Årsaken til høyere erstatninger er at landbruket i dag har større bruk og bygninger og gjennomsnittsskadene blir større. Den største landbruksbrannen i fjor, på Jevnaker, kostet alene 20 millioner kroner.
Ca. 2000 firbente dyr omkommer årlig i landbruksbranner.
De siste årene har det vært stort fokus på alarmanlegg i landbruksbygninger og forsikringsselskap har gjennom rabatt- og finansordninger lagt til rette for å anskaffe dette.
– Vi så at det var stor pågang på tampen av 2003 for å kjøpe alarmanlegg og dette henger sammen med at vår finansieringsordning gikk ut i 2003, sier soussjef Odd Rød i Gjensidige forsikring som forsikrer majoriteten av norsk landbruk.
Ca. 15.000 brannalarmanlegg er i dag installert på gårdsbruk og ca. 50 % av gårdsbruk med husdyr har brannalarmanlegg. Landbruket i Nord-Trøndelag fylke har installert vesentlig flere alarmanlegg enn andre fylker, men er likevel det fylket med flest landbruksbranner.
– Vi har ingen forklaring på dette, men vi forventer en reduksjon av storbranner her ved bedre dekning. Undersøkelser viser at ved de siste 20 storbrannene i landbruket, hadde kun to av disse brannalarmanlegg, sier Rød og fortsetter;
– Vårt fokus vil være en fortsatt satsing på alarmanlegg og ordningen med 30 % rabatt på forsikringen ved installert alarmanlegg fortsetter. Samtidig er vi opptatt av at landbruket skal kontrollere det elektriske anlegget jevnlig. Ca. 80 % av brannårsakene ved gårdsbranner er feil ved det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr. Vårt mål er at landbruket hvert tredje år skal kontrollere det elektriske anlegget noe som vil gi rabatt på forsikringen.
Motivasjon og opplæring
2002 var landbrukets brannvernår og i den forbindelse ble det gjennomført prosjekter i fem kommuner med motivasjons- og informasjonstiltak fra brannvesenet mot landbruket.
– Vi har gode erfaringer med prosjektet i 2002. Blant annet så vi hvor viktig det er at bøndene har kunnskap om slokking. Brannalarmanleggene gir rask varsling, men bøndene må ha utstyr og kunnskap til å kunne håndtere branntilløpene selv. I vårt grisgrendte land, er dette avgjørende fordi brannvesenet ikke vil ha mulighet til å slokke brannen etter noen minutters brannutvikling. På dette området er det en utfordring for brannvesenet rundt om i landet å ha kontakt med landbruket for å bidra med motivasjon og opplæring, sier Odd Rød.
Landbrukets brannvernkomite (LBK) er sentral i arbeidet med forebygging av branner i landbruket. Øyvind Engdahl fra Norsk brannvernforening er sekretær i LBK og sier dette om deres arbeid.
– Vi er i gang med en samling av alle forskrifter og veiledninger som gjelder nye driftsbygninger og vil samle disse i et verk. Vi håper å bli ferdig med dette arbeidet i løpet av året. LBK vil også gjennomføre en spørreundersøkelse om nytten av alarmanlegg hos bønder som har hatt branntilløp. Spørsmålene vil gå på hva som kunne skjedd uten varsling og hva som ble spart av verdier. På bakgrunn av dette vil vi vurdere kost/nytte-effektene. Til dette arbeidet har vi også fått med Gjensidige og If forskring, sier Engdahl til ”Brannmannen”.
– Vi skulle også ønsket å ha gjort mer, men det stopper på penger. Vi søkte landbruksdepartementet om 250.000 kroner. Pengene skulle brukes til informasjonsmateriell hvorav en kort videofilm, men vi fikk avslag, sier en noe frustrert Engdahl.
COMMENTS