Det er bra satsing og høyt engasjement rundt Urban tauredning hos våre rumenske kolleger. Det legges til rette for treningscamper der lag fra hele Romania deltar. Dette året var det også invitert med et lag fra Polen som stilte sterkt. Nivået er høyt og læringsutbyttet er stort hos alle.
Tekst og foto: Inge Myhrer,
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS
Brasov region var arrangør av tauredningscampen i august. Blant de mange regionene i Romania, og spesielt i Brasov er det flere engasjerte medarbeidere som verdsetter reell trening og erfaringsdelinger veldig høyt. Dette virkeliggjøres med å arrangere treningscamper i urban tauredning der de forskjellige lagene får bryne seg på å løse forskjellige redningscaser. Casene ble presentert på morgenen hver dag og skulle løses som en reell hendelse, men har i noen tilfeller enkelte føringer.
Pasienten er en levende person og skal behandles og evakueres ut fra definerte skader. Det hele er lagt opp som en slags konkurranse der de forskjellige lagene blir målt i sikkerhet, behandling av pasient, metodevalg og tidsforbruk. Under og etter gjennomføringene blir de forskjellige metodene som benyttes flittig diskutert, og man ser at dette er en veldig god arena for å kunne enes om hva som er ansett som gode metoder og sikkert nok for redningspersonell og pasienter. Sikkerhetsmessig brukes retningslinjer og standarder fra IRATA (International Industrial Rope Access Trade Association) som et grunnleggende fundament.
BRASOV COUNTY
Distriktet er delt opp i tre regioner og befinner seg i Transylvania omtrent midt i Romania. Brasov dekker 5363 km2 og har over 600.000 registrerte innbyggere. Det profesjonelle brannvesenet har en militær oppbygging og er styrt av sentrale myndigheter. I distriktet finnes det også frivillige brannvesen som er driftet av de enkeltstående kommunene. Det finnes 10 profesjonelle brannstasjoner i dette distriktet som huser både brann- og redningspersonell og helsepersonell (SMURD). Distriktet har over 12.000 oppdrag i året fordelt på helseoppdrag, brann, redning, CBRNe og håndtering av UXO’s (blindgjengere). De har spesialtjenester som dykking, tauredning, Hazmat og intensivambulanser. Ambulansetjenesten har på flere stasjoner motorsykler for å respondere raskt i de mange trange gatene. Senere dette året vil de også få på plass en helikoptertjeneste som skal brukes til helse, redning og spesialoppdrag.
IRATA TRENINGSSENTER
I Brasov er de så heldige å ha et treningssenter som er driftet av er privat aktør, SOLO Training. De driver med kursing innen tilkomstteknikk og fallsikring etter den internasjonale bransjestandarden IRATA. De har et tett samarbeid med brannvesenet som bruker denne aktøren til grunnleggende og videregående opplæring innen tilkomstteknikk og urban tauredning. På dette innendørs senteret er det også gode og varierte fasiliteter for å drive retrening og avholde øvelser. Senteret har gode kontakter verden over og er langt fremme da det gjelder testing av nytt utstyr i bransjen.
Brannvesenet er også med på denne testingen og har ofte tilgang på mye nytt utstyr før det kommer på markedet. De senere år har det kommet mye bra utstyr som kan gjøre jobbene lettere og mer smidig, og denne utviklingen kan det være verdt å henge med på. Ulempen er mengden utstyr og vekt. Så her bør man velge utstyr som går til flest mulige scenarioer.
ROPE RESCUE TRAINING CAMP
Campen gikk over fem dager med 1 til 2 caser hver dag. Dag 1 foregikk på Solo Training sitt treningssenter der alle lagene gjennomgikk og repeterte grunnleggende metoder og teknikker i henhold til IRATA retningslinjer. Dag 2 var den første casen redning av person med fallskader under jernbanebro. Broen var drøye 30 meter høy og lagene måtte ta seg ned til pasient og starte behandling, for så å evakuere pasient opp over rekkverk og inn på bro. Case to denne dagen var evakuering av person med mindre skader opp en lang og bratt skråning, litt brattere enn 45 grader. Lagene måtte ta seg ned til pasient og sørge for stabil tilstand for så å evakuere opp skråning. Dag tre gikk første case ut på å redde to friske personer fra stolheis som hadde stoppet. Lagene måtte ta seg ned til stolheisheis via vaier fra nærmeste tårn og evakuere begge pasienter ned fra stolheis. I denne casen tok man i betraktning at ved et reelt tilfelle ville man måtte evakuere 30 stolheiser og da spiller også tidsforbruket en stor rolle. Sikkerheten er første prioritet, men her må man jobbe sikkert nok for å tilfredsstille behovet. Med riktig kompetanse og bra utstyr lar dette seg lett kombinere. Case to denne dagen var redning av hardt skadet person som lå på en smal hylle etter et 10 meters fall. Lagene måtte ta seg ned fra et tårn i en gammel festning for å komme til pasienten på hyllen. Pasienten måtte sikres og stabiliseres for så å evakuere videre ned. Dag 4 var redning av frisk person som var lokalisert ute på en liten øy i vannet i en flom situasjon. Dette ble simulert med en person i en båt ute på et vann. Personen skulle hentes og bringes i sikkerhet. Det var ca. 60 meter over til den andre siden av vannet og etablering av highline med heisefunksjon var et moment i øvelsen. Den siste dagen skulle lagene evakuere en person med illebefinnende ned fra bygningskran. Personen befant seg høyt oppe inne i tårnet på kranen og arbeidsplassen var trang og eksponert.
Selv om mye naturligvis ble løst og utført veldig likt var det også en del nyanser mellom lagene, og dette ble grunnlag for gode diskusjoner rundt sikkerhet, metodikk og tidsforbruk. Og her sitter man til slutt igjen med mye bra læring etter varierte caser løst av dyktige problemløsere.
Metodikk og regelverk i Romania
I Romania brukes IRATA som et slags fundament for urban tauredning med tanke på sikkerhet og grunnleggende praksis. De mere avanserte metodene blir utviklet med grunnlag i dette slik at sikkerheten alltid ivaretas. Med unntak av noen få metodikker jobbes det alltid med to tau og redundans i alle oppkoplinger.
Det finnes også fjellrednings grupper i Romania som følger andre standarder og ofte jobber med en barriere. Disse gruppene samarbeider innimellom med brannvesenet, metoder krysser hverandre og det jobbes noen ganger i en gråsone for å løse oppdragene.
Brann og redningsvesenet i Romania har ingen egen standard for urban tauredning. De støtter seg på IRATA standarden ved bruk av eksterne aktører og de gir også intern opplæring basert på samme regelverk.
URBAN TAUREDNING I NORGE
Her hjemme har vi heller ingen egen standard for urban tauredning utført i regi av brann og redningsvesen, men den nasjonale bransjestandarden for tilkomstteknikk NS 9600/ SOFT (Samarbeidsorganet for tilkomstteknikk) blir «pekt på». Dette er en standard beregnet for tilkomstteknikk og da spesielt offshore. Redning og evakuering av personell er også en del av denne utdanningen.
Dette er en minimumsnorm for hva som kreves for å jobbe med tilkomstteknikk i Norge. De fleste brannvesen som utfører tauredning i Norge sliter med å holde tritt med krav og påbud for å tilfredsstille NS 9600, dette da spesielt med tanke på utdanning, kompetanse og loggførte timer. Kravene til sikringsleder rollen blir også i mange tilfeller forsømt og den som faktisk sitter med ansvaret kan være en person som ikke har noen som helst forutsetninger for å vite hva som er sikker og god utførelse av slike oppdrag.
Metodikkene som benyttes hos brann og redning kan også vike fra SOFT standarden. Norges Brannskole tilbyr også opplæring i tauredning på sine grunnkurs. Dette er en meget begrenset og snever gjennomgang som ikke kan betraktes som annet enn en enkel innføring i tauredning for å vise elevene hva denne tjenesten går ut på. Tauredning er en spesialtjeneste som krever mye av de som skal utføre den og risikonivået vil være unødvendig høyt hvis ikke tilstrekkelig kompetanse er på plass.
Vi ville hatt et stort utbytte av å standardisere tauredning for brann og redning i Norge. Her til lands blir vi fort små i mange større sammenhenger, og det gjør vi også i denne forbindelse. For å sette tauredning i system kunne det vært en ide at vi i Norge også benyttet oss av IRATA standarden på grunnleggende utdanning, da denne blir brukt som et fundament hos veldig mange aktører i Europa som utfører urban tauredning.
Med å bruke IRATA som en nasjonal standard for urban tauredning vil vi på lik linje som med SOFT være avhengig av å følge krav opp mot kompetanse og dokumentering av erfaring. Men det vil også være mye erfaring og læring å hente på kryss av landegrenser hos aktører som er bygd opp på samme måte. Man vil også kunne benytte seg av mange gode kurstilbud i andre land.
Med tiden vil det også kanskje være mulig å utarbeide en egen standard tilpasset brann og redning. Ved å jobbe etter denne standarden vil vi tilfredsstille kravene for arbeid med tilkomstteknikk i Norge, da IRATA standarden er tilsvarende eller bedre enn NS 9600.
COMMENTS