Det mest revolusjonerende er at man har forlatt den tradisjonelle linjen med å ansette personale med en yrkesfaglig bakgrunn for i neste omgang å gjennomgå opplæring mens man er i jobb.
Sverige har et skolesystem ganske likt det norske med grunnskole etterfulgt av videregående yrkesfaglig som avsluttes med læretid og fagbrev eller videregående (i Sverige gymnas ) der man får studiekompetanse som kvalifiserer til videre utdannelse innen høyskole og universitet. I tillegg finnes det et nivå etter videregående som heter fagskole og som gir en noe lavere sluttkompetanse enn høyskole.
Det er her man har valgt å legge den nye utdannelsen for brannpersonell. Dette vil si at man nå i en alder av ca 18 år og etter gjennomført videregående skole, kan velge brann – redning som utdannelse, eller ”Skydd mot ulykker” som det offisielle navnet er. Man kan også komme inn med bakgrunn fra arbeidslivet og hvor det foretas en måling av realkompetanse. Utdanningen tilbys på Redningsverkets fire skoler og strekker seg over to år. I opptakskravene kreves det studiekompetanse lik kravet til høyskole med visse minstekarakterer, førerkort for personbil, svømmedyktig, godkjent kondisjonstest etter arbeidsmiljøverkets krav for røykdykkere samt helseattest.
Man tar sikte på å utdanne ca 300 studenter pr år og en ny termin starter hvert halvår. Dette er ca det dobbelte av behovet til redningstjenesten. Bredden i utdannelsen er i derimot så stor at man regner med at den skal kvalifisere for en rekke andre jobber der man arbeider med skadebegrensende og ulykkesforebyggende oppgaver.
Se innholdet i utdannelsen på side 11
En rekke spørsmål har selvsagt vært reist slik som hvorvidt bortfall av den yrkesfaglige og erfaringsmessige bakgrunnen vil svekke korpsenes evne til å løse mangfoldet av oppgaver. Et annet spørsmål er også de små korps mulighet til å hevde seg i konkurransen om kvalifisert personell. Fremtiden vil gi oss svar på disse og mange andre spørsmål.
Hva skjer så her hjemme?
Norsk Brannmannsforum har i mange år diskutert forskjellige løsninger for fremtiden hvor en modulbasert utdanning på høyskolenivå lenge har vært det mest ønskelige.
Norsk brannmannsforum og Fagforbundet (tidligere NKF) har satt ned en gruppe hvor man samarbeider tett med Kommunal Kompetanse og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med formål å gi norsk brannpersonell en formell utdannelse.
Fagskolemodellen er en ny mulighet også her i landet. Det er lagt frem et lovforslag om fagskole der dette foreslås opprettet som en formell videreutdannelse for yrkesfag og som skal ha en varighet på mellom et halvt til to år. Vi ville da kunne opprettholde dagens rekrutteringsmodell. Vi ser vel dog at dette ikke gir oss det helt store løftet fremover.
Et viktig spørsmål er om tiden er inne for at også vi blir nødt til å tenke i nye baner og tenke skolering før rekruttering. Politiet gjorde det for mange år siden, Svenskene gjør det nå for brannpersonell. Ønske om å løfte utdannelsen opp på et høyskolenivå er nok også vesentlig mer reelt i en slik modell.
Temaet var også oppe på årskonferansen til Norsk Brannmannsforum. Å trekke en bastant konklusjon ville være å gå litt langt, men det hersker ingen tvil om at et klart flertall av de tillitsvalgte mente tiden er moden for nytenkning og at vi ønsker en utdannelse på høyskolenivå.
Dagens og fremtidens høyskole gir også flere muligheter for fleksibel og tilpasset undervisning.
En modell kan eksempelvis bygge på en to års grunnutdanning lik den svenske modellen og hvor befalsutdanningen tas over to semestre (halvår) i moduler etter ansettelse (og noen års praksis) og gjennom en kombinasjon av fjernundervisning, gruppeundervisning (geografisk regulert) og ren klasseromsundervisning.
Et par viktige faktorer tilsier i alle fall at tiden er inne for å handle:
- Sammenslåingen av direktoratene, – vi har nå til sammen fire skoleanlegg!!
- Svenskene utdanner dobbelt så mange som behovet er! Vi har et åpent arbeidsmarked, og hvilken brannsjef i Norge ville ikke juble over å ansette en ferdig utdannet? (masse penger spart)
COMMENTS