Videre i samme brev sammenlikner redningssjefen også hvor regulert campingplassene er i forhold til fritidsbåthavnene, og mener gjestehavnene i Sverige er mye farligere enn campingplassene.
På en campingplass lukker man porten klokken 21.00 og når det er fullt. Det vil si når det ikke er plass til flere vogner ut fra et angitt sikkerhetskrav til plass rundt vogna. I båthavnene er det fritt frem døgnet rundt, og det ligger gjerne mange båter utenpå hverandre, skriver han i brevet til Redningsverket.
Gjestehavner
Båtfolk er sosiale mennesker som ikke har noe imot å trenge seg sammen på et lite område for å kunne nyte av de bekvemlighetene som en gjestehavn kan tilby. Og ikke minst så er det et faktum at det er andre båtfolk tilstede som er avgjørende for at man oppsøker slike havner. Det er vel ikke bare brannmenn som har oppdaget at brannsikkerheten på slike gjestehavner nærmest er ikke-eksisterende. Båtene ligger svært tett, ofte med bare en fenders mellomrom og de mest populære gjestehavnene er ofte overfylte.
Båten skal likne på hjemmet
Det virker som at vi ønsker at fritidsbåten i størst mulig grad skal likne på leiligheten eller huset vi bebor til daglig. Et elektrisk anlegg om bord kan vel neppe lenger kalles for luksus, og med møbler, hvitevarer og et TV-apparat er ferieboligen komplett. Likhetene er mange, men stopper ved bygningskonstruksjonen.
I en bolig på land har materialvalget og den generelle bygningskonstruksjonen liten betydning i forhold til personsikkerheten i en tidlig fase i et branntilfelle. I en plastbåt derimot er forholdet det motsatte. Her er man omgitt av et svært brennbart materiale på alle kanter og konstruksjonen i seg selv vil i dette tilfelle være svært delaktig i brannen på et tidlig stadium. Med disse fakta og med tanke på de ulike gasser og brennbare væsker som man kan forvente å finne om bord i en fritidsbåt, bør en eier av en slik båt ha meget gode holdninger med hensyn til brannsikkerhet.
Holdninger
Det kan virke som at interessen for sikkerhet og spesielt brannsikkerheten om bord dessverre ikke er veldig stor. På båtmessen, ”Sjøen for alle” var det, til tross for et meget godt besøk, svært liten interesse for brannvesenets stand og andre utstillere som hadde sikkerhet som tema. Dette kan vitne om dårlige holdninger til brannsikkerhet og dårlige holdninger tar liv enten om det er på land eller sjø. De som jobber med problematikken til daglig i brannvesenet sier at årsaken til mange branner i småbåter skyldes dårlig holdning til ryddighet og sikkerhet. Ryddighet og vedlikehold er viktige forebyggende tiltak og som man sier: ”man skal man være oppmerksom på han som kjører med fenderen ute”.
Overtent i løpet av fem minutter
Tiden, er i båtbranner som ellers, avgjørende for utfallet. Dersom man skal ha en mulighet til å slokke er man avhengig av å kunne oppdage brannen i startfasen. Røykvarslere er ikke påbudt i lystbåter, men bør være like selvfølgelig å finne her, som hjemme.
At tiden er en viktig faktor under en båtbrann fikk en kollega av meg merke en tidlig sommerdag for noen år siden. Alt så ut til å klaffe da brannmannen og kona tøffet utover Oslofjorden i sin Bonanza 28 på sommerferiens første dag. Etter timer, dager og uker med båtpuss og klargjøring, var de klare for tre herlige uker langs sørlandskysten. Turen var ikke mange timene gammel da min kollega merket røyklukt. Han snur seg og ser at det brenner kraftig i akterkabinen. Som erfaren brannmann var han ikke i tvil om hvor pulverapparatet var og hvordan det skulle brukes, men etter bare to minutter med intens slokking måtte han innse at slaget var tapt og at de måtte forlate båten.
Til alt hell hadde de bestemt seg for å kjøre den første delen av turen sammen med en annen båt og kunne derfor redde seg over i denne. Varmen var intens og alternativet hadde vært vått og kaldt og absolutt livsfarlig. Fra dekket på følgebåten var de hjelpeløse vitner til at feriedrømmen gikk opp i en svært så giftig røyk. Fra brannen ble oppdaget til båten var overtent, tok det bare fem minutter og det eneste de hadde igjen var klærne de gikk i og ikke minst liv og helse.
Båteieren, en viktig ressurs
Det mest opplagte og mest effektive tiltaket man kan gjøre ved et branntilfelle i en gjestehavn er å fjerne det brennende objektet. Brannen utvikler seg meget fort med en enorm strålevarme, og med ugunstige vindforhold i tillegg er spredningsfaren i en overfylt gjestehavn meget stor. I en slik situasjon er det innsatsen til båteierne selv som er avgjørende for utfallet, og i en overfylt gjestehavn så er ikke dette noen lett oppgave. Strålevarmen og røykutviklingen vil etter meget kort tid gjøre det umulig å nærme seg objektet. Av denne grunn må man på et tidlig stadium begynne å fjerne omkringliggende båter slik at spredningsfaren blir mindre.
Innsatsplan (Safety On Shore)
Når man innser at båteiernes innsats er avgjørende for utfallet, så bør man samtidig slå fast at disse er en viktig ressurs, men forholdene må legges til rette for en mest mulig effektiv innsats.
Av forebyggende og bevisstgjørende tiltak, bør alle besøkende i en gjestehavn få informasjon om hva man skal gjøre dersom uhellet skulle være ute. De må rett og slett bli forelagt en innsatsplan for den aktuelle gjestehavnen. En slik innsatsplan kan med fordel utvikles i samarbeid med det lokale brannvesen.
Slokkeutstyr og forebyggende tiltak
Tilgangen på slokkemateriell er heller dårlig i de fleste gjestehavner. Det beste man kan gjøre er kanskje å sikre båtene slik at man tidlig kan få kontroll på et branntilløp. I følge Erik Petersen fra ”Aktiv Brannvern” så er det dårlig balanse mellom hva folk er villig til å betale for en båt og hvor mye de vil legge ut for å brannsikre den samme båten. Petersen, som er tidligere brannmann og sikkerhetsoffiser i Nordsjøen, sier at man i fritidsbåten bør ha et automatisk slokkeanlegg i motorrom. I tillegg så bør det være et håndapparat ved førerplass. De fleste kan montere dette selv og det vil ha en kostnad på til sammen ca kr 6000.
Petersen monterte et ”Fire Mermaid automatisk slokkeanlegg i motorrommet på sin egen båt, og når man i tillegg har montert en vifte i samme rommet som evakuerer eventuelle brennbare gasser før oppstart, så er man på god vei til en mer brannsikker båt. Det automatiske slokkeanlegget detekterer og slokker automatisk eller manuelt ved en utløserknapp.
Petersen understreker også viktigheten av røykvarslere om bord, men gjør også oppmerksom på at det pr i dag ikke er utviklet røykvarslere som tåler salte omgivelser i et maritimt miljø. Like fullt er røykvarsler en nødvendighet og da får man heller kjøpe en ny til hver sesong. Av andre forebyggende tiltak er brannimpregnering av kunststoffer innvendig i båten et gode. En gassvarsler for propan bør monteres i de båter der dette forefinnes.
Petersen har for øvrig stor tro på eksemplets makt og hadde sett det som en fordel om det lokale brannvesen kunne holdt en demonstrasjon på gjestehavnen, og for eksempel antent en bit av et båtskrog slik at folk fikk øynene opp for problematikken.
Forhalingskasser og andre tiltak
Brannsjefen i Hvaler brannvesen, Christian Torgersen sier dette om problematikken.
– Problemene med båthavner er tilfeldig besøkende, kortvarig tidsrom og mye hærverk.
Oppslag blir i beste fall revet ned og heller ikke ofte lest.
– Å skape avstander mellom båter er svært vanskelig gjennomførbart. Noe av ideen med gjestehavner er vel at man klynger seg sammen i disse sosiale flokene av båter, dregger og fortøyninger. I forhold til brannspredning er det spesielt en faktor som virker inn, lettantennelige stoffer, som man gjerne finner i kalesjer. Holdningene til eierne er også at bensin er farlig, mens diesel er ufarlig. I realiteten er det slik at diesel har et lavere antennelsespunkt enn bensin. Folk har derimot en holdning om at dieselsøl er et ubehaglig griseri, men det utgjør ikke nødvendigvis noen brannrisiko. Kombinasjonen varme motordeler og søl har svært mange ganger motbevist dette.
– Dessverre har ikke mange tilstrekkelig slokkeutstyr i båt, mange har kun 2 kg apparater. Jeg mener at 6 kg burde være minimum for å sikre seg.
– I gjestehavner har vi båtfolket selv som den viktigste ressursen, det er derfor viktig at de har nødvendig utstyr for å begrense eller slokke branner. Som et minimum burde det vært plassert ut godt med slokkeutstyr samt at forhalingskassen må igjen komme frem. Dette er en kasse med for eksempel kjetting og dreg samt noe tauverk og kniv. Intensjonen med forhalingskassen er at båtfolket selv, om nødvendig, kan fjerne båten som brenner for å begrense brannspredningen. En enkel innretning, som kanskje betraktes som noe umoderne, men fortsatt like nyttig, sier Torgersen.
Sitter foreløpig på kaia
– Vi har levd lenge nok på flaksen. Nå må vi få hjelp til å mobilisere en informasjonskampanje rettet mot båt- og havneeierne. Dette må skje i regi av Statens Informasjonstjeneste og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, sier Terje Rosen, brannsjef i Søndre Follo til magasinet ”Båtliv”.
Rosen angriper DSB for ikke å være mer aktiv i spørsmål rund brannsikring av fritidsbåthavner. Han etterlyser blant annet et mer aktivt grep i forhold til å få brannfolk inn på et tidligere tidspunkt når nye havneanlegg planlegges. Selv er han for første gang på sine 37 år i brannvesenet nå invitert av sin egen kommune til å gjennomgå planene for den nye havnen nord for Drøbak.
– Det hjelper lite å tro på egne forskrifter når det er vi som må prøve å håndheve dem. Er det noen som kan tenke seg arbeidsforholdene til en brannmann som ankommer en større fritidsbåthavn en lørdagskveld i fellesferien for å jage bort båter som ligger for nær hverandre. Få er jo engang kapable til å styre båten, sier Rosen.
Regel- og lovverk er bra nok
Kari Jensen, leder for forebyggende avdeling i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sier til ”Båtliv” at våre forskrifter og vårt regel- og lovverk er risikobasert, og ulykkesstatistikken forteller oss at vi må prioritere andre områder.
– Vi er selvsagt klar over økningen i båtlivet siden 1990 og i første omgang besvarer vi et eventuelt informasjonsbehov med å legge ut sikkerhetsveiledninger på våre hjemmesider. Om brannvesen ønsker innsatsplaner, bør de lage dem selv, det står de fritt til innenfor de mandater de har. Det er kommunenes ansvar å sørge for beredskapen og ressurser til de lokale brannvesen slik at de er dimensjonert for å utføre de oppdrag de skal, sier Jensen.
Debatt i miljøet
Problematikken med båtbrann og gjestehavner er aktuell for mange av landets kommuner og fortjener større oppmerksomhet. Vi trenger innspill om realistiske tiltak som kan og bør iverksettes for å bedre situasjonen. Bør man for eksempel kreve at nye båter leveres med automatisk slokkeanlegg? ”Brannmannen” oppfordrer til debatt rundt temaet.
COMMENTS