LRS er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes ved et politidistrikt under en redningsaksjon. Redningsledelsen består av politimesteren og medlemmer fra ulike organisasjoner og etater, blant andre fra brannvesenet. Brannvesenets representant har en sentral fagrolle, og DSB er enig med Hansen i at det er uhensiktsmessig at brannvesenets representant i LRS skal fremskaffe skriftlige avtaler fra alle kommuner innenfor det enkelte LRS sitt ansvarsområde. DSB understreker imidlertid at brannvesenets representanter i LRS må ha kunnskap om hvilke ressurser brannvesenene rår over innenfor eget LRS-område.
Siden det i redningsaksjoner der LRS er etablert, ikke minst i de tilfelle der den kollektive redningsledelsen er samlet, utelukkende dreier seg om situasjoner der liv og helse er truet, vil politimesteren ha en ubestridt rekvisisjonsrett. Dersom det i det hele tatt skulle være behov for å benytte rekvisisjonsretten for å få utløst ressurspådrag overfor en så viktig redningsressurs som det kommunale brannvesenet, vil det uten vansker kunne løses ved at politimesteren, etter råd fra brannvesenets representant i LRS, rekvirerer de ressurser som måtte være nødvendig for å redde menneskeliv.
DSB minner i tillegg om bestemmelsen i brann- og eksplosjonsvernloven av 20. juni 2002 som pålegger kommunene og brannvesenene å samarbeide om utnyttelse av regionens samlede ressurser. Bestemmelsen gjelder også samarbeid om brann- og redningsinnsats til beste for den nødstilte. For øvrig peker brannsjef Hansen, helt korrekt, på det faktum at offentlige etater er pliktig til, uten godtgjøring, å stille sine ressurser til rådighet for livreddende redningsinnsats.
DSB vil i nær fremtid, i samråd med HRS, utarbeide et skriv til landets brannvesen og 110-sentraler som belyser den rollen og myndigheten som brannvesenets representant i redningsledelsen i LRS har.
COMMENTS