Trondheim brann- og redningstjeneste har i dag 148 ansatte, og har i løpet av få år omorganisert seg for fremtiden. Utfordringen om at brannvesenet i dag skal bistå i alle typer ulykker har gjort at vi gir utrykningsstyrken mer og mer spisskompetanse i form av at det er etablert en egen taugruppe, redningsdykkertjenesten har ”levd” i over ett år og skal utvikle seg videre. Vi jobber videre med å etablere gode prosedyrer for elveredning/overflateredning. Trondheim er vertsbrannvesen for IUA og farlig gods-beredskap og har en alarmsentral som skal holde seg oppdatert på det som skjer, i tillegg skal vi samarbeide med jernbanen. Vi ser også for oss muligheten til å kunne etablere en RITS-tjeneste i Trondheim i framtiden.
Å kvalitetssikre en slik tjeneste er en utfordring. I tillegg til spisskompetansen skal alle også opprettholde gode basisferdigheter slik at alle stasjonene kan støtte hverandre i en innsats.
En ting er at vi skal ha god kompetanse innen forskjellige fagfelt, en annen ting er at vi skal utvikle oss innen de forskjellige fagfeltene.
Dette koster penger.
Vi mener at debatten om framtidig utdanning er svært viktig. Neste reform bør være tuftet på god argumentasjon og være framtidsrettet. Derfor ønsker undertegnede og Roy Welle å bidra med noen tanker.
Roy Welle, hovedtillitsvalgt i Trondheim brann- og redningstjeneste, har lenge jobbet med tanker rundt en ny utdanningsform gjennom høgskolesystemet. Roy er selv høgskoleutdannet som ingeniør, og har i tillegg teknisk fagskole nautisk linje (skipsførerutdanning). Han er også ambulanseutdannet og har ellers mange jern i ilden. For han vil en ny utdanningsform basere seg på en 3-årig høyskoleutdanning i henhold til kvalitetsreformen, som vil føre frem til en Bachelor-grad.
Det finnes en rekke argumenter for hvorfor vi mener det bør satses på en slik utdanning:
- Utdanningen er klart definert gjennom reviderte og oppgraderte fagplaner.
- Det gis en viss fleksibilitet gjennom utdanningen ved at en del av studiepoengene er valgfag, slik at studentene kan fordype seg i enkelte fagområder.
- En utdanning innenfor høyskolesystemet i henhold til kvalitetsreformen gir uante muligheter for videre studier; mastergrad og eventuell doktorgrad.
- Økt nivå på grunnutdanningen vil automatisk gi høyere lønn, mer ettertraktede medarbeidere samt enda bedre motivasjon enn vi har i dag.
- Bedre rekrutteringsgrunnlag til leder-/administrative stillinger der man har høyskoleutdanning som grunnlag og praktisk erfaring fra yrket. I dag rekrutteres disse ofte ”rett fra skolebenken” fra helt andre fagfelt, fordi det er begrenset hvor mange lederkandidater som har gjennomført ”den lange linje”.
- Økonomi: I dag bruker heltidsbrannvesenet store summer på utdanning av brannpersonell, og deltidskorpsene kommer etter i form av deltidsreformen. En ny utdanningsform der de som ønsker å jobbe i brann- og redningsyrket må koste sin grunnutdanning selv, på lik linje med annen utdanning i Norge, vil bidra til at dagens opplæringsmidler kan brukes til mer og bedre etterutdanning og nytt og bedre utstyr. Det har i det siste vært fokus på at større brannkorps nå i større grad har begynt å søke etter ferdige utdannede brannfolk, noe som går på bekostning av mindre brannvesen/deltidsbrannvesen. Det vil si at deltidsbrannvesen og mindre kasernerte tjenester betaler utdanningen av brannpersonell til de større korpsene. Vil dette kunne ha en innvirkning på de mindre korpsenes iver til å gi sine brannmenn utdanning hvis dette blir en regel? Vi ser fortsatt for oss en differensiering mellom kasernert og deltids brannpersonell, der deltids brannkonstabel fortsatt er utdannet etter deltidsreformen.
- Utviklingen i samfunnet krever bedre teoretiske kunnskaper, IT-kompetanse, kommunikative ferdigheter, gruppeutvikling og lederkompetanse. Her tenker vi ikke bare ledelse på skadestedet, men de utfordringer det er å lede mannskaper i den daglige driften som faktisk utgjør opp til 80-90 % av arbeidstiden. Det kommer en ny generasjon inn i brannvesenet i dag med en større variasjon i sin bakgrunn, og som stiller høyere krav til sin leder i dag enn da ”hjelmpussen var en form for ledelse”. Det er et paradoks at en brannmann, i løpet av sin yrkesaktive karriere, i verste fall kan ende opp med ca. tre uker med lederopplæring gjennom de lovpålagte kursene som finnes i dag.
- Tradisjonelt har forebyggende avdeling rekruttert fra egne rekker innen beredskapsavdelingen. Etter den senere tids revidering av lover og forskrifter er hverdagen for forebyggende avdeling blitt mer kompleks, og behovet for en dyp og bred kompetanse er stor. I forbindelse med endringene har bransjen for øvrig tilegnet seg kompetanse og faget har blitt mer analytisk, uten at det nødvendigvis har ført til økt brannsikkerhet. For at brannvesenet skal kunne være en premissleverandør i forhold til brannsikkerheten i kommunen, må kompetansen i etaten minst være på høyde med det private markedet. I tillegg til branntekniske kunnskaper er det et tydelig behov for juridisk kompetanse ved arbeid innen brannforebyggende arbeid.
Forebyggende avdeling ser behovet for en blanding av personell med brannmannsbakgrunn og ingeniørutdanning. For å utnytte den kompetansen som rekrutteres internt er det i dag et større behov for en bedre teoretisk kunnskap enn tidligere. - Den dagen det blir færre og større alarmsentraler vil en bredere utdanning presse seg frem.
”Beslektet” utdanning
La oss se på hva som er dagens situasjon for samarbeidende etaters utdanning:
Ambulansefag:
– 2 år videregående skole
– 2 år læretid i godkjent opplæringsbedrift
– Utdanningen fører frem til fagbrev som igjen gir grunnlag for autorisasjon som ambulansearbeider fra SAFH
– Videreutdanning innenfor høyskolesystemet: 60 studiepoeng som ”Paramedic” etter nasjonal standard for paramedicutdanning.
Politiet:
– 3-årig høyskoleutdanning, 180 studiepoeng som fører frem til Bachelor grad. Minimumskrav for nyansettelse i politistilling
– Kan studere videre til høyere grad (Mastergrad, etc.)
– Politihøyskolens utdanningssenter er ansvarlig for videreutdanning som gir studiepoeng.
Hvis vi også tar en titt på hvilken brannutdanning våre naboland har i dag, ser vi at de har kommet mye lenger enn det vi er i dag:
Danmark (København):
Forkrav: Transport- og logistikklinjen i videregående skole, helsemessige/aldersmessige krav, opptaksprøve på marinens befalsskole
Utdannelsen: 2 år og 9 måneder som redderelev. Utdannelsen består av teoriundervisning på Landtransportskolen¸ brannvesenets egen brann- og redningsskole og på helsefagskole pluss praksis i brannvesenet, hos Falck og på Københavns sykehus.
–Minimum 6 måneder i syketransporttjenesten, deretter i turnus på både syketransport og akuttambulanse
–Søknad til branntjeneste, innvilges etter behov.
Sverige:
Forkrav: Gymnas/fagarbeider/alder/yrkeserfaring. Fysiske krav og medisinske krav.
Utdannelsen: 2-årig (80 studiepoeng) teoretisk og praktisk utdanning som består av tre semester med teori og ett semester med praksis i brannvesen og annen bedrift. (10 + 10 uker)
Hva skal/bør i så fall en slik utdanning inneholde?
Her er det viktig å finne en balansegang mellom bredde og dybde i fagområdet brann/redning. Med tanke på hvordan utdanningen i grove trekk skal legges opp, er vel politihøyskolens opplegg noe av det mest interessante. Her har vi en meget fin miks mellom teori og praksis ved at studentene er ett år på skolebenken, etterfulgt av ett år ute i praksis hos de forskjellige politidistrikt, og til slutt ett år teoretisk fordypning.
Det er jo klart at dagens utdanning i omfang ikke medfører så mange studiepoeng isolert sett. En bachelorutdanning er på 180 studiepoeng fordelt på tre år. Normen er at man ved fulltids studium gjennomfører 1,5 studiepoeng per uke, dette gjelder både teori og praksis. Undervisning tilsvarende Norges Brannskoles grunnkurs på åtte uker utgjør da bare 12 studiepoeng!
Totalt sett bør teoridelen av en høyskoleutdanning inneholde relevante ”operative fag”, rene branntekniske fag, realfag samt noen tradisjonelle relevante ”ingeniørfag”. Sammenlignet med dagens utdanningstilbud må man som et minimum ha med nivåene opp til og med befalskurs 1.
Norges Brannskole bør kanskje rendyrkes som et kurs- og kompetansesenter på samme måte vi ser hos politiet, og får ansvaret for praktisk formell utdanning innenfor grunnutdanningen, for eksempel røykdykkerpraksis, utrykningskjøring og annen spesialutdanning.
Videreutdanning legges også til Norges brannskole slik som lederkurs/lederutviklingsprogram, 110-kurs (112-kurs i fremtiden?), instruktørkurs, etc. Brannskolen får også muligheter til bruke sine ressurser til å utvikle nye og bedre kurs. Etterutdanning gir også studiepoeng og gjør elevene enda mer attraktive.
Andre momenter i utdanningen
I ambulansemiljøet har de nå fått ”blod på tann” etter at paramedicutdanningen ble en realitet. Sentrale personer vi har vært i kontakt med snakker også her om at en 3-årig høyskoleutdanning vil være fremtiden. Kan vi se for oss muligheten for en viss samkjøring mellom ambulanseutdanning og brann/redning? Vi har jo en rekke fellesfag vi kan ha i lag. Hva med valgfag? I tillegg til den selvfølgelige grunnleggende akuttmedisinkunnskapen vi må legge inn i vår egen obligatoriske utdanning, kan de som går brann/redning ta mer ”avansert” akuttmedisin som valgfag! Og ambulansestudentene kan kanskje være interessert i å ta brann- og redningsrelaterte fag som valgfag? I tillegg kan vi med dette ta vare på et utdanningsløp for de som har kombinert tjeneste.
Med bakgrunn i ovennevnte argumentasjon og med henblikk på andre nordiske lands evne til å bruke ressurser for å sikre en god utdanning for brannmannen, er det derfor svært viktig at fagmiljøet engasjerer seg i denne debatten. Det er på den måten vi kan få frem gode synspunkter rundt framtidens utdanning. Derfor håper vi at også andre tar opp hansken og bidrar
COMMENTS