Midnatt 27. mai ifjor fikk brannvesenet i Norrkøping melding om brann i en nattklubb. Natten før hadde brannvesenet slokt en påtent brann i de samme lokalene og brannvesenet kjente lokalene godt. Ulykkesnatten var nattklubben stengt.
Røykdykkere ble sendt inn fra både for- og baksiden. Røykdykkerparet på forsiden ble raskt tvunget til å trekke seg tilbake på grunn av varmen. Etter 15 minutter måtte også røykdykkerparet som hadde gått inn på baksiden, gå ut. Luften holdt på å ta slutt og formodentlig var varmen, ifølge rapporten, for høy.
Niklas Råbesjø, 29 år, hadde kun vært ansatt i seks uker og dette var hans tredje vakt og første brann etter avsluttet opplæring. Hans oppgave ved brannen var primært å sørge for vannforsyningen. Det var ikke planlagt at han skulle røykdykke, men når røykdykkerparet på baksida kom ut var sikten i lokalene fortsatt god og det ble ikke ansett som noen stor risiko å røykdykke. Et nytt røykdykkerpar hvor Råbesjø inngikk, ble sendt inn.
Da også dette røykdykkerparet måtte snu på grunn av varmen, satte Råbesjøs kollega seg fast og røykdykkerlederen gikk inn for å hjelpe til. Kollegen klarte å komme seg løs på egen hånd, men han og røykdykkerlederen var så medtatte da de kom ut at ble ført til sykehus. Samtidig oppdaget man at Råbesjø var savnet. Hva som hendte under retretten, har det ikke gått an å få klarhet i. Først fire og en halv time senere ble Råbesjø funnet.
Ifølge AV har trening og øvelser vært utilstrekkelige for en nødsituasjon hvor eget personell har vært savnet.
På tross av de dødsulykker som har skjedd i løpet av de siste ti år, har øvelser og trening på søk etter savnet kollega ikke vært utført systematisk. Det innebar at man heller ikke brukte det utstyret som var tilgjengelig i form av varselsignal fra røykdykkerradioen. Med en bedre trening og dermed fremfor alt en bedre mental forberedelse, burde sjansene for å finne den omkomne tidligere vært større samtidig som man ikke hadde behøvd å risikere kollegers sikkerhet ved søket, heter det i rapporten.
Brukes røykdykking for ofte?
Det finnes ingenting som tyder på at ulykken var forårsaket av svakheter i den personlige verneutstyret. Derimot kan den isolerte drakten (norskprodusert) ha bidratt. Den omkomne hadde allerede arbeidet 30 minutter i drakten og han kan ha vært varm allerede når han påbegynte røykdykkingen.
Det har ikke fremkommet noe som viser at man har tatt hensyn til hans tidligere arbeidsoppgaver og den varmepåvirkning og eventuelle væsketap det innebar, da han ble beordret til å røykdykke, heter det i rapporten.
Ettersom det med stor sannsynlighet ikke var spørsmål om livredning, stiller AV spørsmålet om brannvesenets leder gjorde en riktig risikovurdering. AV anser at spørsmålet om røykdykking som slokkemetode er sentralt og dette temaet bør løftes fram: brukes røykdykking for ofte og som standardmetode?
Rapporten peker også på flere andre forhold som bør belyses nærmere:
– brannmannens psykiske styrke
– røykdykkerlederens rolle
– samarbeid med andre brannvesen og radiokommuikasjonen mellom disse
– sammensetning av røykdykkerpar
COMMENTS