Husleieøkning
Brannmuseet i Oslo ble offisielt åpnet 14.april 2002 og er lokalisert på gamle og ærverdige Grønland brannstasjon som ble lagt ned i 1978. Brannmuseet har sitt utspring i ”Historielaget” i det som den gang het Oslo brannvesen og blir drevet på frivillig basis av overgjennomsnittlige interesserte ressurspersoner som ser stor verdi i å sikre materiell og kunnskap for ettertiden.
Gleden over lokaliseringen i den gamle brannstasjonen gikk fort over til frustrasjon da Oslo kommunale kontorbedrift tok over bygningsmassen og så for seg en betydelig høyere leieinntekt enn tidligere. Husleien som ved siste innbetaling lød på kr. 169.000,- skulle nå økes til en maksimum på kr. 605.000,- som tilsvarer markedsleie for museumslokalene. Et av kontorbedriftens målsetninger er at lokalenes gjeld skulle nedskrives til kr. 0,- i løpet av 30 år.
De økonomiske kostnadene til Brannmuseet blir i dag dekket av medlemskontingent og et kjærkommet bidrag fra etaten ved brannsjefen på kr. 50.000,- i året. I tillegg har også styret lagt ned betydelige økonomiske ressurser for å få hjulene til å gå rundt. Til tross for dette er det uendelig langt igjen til å kunne dekke en husleieøkning som forespeilet.
Opprørt
Styremedlem i Brannmuseet, Anne Cathrine Nilsen, er opprørt over forslaget og har bidratt til at politikerne i bystyret har sett nærmere på saken. Kari Pahle (sv), John Tore Norenberg (h) og Svenn Kristiansen (fr.p.) er blant de politikerne som har grepet inn for å hindre en uunngåelig konkurs dersom kontorbedriften får det som de vil.
John Tore Norenberg sier til ”Brannmannen” at Kontorbedriften riktignok er pålagt å tjene penger, men ikke på kultureiendom. John Tore Norenberg forsetter samarbeidet med Svenn Kristiansen og den nye byråden for kultur og næring Anette Wiig Bryn.
Under budsjettforhandlingene i fjor har det antakeligvis blitt lagt frem feil tall for brannmuseets husleie, i og med at husleien i 2003 var 170.000,- har de folkevalgte lagt disse tallene til grunn i sin beregning for støtten, i stedet for den nye husleien på 604.000,- for 2004 som kontorbedriften har beregnet, og som Norenberg ikke anser som kostnadsdekkende husleie. Brannmuseet har aldri søkt om 120.000,- i støtte.
Anne-Catherine har tatt denne problemstillingen med Nordenberg og Kristiansen og de vil se på saken og bedt John Tore Norenberg innstedig at politikerne kan avklare museets situasjon snarest mulig slik at vi kan komme videre.
Et brannmuseum til nytte
Styret i Brannmuseet har store planer for hvordan Oslo`s innbyggere skal dra nytte av museet. Det er planer om at Brannmuseet skal bli et ressurssenter for brannverninformasjon og forebyggende tiltak, beregnet på både barn og voksne.
Styret har mange ganger stilt opp på veldedige arrangementer med veteranbiler og kostymer. Ofte utgjør barn en stor del av deltakermassen, og det blir alltid anledning til å bedrive litt brannverninformasjon. Styremedlem Roy Ringstad sier at det blir helt feil hvis de skulle ta seg betalt for slike oppdrag. Roy sier videre at det er et paradoks at brannmuseet som forvalter og tar vare på det som i utgangspunktet er kommunens eiendom, skal straffes for dette med en slik husleieøkning.
Hva gjør vi?
Helge Viken og Roy Ringstad er frustrerte over situasjonen de befinner seg i. Det er utrolig mye som bør gjøres i lokalene og det ingenting i veien med arbeidslysten. Spørsmålet er om det er noe poeng i å sette opp hyller, male og snekre når vi ikke vet om vi får beholde lokalene. Er det noe rart at dugnadsånden i Norge er i ferd med å forsvinne når den blir motarbeidet på denne måten?
Anne Catherine har også informert rådhuset at for 380 år siden, den 17 august 1624 brant gamle Oslo helt ned. På dette tidspunktet var byen like stor som slottsparken er i dag, med 4000 innbyggere. Kong Christian 4 som var på besøk i Kongsberg i denne tiden tok straks affære og bestemte at det skulle anlegges en ny by. Hun håper i et samarbeid med brannmuseet og Knut Strouten ved lokal historisk institutt i Oslo til å arrangere en minnedag rundt denne begivenhet. Det bør være en plikt å ta vare på kunnskap for å formidle den og til å la samtiden få mulighet for forståelse, innsikt og ærbødighet for fortiden. Ved å fra Oslo og dens innbyggere sitt brannmuseum vi Oslo kommune være med på ø gjøre oss alle mer historieløse.
COMMENTS