BE gransker byggesak

BFO sendte tidligere i år saken til Statens Bygningstekniske etat (BE) og DSB. BE har på bakgrunn av de opplysninger som BFO har kommet med, gått detaljert inn i saken. 
Finn Bangsund i BE sier dette om utviklingen:
– På bakgrunn av henvendelse fra BFO med påstander om at brannsikkerheten ikke var tilstrekkelig ivaretatt i et byggeprosjekt på Vålerenga Terrasse, ba vi SINTEF NBL om å vurdere om de branntekniske løsningene var i samsvar med plan- og bygningslovens tekniske forskrifter. 
Rapporten fra SINTEF NBL gjør en vurdering av brannsikkerheten – rømning av personer i forhold til funksjonskrav gitt i Teknisk Forskrift (TEK). 

I byggeprosjektet Vålerenga Terrasse som omfattes av boligblokker i 6-7 etasjer, er det valgt en løsning med rømning via ett trapperom Tr1. Som kompenserende tiltak er det prosjektert med et brannalarmanlegg med røykdetekstor i trapperommet og varmedetektor i forgangen til boenhetene. Dette avviker fra preakseptert løsning med to trapperom Tr1, alternativt ett trapperom Tr3. Tek forutsetter at det (sitat) fra branncelle skal være minst en utgang til sikkert sted eller til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til forskjellige rømningsveier eller sikre steder.

Rapporten konkluderer blant annet med følgende:
– Med utgangspunkt i tilgjengelig dokumentasjon kan det tyde på at den valgte trapperomsløsningen i prosjekteringsfasen verken er blitt tilstrekkelig vurdert eller dokumentert i forhold til de krav som stilles i TEK.
– Myndighetenes preaksepterte løsning med kun ett trapperom forutsetter at trapperommet utføres som Tr3. I og med at det i byggesaken ikke foreligger en tilfredsstillende dokumentasjon på at en løsning med ett trapperom Tr1 + brannalarmanlegg + selvlukkende dører til boenheter vil gi tilsvarende eller bedre sikkerhet, kan ikke den valgte løsning anses å tilfredsstille de krav som stilles i TEK.

– Denne byggesaken har avdekket en uheldig sammenblanding av roller der uttalelser fra lokale brannmyndigheter, gitt i møter med aktørene i byggesaken, tolkes som grunnlag for å fravike kravet til brannteknisk dokumentasjon. Ansvarlige aktører skal vite at brannvesenet ikke har en slik myndighet i byggesak. Det skal også brannvesenet vite.

– Videre er det avdekket at det i noen byggesaker trekkes inn referansegrunnlag som strider mot gjeldende Teknisk forskrift for nybygg. Retningslinjer som er utarbeidet for å oppgradere eksisterende bygninger skal ikke benyttes som referansegrunnlag for valgte løsninger i nybygg uten at det kan dokumenteres at brannsikkerheten er oppfylt i samsvar med TEK.
– Denne byggesaken har vist at en forutsetning for at saksbehandling etter revisjon av pbl i 1997 med ansvarlige aktører skal kunne fungere, er at aktørene strengt må forholde seg til funksjonskrav og ytelseskrav gitt i TEK.
Ett alternativ til det manglende trapperommet kunne vært rømning via brannvesenets stigemateriell, men det er uaktuelt i dette tilfellet fordi det ikke er tilstrekkelig adkomst for en stigebil. Det krever dessuten brannvesenets aksept.

Store konsekvenser
De involverte foretakene har hatt mulighet til å gi sine kommentarer til rapporten, men idet ”Brannmannen” går i trykken, er dette ikke kjent. Uansett er det en alvorlig sak som kan få store konsekvenser for aktørene.
– BE har startet oppfølgning av de involverte foretakene og bedt de kommentere rapporten fra SINTEF. Etter at BE har fått tilbakemelding fra foretakene vil vurdere om vi skal gå de nærmere i sømmene. Det er derfor for tidlig å si hvilke konsekvenser dette for foretakenes sentrale godkjenning. Men i verste fall kan foretakene miste sin sentrale godkjenning. Målet med den sentrale godkjenningsordningen å bidra til god kompetanse og gode rutiner som sammen skal sikre kvalitet i byggene, sier Bangsund.

Fra brannvesenets side har mange hevdet at brannsikkerheten ikke er så godt ivaretatt som tidligere fordi brannvesenet ikke har mulighet til å gå inn i en byggesak. Hva mener BE om dette:
– Byggesakereglene ble nettopp endret fordi den kommunale bygningskontrollen ikke fungerte. Det er nok litt tidlig å trekke noen konklusjoner allerede nå. Men evalueringsrapportene etter byggesaksreformen viser at reglene trolig virker. Det er mindre feil i prosjekteringen, mindre byggefeil og det er høyere kvalitet etter at reglene ble endret. 

– Hverken kommunens bygningsmyndigheter eller brannmyndigheter har anledning til å opptre som rådgivere i byggesaker. De skal ikke godkjenne eller angi løsninger. Det er et ansvar som påhviler de ansvarlige foretakene. Men dersom brannmyndighetene ved brannsyn etter at ferdigattest er gitt oppdager at kravene i plan- og bygningslovens tekniske forskrifter ikke er overholdt, skal de melde fra om dette til de kommunale bygningsmyndigheter som kan følge opp med nødvendige sanksjoner.
– Mange av feilene kunne vært avdekket om flere kommuner gjennomførte tilsyn. Halvparten av kommunene utfører ikke den lovpålagte oppgaven med å drive tilsyn og BE får få rapporter fra kommunene om foretak som bryter reglene. Vi etterlyser derfor mer tilsyn, sier Bangsund.

Styremedlem Knut Hjertholm i BFO er redd for at det omtalte eksemplet ikke er enestående. 
– Jeg tror dette kan omfatte svært mange boligblokker som har gjort ting ”på gamlemåten”.
Arkitektskap AS er et av foretakene som har kommet i søkelyset i forbindelse med den 
omtalte saken, men daglig leder Christian Ebbesen mener den valgte løsningen er god nok. 
– Denne løsningen er helt vanlig i svært mange byggesaker, uttaler Ebbesen til Aftenposten. Han tror ikke foretaket vil miste sin sentrale godkjenning.