Det har ”til tider” vært motstand mot kvinnelige arbeidstakere i en rekke både akademiske og manuelle yrker. Kvinnekamp og likestilling er ord vi har levd med i mange år og mange har dannet seg et stereotypt bilde av kvinner som velger å bryte med tradisjonene og søker seg til mannsdominerte yrker. For de som gjennom de siste årene har fått erfaring med kvinnelige brannkonstabler slår dette bilde kraftige sprekker for vi fikk aldri den ”russiske kulestøteren” som i likestillingens navn ville bryte barrierer. Vi fikk isteden vanlige norske jenter med en glødende interesse for yrket. 

Det er ikke barrierebryting som er motivasjonen bak jentenes søknad til brannvesenet, det er snarere et ønske om en spennende, uforutsigbar, fysisk og psykisk krevende arbeidsplass. Det viser seg altså at jentene søker seg til brannvesenet av akkurat de samme årsakene som gutta, noe som bør være et godt utgangspunkt for en fin karriere og et godt miljø.

Sterke politiske føringer
Kristiansand ved brannsjef Terje R. Hansen fikk i 1998 meget sterke føringer fra bystyret som ga han i oppdrag å legge fram en strategisk plan for å rekruttere kvinnelige brannkonstabler. I et svar til bystyret senere samme år la Hansen fram et forslag til løsning der han anbefalte følgende tiltak:
– Utarbeidelse og utdeling av brosjyre
– Deltagelse på yrkesfagmesse
– Bevisstgjøringsreklame på kino
– Bevisstgjøringsannonsering i Fædrelandsvennen 
– Forhåndsannonsering i Fædrelandsvennen i forkant av stillingsannonsering

Brannsjef Terje R. Hansen har en målsetning at det skal være tilsatt 9 kvinnelige brannkonstabler i beredskapsavdelingen innen 2009.

I samarbeid med politikerne kom Hansen fram til en felles målsetning der det står at Kristiansand brannvesen skal ha ansatt til sammen ni kvinnelige brannkonstabler innen utløpet av år 2010. Målsetningen lyder som følger:
– Det skal i beredskapsavdelingen være tilsatt ni kvinnelige brannkonstabler eller brannformenn.
– Hvert vaktlag skal være oppsatt med to kvinner i nevnte stillinger.
– Den ene av de to dagmenn skal være kvinne
Brannsjefen stiller seg positiv til målsetningen og håper den kan nås. Etter at 110-sentralen i Kristiansand ble lagt ned, ble det opprettet en stillingsbank bestående av tidligere operatører. Disse skal av naturlige årsaker prioriteres ved en ansettelse i kommunen og de to jentene fra den nedlagte sentralen, Monica Nilsen og Anne Mari Gramstad, er allerede inne i beredskapsstyrken. 
– Inntil alle disse er i full stilling så kan vi ikke utlyse stillinger eksternt, noe vi er avhengig av for å kunne ansette flere jenter sier Hansen.

Jentene
Anne Mari Gramstad, Ingeborg Schuemacher, Tanja Eriksen og Monica Nilsen utgjør halvparten av Norges kvinnelige ansatte i brannvesenets utrykningsavdeling. 
Anne Mari har tidligere jobbet i Trondheim brannvesen, Ingeborg har bakgrunn som feier i Hammerfest, Monica jobbet tidligere i 110-sentralen og Tanja har bakgrunn fra befal- og lærerskole. 
Tanja, med sin syv års ansiennitet i etaten, kan fortelle at det var tøffe tak i begynnelsen med hensyn til å bli godtatt. Fordommene var så absolutt tilstede og hun følte at hun hele tiden måtte bevise at hun var god nok. Hun presset seg lenger, bar tyngre og innsatsen på øvelser og i reelle tilfeller var i overkant av hva man kan forvente av en brannkonstabel, uansett kjønn. I dag har Tanja og de andre jentene et langt mer avslappet forhold til å måtte bevise sin dugelighet.

De har for lenge siden bevist hva de er gode for og holdningene i korpset for øvrig har takket være dette endret seg. Til tross for at de har fått klare signaler om at de er akseptert, så føler jentene fra tid til annen at de fremdeles må bevise. Men dette er nok, i følge jentene, en selvpålagt ekstraoppgave som ikke lenger er nødvendig.
Etter flere år som eneste jente og til tross for at hun for lenge siden ble tatt inn i den sosiale varmen på stasjonen, synes Tanja det er godt å få flere kvinnelige kollegaer. Jentene er enige om at det sosiale samholdet i brannvesenet gjør at de kan prate om hva som helst med hvem som helst, men tross alt så er det visse ting man kun kan dele med sitt eget kjønn.

Tilrettelegging
Som brannfolk flest så trives jentene i Kristiansand på arbeidsplassen, men hvis det skal settes spørsmålstegn ved noe så må det være fasiliteter som øremerket dusj og garderobe, eller mangelen på dette. Brannstasjonen i Kristiansand er med sin planløsning og beliggenhet blant de fineste i landet, men er ikke fullt ut tilrettelagt for kvinnelige arbeidstakere. Brannsjef Terje R. Hansen er helt enig i jentenes bekymringer og sier at så snart budsjettet tillater det skal de nå målsetningen om en tilrettelagt brannstasjon for begge kjønn. Tilgjengelig areal i dag vanskeliggjør en kjønnsseparering og et omfattende ominnredningsarbeid er i tilfelle nødvendig. Systemet i dag setter store krav til organisering av tidspunkt for bruk av garderobe og badstue.
Et annet problem som jentene møter er at det fra tid til annen kan være vansker med å finne klær som passer. At støvlene kan være for store og at dykkerdraktene kan være for smale over hoftene er kanskje en uvant, men en absolutt aktuell problemstilling.

Redningsdykkere
I ”Brannmannen” nr. 1 – 2000, skrev vi om Lin Andersen som var Norges første kvinnelige redningsdykker. I dag kan Kristiansand skilte med at tre av fire kvinnelige ansatte er godkjente redningsdykkere. Utdanningen ble gjennomført i regi av Statens Dykkerskole i samarbeid med Kristiansand brannvesen og jentene stortrives og er godt fornøyd med at de valgte denne tilleggsutdannelsen. Jentene får også her gode tilbakemeldinger fra mannskapene og det er selvfølgelig en spore til videre innsats.

Spesielle situasjoner
Med fire kvinnelige brannkonstabler på samme stasjon må det også oppstå uvante situasjoner. Når to av dem er på samme lag og det i tillegg byttes vakter kan tilfeldighetene gjøre det til at de er i overtall. I sommer bemannet de førsteutrykningsbilen med fire jenter og en gutt, noe som kan føre til en stygg whiplash uansett hvem de måtte passere gjennom Kristiansand sentrum. Jentene kunne ikke annet enn å le da de forteller om noen feststemte jenter som vinket til dem fra en veranda. 
Med to av jentene på samme lag så er det ikke unaturlig at de også fra tid til annen røykdykker i par. Dette kan virke som en spesiell situasjon for de fleste, men de har full tillit fra det øvrige mannskapene og de eneste som kan reagere med en viss overraskelse er publikum da de plutselig forstår at det er to kvinnelige røykdykkere som går i innsats. ”Jøss, det er jenter”

Jenteseminar?
Alle har behov fra tid til annen å prate med andre som er i samme situasjon og jentene er intet unntak. 
– Vi kunne fått stort utbytte av å kunne komme sammen med jevne mellomrom for å dele erfaring og kunnskap, men dette har vist seg vanskelig av praktiske og ikke minst økonomiske årsaker, sier jentene. Det behøver ikke nødvendigvis være et seminar som kun er beregnet på oss, men gjerne som en del av et annet yrkesrelatert seminar eller konferanse.

Bestemor og redningsdykker

Anne Mari Gramstad i Kristiansand er ikke bare Norges første kvinnelige brannkonstabel, men hun er også nybakt bestemor og nyutdannet redningsdykker.

Anne stortrives i sine nye roller. Til tross for at hun for tre år siden også fikk sin andre datter, kan hun ikke se noen problemer med å kombinere rollene i det hele tatt. Anne banet vei for jentene da hun i 1987 fikk jobb som brannkonstabel i Trondheim. I 1998 fikk hun jobb som operatør i 110-sentralen i Kristiansand. Da sentralen ble nedlagt fikk hun muligheten til å søke seg over til beredskapsavdelingen og hun har ikke angret et øyeblikk på at hun grep den sjansen. Hun er også glad for at hun fikk muligheten til å ta en redningsdykkerutdannelse i februar i år. Kurset var etter hennes mening helt topp, selv om det samtidig var tidvis knalltøft. Anne, som aldri har forstått hvorfor jenter ikke kan gjøre det samme som gutta gjør, elsker slike utfordringer og setter redningsdykkertjenesten høyt på lista over interessante arbeidsoppgaver.

Holdningsendringer
– Holdningene til jenter i beredskapstyrken har endret seg vesentlig siden jeg begynte i 87, sier Anne. 
Fra en ganske tøff begynnelse for 18 år siden er holdningene nesten ikke til å kjenne igjen og Anne kan ikke få fullrost sine kollegaer i Kristiansand. Hun tror mannskapene i Kristiansand var godt forberedt på at jentene skulle komme og innstilt på at dette skulle fungere. Anne er sikker på at dette ikke er særskilt for Sørlandets hovedstad og mener at de samme gode holdningene eksisterer i alle landets korps. 

– Det er mange år siden jeg følte at jeg måtte bevise meg god nok overfor mannlige kollegaer, sier Anne. Dessuten synes hun ikke miljøet i dag krever det. Jeg gleder meg til hver dag på jobb.
Anne mener at Kristiansand er inne på rett spor når de lager kampanjer som retter seg spesielt til jenter. 
– Det som eventuelle kvinnelige søkere trenger er informasjon slik at de forstår at opptakskravene er overkommelige og at tjenesten er meget givende. Dersom jeg skulle argumentere for at jenter skal søke i brannvesenet ville jeg har fortalt dem hvilken utrolig spennende jobb dette er og hvor godt det er å kunne hjelpe mennesker. Det er jo derfor vi er her, avslutter Anne.