Tilsyn med LRS

HomeDiverse

Tilsyn med LRS

Lokal Rednings Sentral (LRS) er en kollektiv ledelse som skal lede alle redningsoppdrag i politidistriktet der personer er skadet eller kan være i fare. LRS ledes av politimesteren i politidistriktet sammen med personer fra de største ressursleverandørene i distriktet; helse, brann, forsvar, sivilforsvar, havnevesen og Telenor. Det er 27 politidistrikt i Norge, men med Svalbard er det 28 områder som har egne LRS`er.

LRS er eier av enhver hendelse i politidistriktet og kan ikke fraskrive seg sitt ansvar når personer er i en nødsituasjon. For at LRS ikke skal komme i en situasjonen der det kan bli uenighet i redningsledelsen, har politimesteren både dobbel stemme og veto rett i alle saker når det gjelder redningstjeneste.
Tidsskriftet ”Brannmannen” har vært på besøk på Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS) for å høre hvordan tilsynet med LRS-ene blir utført.

Pålagt å føre tilsyn 
Hovedredningssentralen (HRS) ble i tildelingsbrev fra Justisdepartementet pålagt å føre tilsyn med alle Lokale Rednings Sentraler (LRS). Fire personer fra HRS Sør-Norge har kurset seg til å utføre tilsyn ved alle 21 LRS som de har ansvaret for. Det samme blir gjennomført ved HRS Nord-Norge. Det er tre redningsledere sammen med politimester Olav Sønderland fra Rogaland politidistrikt, som i kraft av å være leder av Hovedredningssentralen i Sør-Norge, utfører tilsynet. De har i første omgang laget en plan som vil løpe i tre år der de vil nå alle 21 politidistrikt som ligger i Sør-Norge.Etter disse tre årene vil de ta nye runder med tilsyn.

Det er utført fem tilsyn i 2004 og åtte tilsyn vil bli utført i år. Det er da åtte politidistrikter igjen som vil få tilsyn i 2006. 
Det kommer mye positivt ut av tilsynet og tilbakemeldingen er at det har vært nyttig både for ledelsen ved politidistriktene og for medlemmene av den kollektive redningsledelsen, der en har fått i gang en god dialog. Det må alltid være fokus på at redningstjenesten og redningsledelsen er et kollegium med vide fullmakter bygget opp på samvirkeprinsippet ved at en stiller ressurser til rådighet på tvers av alle etater og organisasjoner. Samvirkeprinsippet gir den norske redningstjenesten et stort fortrinn.

Varsel om tilsyn
Det har vist seg at når det blir gitt varsel om tilsyn av LRS, så har en i forkant av tilsynet kalt inn redningsledelsen til flere samlinger der det gåes gjennom sitt mandat, prosedyrer, instrukser og planverk. Noen har også drillet seg på øvelse før tilsynet kommer. 
Det er i innkallingen fra HRS bedt om møteplikt for alle i den kollektive redningsledelsen med stedfortredere. Det tilsynet som en i denne omgang har, er meget generelt og er nesten ment å være ”voksenopplæring” med gjensidig informasjon, kompetanseoverføring og rettledning av redningsledelsen og alle funksjoner innen LRS.

Det blir også utført tilsyn av plan- og beredskapsavdelingens arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser og med redningsplaner i politidistriktet. Samtidig blir det utført intervju med en operasjonsleder, som er leder av Operasjonssentralen inne på politikammeret, en operativ uteleder, som har et operativ lederansvar ut i et tettsted og som normalt også vil være skadestedsleder, og en søksleder fra et lensmannskontor ute i distriktet. Det er blant disse en ser at samarbeidet ute på skadestedet fungerer etter samvirkeprinsippet. Ved alle tilsyn har operativ uteleder og søksleder kommet med ros av samarbeidet ute på skadestedet og at samvirkeprinsippet fungerer meget bra mellom alle ”blålys”-etater.  Det er bare positive uttalelser fra alle som er blitt intervjuet.

Vil det etter tilsynet fra HRS bli mer aktuelt å kalle inn LRS ved aksjoner?
– Det er bedre å kalle inn en gang for mye enn en gang for lite, sier redningsleder Jan Rikart Lillebøe ved Hovedredningssentralen. Vi håper at når en blir bedre kjent med hverandre, samt at alle blir kjent med sin rolle i LRS, vil det være mer aktuelt å kalle inn redningsledelsen i LRS ved flere aksjoner. Det er operasjonsleder som varsler stabsleder og politistaben med alle P-ene og det er de som kaller inn LRS på vegne av politimesteren. 
– Det er generelt veldig sjeldent at en LRS-stab settes, men brannvesenet vil i de alle fleste tilfeller spille en stor rolle her, sier Lillebøe. 

Mandat/avtale med alle brannsjefer
Lillebøe sier at de som møter i LRS fra brannvesenet må representere sin etat innenfor hele politidistriktet og må ha mandat/avtale med alle brannsjefer/kommuner i regionen om at de kan fatte tiltak og lede en redningsaksjon i andre kommuner enn de selv har ansvaret for når det gjelder søk og redning. Primært vil fremgangsmåten være at den oppnevnte representanten har fullmakt til å ta kontakt med brannsjefen i den kommunen hvor ulykken har skjedd og at disse i samråd gjør de nødvendige tiltak. Men i en gitt situasjon, må den oppnevnte brannsjefen kunne ta beslutninger på vegne av brannvesen i hele politidistriktet. I et politidistrikt, Vest-Oppland, er det alt inngått en slik avtale. Vedkommende må kjenne til ressursene han disponerer over når det gjelder mannskaper, materiell og utstyr o.a., sier Jan Rikart Lillebøe. Ved brann vil fortsatt brannsjefen ha myndighet etter loven der ikke annet er avtalt.
– Det er stort sett brannvesenet som sliter med å få disse avtalene om mandat på plass og her ligger en stor utfordring, sier Lillebøe. I de fleste tilfellene vil det være brannsjefen i den kommunen hvor politiets operasjonssentral holder til, som vil representere brannvesenene i regionen. 

I november 2003 gikk det ut et brev fra DSB til alle brannsjefer i de kommuner hvor politimesteren i det enkelte politidistrikt har sitt sete, om oppnevning av representanter fra brannvesenet til LRS. I brevet heter det at vedkommende må ha fullmakt til å forplikte og stille til rådighet nødvendige personell- og utstyrsmessige ressurser fra egen virksomhet i tråd med samvirkeprinsippet. Medlemmet bør også ved behov fungere som kontaktledd og rådgiver ved innsats fra andre brannvesen i andre deler av politidistriktet. Medlemmene skal også trekkes inn ved utarbeidelse av redningsplaner, risikovurderinger, evalueringer m.v. samt ved planlegging og gjennomføring av øvelsesvirksomheten.

COMMENTS