Førsteinnsatsstyrken bestod av tre mann som bemannet vår mannskapsbil 1. Fjerdemann som utførte andre oppgaver, kom frem noen minutter etter de øvrige. Da mannskapsbilen kom frem var røykutviklingen så sterk at at det ble slått full alarm til hele styrken i Narvik. Mannskapene fikk, med god hjelp fra publikum, lagt ut normalutlegg og koblet vann på bilen fra en nærliggende kum. De fikk informasjon om at det kunne være inntil seks personer inne i bygningen og gjorde seg derfor klar til innsats via hovedinngangen. Samtidig som lift ble rekvirert gikk to røykdykkere inn i bygningen og opp trappa til 2. etasje. De møtte røyksjiktet i trappeoppgangen ca. en halv til en meter over gulvet i etasjen. De kunne observere en fullt utviklet brann med god tilgang på oksygen i startbrannrommet som var nesten utbrent.
Vegg mot korridor og vegg inne i hybelen var allerede delvis nedbrent. Røykdykkerne kjølte ned røykgassene og returnerte for å sette på en røykventilasjonsvifte for å bedre sikten i korridoren. Da viften ble startet ble sikten bedre og de kunne se overtenning under tak i korridoren og mente å observere at tak i korridoren allerede var gjennombrent. Søk innover i korridoren ble iverksatt. De kom halvveis fra trappeoppgangen i retning av nødutgangen før høy temperatur gjorde at de måtte snu. Imens hadde brannen i takkonstruksjonen utviklet seg og det ble overtenning med flammer og tjukk røyk som stod ut fra raftekassene. Fra dette tidspunktet ble innvendig slokkeinnsats avsluttet.
Flammene fra taket truet med å spre brannen til nabobygninger på ene siden og bak brannstedet. Bil 2 ble plassert på baksiden for hindre spredning der mens sideveis spredning ble stoppet fra Bil 1. I tillegg var lift på plass og dempet brannen fra oversiden. Taker var snart gjennombrent i deler av bygningen. En utrykningsbil fra Narvik lufthavn ble rekvirert. Ved hjelp av vannkanon på taket la den light-water på taket av bygningen og bidro sterkt til å dempe brannen. Spredningsfaren ble forholdsvis raskt stoppet og brannen kontrollert. Å få slokket helt tok noe lengre tid. På grunn av faren for nedfall fra taket var det lenge umulig for røykdykkere å gå inn. I sluttfasen ble dette mulig og brannen helt slokket.
Mens slokkearbeidet pågikk arbeidet politiet med å fastslå hvor mange som hadde vært inne i bygningen da brannen startet. Tallet på savnede varierte utover kvelden etter hvert som personer meldte seg og det kom vitneutsagn vedrørende personer som var sett i bygningen tidligere på dagen. Da slokkeinnsatsen var avsluttet sent lørdag kveld var en person med stor grad av sikkerhet savnet mens det hersket usikkerhet om en hybel hadde vært i bruk og om personene i så tilfelle fremdeles var i bygningen. Dette ble endelig avklart da politiet startet gjennomsøkningen av bygningen søndag formiddag. En person hadde omkommet i brannen.
Bygningen
Bygningen var i tre etasjer med en grunnflate på 391 m² med etasjeskillere i betong. Bæresystem for kjeller og 1. etasje var av betong, mens 2. etasje hadde bindingsverk som bæring. I henhold til byggemelding skulle yttervegger ha ildfast kledning mens det i byggetillatelse ble krevd branntrygg kledning av himling i 2. etasje. Byggets kjeller har hovedsakelig vært brukt som lager, blant annet har Sivilforsvaret hatt lager her. Hovedetasjene har vært brukt som hybelbygg. Etter å ha vært i privat eie kjøpte Narvik kommune bygget for så å overdra det til en kommunalt eid stiftelse i 1998. Som hybelbygg har bygningen ikke vært registrert som særskilt brannobjekt. Det har tidligere vært branntilløp i bygningen, senest i januar i år da en person ble berget ut fra en hybel. Ved den anledningen var det røykvarslere som løste ut og varslet øvrige beboere om røykutvikling i bygget.
Etterspill
Etter brannen har det vært et sterkt fokus på Narvik kommunes forhold til brannsikringstiltak. Både direkte som byggeier og som eier av Narvik Boligstiftelse som eier Fridtjof Nansens vei 38 samt alle øvrige tidligere kommunale boliger. Narvik brannvesen har ikke grunnlag for å hevde at kommunen er en ”versting” i forhold til brannsikkerhetstiltak. Men med et vedlikeholdsmessig etterslep på 200 millioner kroner for å oppgradere kommunens bygg til dagens standard, er det klart at det også er mangler i forhold til brannsikringstiltak. I den sammenhengen har en lagt vekt på få gjort noe med de alvorligste manglene først. I tillegg har brannsikringstiltak blitt gjennomført ved ombygging/oppgradering av ventilasjonsanlegg ved flere skoler. Når det er sagt, er det problemer innenfor deler av kommunens virksomhet med å få på plass en tilfredsstillende branndokumentasjon i henhold til forskriftskravene (om bare alle bygninger hadde vært barnehager). Vi har også måttet varsle pålegg/stenging for å få fortgang i en del bygningsmessige oppgraderinger.
Narvik boligstiftelse har tidligere vært utsatt for en dødsbrann ved brannen i Solplassen i 2001 hvor tre mennesker døde. Etter den brannen ble det gjort en gjennomgang av stiftelsens bygninger med fokus på omsorgsboliger hvor behovet for assistert rømning er stort.
En ble da enige om at å få på plass brannalarmanlegg med direktevarsling til 110-sentralen skulle prioriteres. Deretter sikring av rømningsveier og oppgradering av branncelleskiller. Tempoet i dette arbeidet kunne nok vært større, men vi har fått på plass flere alarmanlegg. Stiftelsens nybygg har også blitt sprinklet.
Vi har nå diskutert videre brannsikkerhetstiltak med stiftelsen og anbefalt boligsprinkling i de mest risikoutsatte bygningene samt oppgradering av branncellebegrensende konstruksjoner, særlig dører og tetting av gjennomføringer, i bygninger som ikke sprinkles.
I øyeblikket er det sterkt fokus på slike tiltak, men hverdagen kommer tilbake. Som tilsynsmyndighet blir det viktig å fortsatt følge opp de kommunale bygg med de virkemidler vi har etter lov og forskrift. Likebehandling med andre byggeiere er en selvfølge.
COMMENTS