt og forstått. Under en utrykning kan informasjonsmengden være stor, upresis og ufullstendig. I bilen på vei til skadestedet skal innsatspersonellet forberede seg på det de kommer til å møte, så det gjelder å raskt orientere seg og etablere en plan.
Den første meldingen kan inneholde mye informasjon, som du da må avgrense til hva du faktisk kan bruke. Hvilken del av informasjonen er nyttig for oppdraget?
Tilbakelesing (lukket sløyfe-kommunikasjon) og øving i felles situasjonsforståelse er en del av opplæringen i 7-trinnsmodellen, som benyttes i brann- og redningstjenestene. Øvelser i aktiv lytting og presis tilbakelesing kan for eksempel basere seg på utdrag fra (reelle eller simulerte) lydlogger. Øving på tilbakelesing, der man gir og mottar kort og relevant informasjon, vil kunne bidra til å forbedre både intern og ekstern samhandling i reelle situasjoner.
C: FELLES SITUASJONSFORSTÅELSE
En felles situasjonsforståelse innebærer kunnskap om oppgaven teamet er engasjert i og hvordan teammedlemmene skal samhandle. Det blir viktig å identifisere endringer i teamet, oppgaven eller teammedlemmene, og å justere strategier etter behov. God situasjonsforståelse innebærer at teamet kjenner teknologi/utstyr, forstår oppgaven, etablerer god samhandling og utnytter medlemmenes kompetanse.
Jeg tror kommunikasjon er viktig, men det kan være vanskelig å skape et bilde sammen, som en felles forståelse i mannskapet når vi skal ut på oppdrag, ikke sant?
Felles situasjonsforståelse er noe vi har jobbet veldig med de siste 7-8 årene, at alle skal skjønne hva som skjer, om ikke der og da, så i hvert fall i ettertid. At alle får kunnskap om «hvorfor skjedde det, hvorfor gjorde de det». Og da gjennomfører vi en «briefing» 2-3 dager etterpå. Ja, ikke nødvendigvis for å behandle noen, det er ikke det, men hensikten er at alle får samme situasjonsforståelse.
Innsatslederen framhever her betydningen av en rutine, som ofte blir omtalt som en «After Action Review» (AAR). I likhet med eksemplet ovenfor er dette en strukturert prosess for å analysere hendelser etter de har funnet sted. Målet er å forstå hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan man kan forbedre seg i fremtiden. Gjennom denne metoden kan en øve på å sjekke ut om alle har samme situasjonsforståelse, oppklare misforståelser, skape felles mentale modeller og sette mål for framtidig utvikling. Under en AAR vil en kunne avdekke hva som var planlagt, hva som faktisk skjedde, hvilke feil som ble gjort, og hvilke beslutninger som ble tatt. Målsettingen med en AAR er å identifisere styrker som kan opprettholdes og svakheter som bør forbedres.
D: BESLUTNINGSTAKING
I situasjoner som endrer seg gjelder det å etablere god situasjonsforståelse. Det vil si å ha kontinuerlig oversikt over situasjonen, vurdere hvilke farer som kan oppstå og hvilken risiko som kan gjøre seg gjeldende.
Ja, jeg må posisjonere meg, trekke meg tilbake og prøve å forestille meg den eksakte
situasjonen, og hvis det ikke blir som vi planlegger, hva kan da skje?
I operative situasjoner vil ting kunne endre seg raskt. Et lager eller en bolig kan inneholde mulige objekter eller personer som ikke er gjort rede for, noe som kan endre risikobildet. Utstyr kan svikte eller ressurser kan vise seg å være utilstrekkelige. Table top-øvelser (TTX) kan være nyttige for å bedre samhandling, beslutningstaking og håndtering av krevende, operative situasjoner. I en TTX øver deltakerne på å evaluere planer, prosedyrer og valgmuligheter i en situasjon under utvikling. Hvilken informasjon er tilgjengelig og hvilke handlingsalternativer er mulige? I en slik øvelse kan en trene på å vurdere risiko og identifisere kritiske punkt, der en må trekke ut ressurser eller prioritere skadebegrensende tiltak.
E: YTRE FAKTORER
Døgnvariasjon, værforhold, feil eller mangler på utstyr eller langvarige innsatser er eksempler på ytre faktorer som stiller store krav til innsatsledere og mannskap. En skipsbrann eller brann i tett trehusbebyggelse kan innebære økt risiko for egne mannskaper. Dødsbranner og hendelser som medfører at liv går tapt innebærer også en belastning på mannskapene.
Større branner vil være uoversiktlige. Ofte vil det være mørkt og da får du på en måte tatt vekk den faktoren at du ser røyken. Du ser ikke nødvendigvis hvor det brenner like godt. Flammene vil du se, men du klarer ikke lese røyken og vinden. Det synes jeg er utfordrende, og ressurskrevende branner, med mye folk som du skal holde rede på (…)
Selv om prosedyrer og repetisjoner er viktig, er det også avgjørende å ha trent på hva man gjør når man møter nye situasjoner eller forholdene endrer seg. Operativ innsats under brann og redning er ikke bare avhengig av den enkeltes kompetanse og ferdigheter, men krever både god intern samhandling og et godt samvirke med andre etater. Erfaring har vist at ytre faktorer kan medføre at enkelte hendelser får et annet forløp og blir mer krevende å håndtere enn forutsatt. I utdanning og øving vil det derfor være viktig spille inn øvingsmomenter som viser betydningen av å ha etablert en felles situasjonsforståelse og å kunne ta beslutninger når situasjonen endrer seg.
I denne artikkelen peker forfatterne på 5 faktorer som har særlig betydning ved komplekse og krevende oppdrag (foto: Siv Kristin Hovland, Bergen brannvesen
OPPSUMMERT
Storsamfunnet er avhengig av en god brann- og redningstjeneste. I denne artikkelen har vi oppsummert fem faktorer, som erfarne innsatsledere i Bergen brannvesen legger vekt på i sin øving og utvikling. Dette gjelder god koordinering av egne og andre ressurser, sikker og presis informasjonsflyt, god felles situasjonsforståelse og betydningen av beslutninger der en tar høyde for virkningene av ytre faktorer. I tillegg til å være sentrale elementer i øving og utdanning vil de også være nyttige læringspunkter i det vi har omtalt som After Action Reviews (AAR) og erfaringsoppsummeringer etter reelle hendelser.
Avslutningsvis vil vi takke Bergen brannvesen verdifulle kommentarer og bidrag til denne fagartikkelen.