– DSBs strategi kan oppsummeres med ordene; Oversikt, forebygge, beredskap og håndtere. I dette ligger vårt virkeområde som er veldig bredt. Det er et sterkt fokus på det ekstraordinære i dagens samfunn og det er ekstremt viktig å kunne takle dette, men samtidig må vi ivareta arbeidet mot det ordinære hendelsene i samfunnet. Dette er en balansegang, men vi føler at vi har funnet oss sjøl og at vårt arbeid er i samsvar med våre overordnede myndigheters ønske, sier direktør Jon Lea til ”Brannmannen”.
DSB utarbeidet nylig rapporten; Erfaringer etter terrorangrepet i Madrid, som tar for seg krisehåndtering og ressurstilgjengelighet i forbindelse med en tenkt tilsvarende hendelse i Oslo. Rapporten avdekket blant annet følgende forbedringspunkter:
– dimensjonering av eget planverk når det gjelder hendelser med begrenset sannsynlighet og store konsekvenser.
– ressurstilgangen for nødetatene og forsterkningsapparatet kan bedres.
– samordning mellom ulike skadested innebærer store utfordringer for redningsledelsen.
– viktig med gode ressursoversikter
– kommunikasjon mellom nødetatene vil være en kritisk faktor
– informasjonsberedskap i en storby er en utfordring
– (sam-)øvelser er av stor betydning
Arbeidet med ROS-analyser som foregår i kommunene skal også innbefatte de ekstraordinære hendelsene. Det kan gjelde terror i storbyer mens trusselen for utkantkommuner kan være rasfare.
– Brannvesenet er den største og viktigste tekniske redningsressursen i kommunene. De har kompetanse om både mulige hendelser, beredskap og tiltak. Derfor må brannvesenet involvere seg mer arbeidet med ROS-analysene og de bør sitte sentralt i kommunens ROS-arbeid. Brannvesenet har mange steder vært altfor passive, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen.
Status brannvernet
2004 ble et år med 56 omkomne i branner og dette er på samme nivå som de siste årene. Man opplevde heller ikke de store brannene eller ulykkene med unntak av Rocknes-havariet.
– Vi har ambisjoner om færre omkomne i branner, men generelt føler vi at brannvernarbeidet fungerer bra. Det utføres stadig mer forebyggende arbeid og kvaliteten på det er bedre. Beredskapen er også gjennomgående god. Etter vårt syn har brannvesenet aldri vært bedre rustet enn nå. Kompetanse og utstyr er bedre og HMS-systematikken er styrket. Mange brannvesen er i så måte foregangsetater når det gjelder HMS. Det er dessuten uhyre viktig at de store brannvesen fungerer så godt som de gjør. Og den flotte jobben som Bergen brannvesen utførte ved Rocknes-havariet, er med på å gi brannvesenet en veldig godt omdømme.
– Når det gjelder regionalt samarbeid så går ikke arbeidet så raskt som vi skulle ønske, men vi registrerer en mye større interesse og en mer positiv holdning til dette idag og vår oppfatning er at det er et større trykk internt i kommunene for å få til løsninger, sier Mørch Andersen.
Evaluering av RITS-ordning
Det foregår også arbeid på andre felter som har betydning for brannvesenet. Sivilforsvaret har vært gjennom en omstrukturering med hensyn til antall distrikter. Nå foreligger et forslag om en modernisering av etaten gjennom å redusere krigsreservene kraftig og samtidig styrke Sivilforsvarets funksjon som støttestyrke for nødetatene ved ulykker og andre hendelser i fredstid. Det finnes i dag 119 FIG-grupper og det diskuteres hvor mange slike grupper som er ønskelig i fremtiden. Sivilforsvaret videreutvikles også som en viktig pådriver, ressurs og aktør ved planlegging og gjennomføring av større øvelser med samordning av ressurser.
Stortingsmelding nr. 39 fra i fjor pekte på en evaluering av ordning med redningsinnsats til sjøs, tidligere kjent som RITS.
Det vil ikke skje noen endringer i år, men DSB vil for fremtiden se på om blant annet dekningsområde til dagens fem brannvesen er fornuftig og om man skal tegne avtaler med kommuner eller ikke.
– RITS-ordningen vil bestå såfremt aktuelle kommuner vil bidra, sier Mørch Andersen som anser at ordningen bidrar til en skjerping også på andre områder innen brannvesenets arbeid.
Flere land, slik som Sverige, har i en årrekke bidratt med hjelpestyrker bestående av en stor del brannmenn både til humanitære katastrofer og til rene rednings- og søksoppdrag. I forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia har tanken om at også Norge bør ha en slik styrke, blitt hevdet fra brannmiljøet.
– Pr idag har Norge hjelpestyrker bestående av blant annet brannmenn i form av Norwegian Support Team som er på plass i Indonesia og har bygget og drifter to teltleire som huser til sammen 120 FN-eksperter. Leirene er helt selvforsynt med mat, strøm og rent vann. Videre har vi en pool av kommunikasjonseksperter med satellittkommunikasjonsutstyr som ved behov sendes ut til katastrofeområder. I tillegg er brannmenn fra Oslo, Bergen og Luftforsvaret med i brannberedskapen ved flyplassen i Kabul i Afghanistan. Utover dette foreligger ingen planer om noen ytterligere internasjonal hjelpestyrke, avslutter Mørch Andersen.
COMMENTS