Mobile vanntåkeanlegg – fremtidens livredder?

HomeForebyggende

Mobile vanntåkeanlegg – fremtidens livredder?

Mobile vanntåkeanlegg kan begrense en brann i startfasen og redde liv og verdier. Utviklingen av slike anlegg gir løsninger som enkelt kan monteres og som er økonomisk rimelige. Dette kan bety langt bedre brannsikring for eldre og omsorgstrengende personer.

23. november inviterte Vestfold Interkommunale brannvesen (VIB), representert ved branninspektør Jan Tore Dilling, til demonstrasjon av tre typer mobile vanntåkeanlegg beregnet for boliger. 
De siste årene har brannstatistikken for boligbranner i Norge gått opp. Det som gjenspeiler seg er at i de fleste brannene er “eldrebølgen” sterkt representert. Årsaken til dette kan være at de store endringene i pleie- og omsorgtjenesten de siste årene har sørget for at flere eldre og uføre får omsorgstilbud i hjemmet og ikke på institusjoner, som har strengere krav til brannsikkerhet og boforhold, enn det som stilles til et bolighus.

Terje O. Austerheim og Trond Dilling fra DSB tok for seg denne problemstillingen og forklarte innledningsvis hvordan og hvorfor et mobilt vanntåkeanlegg kan begrense en brann i startfasen og forhåpentligvis kunne redde liv og verdier.
-. Mange forebyggende tiltak kan gjøres i en leilighet for å lage et tungt antennelig miljø slik at en brann ikke oppstår. Dette er viktig å ikke glemme, men når brannen oppstår er det avgjørende med tidlig deteksjon på ulmebrannstadiet og overføring til en kvalifisert mottaker. I de fleste tilfeller vil dette være brannvesenet. Fra det tidspunktet anlegget løser ut til brannvesenet ankommer, skal anlegget holde temperatur og farlig røyk på et ufarlig nivå. Mobile vanntåkeanlegg kan være løsningen for eldre personer som bor i egen branncelle (for eksempel moderne boligblokk) hvor det ikke er aktuelt å sprinkle. Mobile vanntåkeanlegg må imidlertid ikke forveksles med sprinkleranlegg som har sin rett i omsorgsboliger, sier Trond Dilling.

Hensikten med et mobilt vanntåkeanlegg er at det skal være en slags “førsteinnsats” når det oppstår en brann i et rom. Vanntåken som slippes ut skal sørge for at brannen blir begrenset i omfang og skal samtidig sørge for at miljøet inne i rommet er innenfor levbare forhold for den som måtte befinne seg i rommet. Anleggene består i hovedsak av røykdetektor og ulike typer dyser som kan monteres rett inn på vannledningsnettet i boligen slik at det blir en sikkerhet for beboere som ikke er i stand til å ta vare på seg selv ved en brann. Anleggene er enkle å montere og økonomisk gunstige.
En annen problemstilling som kom frem, er at i flere omsorgshjem kommer eldre inn da de er i stand til å ta vare på seg selv, men tiden går og med tiden kommer aldringen som igjen utvikler dårligere evne til bevegelighet, hørsel, syn osv. Vanntåkeanlegg kan være en løsning for beboere som bor alene i slike leiligheter, siden de er lett å montere og kan kobles med direkte varsling både til intern og ekstern alarmsentral. I motsetning til ett sprinkelanlegg vil et vanntåkeanlegg gi mindre vannskader og er lett å installere.

Gode testresultater
Det siste året har DSB, i samarbeid med SINTEF Norsk Branntekniske laboratorium, utført flere tester med ulike typer vanntåkeanlegg fra forskjellige leverandører. Forsøkene ble utført i et rom på 25m2, som ble innredet på lik linje med en moderne bolig. 
Brann i seng, sofa og i kjøkkengryte var de tre ulike branntilløpene anleggene ble utsatt for i over 40 tester. For at branntilløpene skulle være mest mulig realistiske, ble det gjort forsøk med innluft ved at en dør stod åpen og deretter ble lukket, for å se om anleggene bar preg av svakheter, eller ikke klarte oppgaven sin.

Det ble også utført temperaturmålinger i kroppshøyde, og det ble ikke registrert temperaturer over 100 grader, en temperatur et menneske skal kunne overleve i. CO-innholdet i rommet ble også undersøkt og det ble fastslått at nivået var utenfor farlige grenser, noe DSB ser meget positivt på.
Trond Dilling legger ikke skjul på at DSB sin “visjon” er at vanntåkeanlegg kanskje kan bli en del av hjelpemiddelsentralens tilbud ved at de har kjennskap til sine brukere og kan finne ut om det er behov for å montere et vanntåkeanlegg i deres boenhet dersom forholdene tilsier det. Det er heller ikke utenkelig at brannvesenet allerede i det forebyggende arbeidet kan oppdage og “sortere” ut beboere man møter og som faller innenfor denne målgruppen, slik at de får muligheten til å ha et anlegg i hjemmet sitt.

Demonstrasjonene
Etter samlingen i Tønsberg ble deltakerne fraktet med buss til Tjøme hvor de ulike demonstrasjonene skulle avholdes. Av deltakere fantes det fagfolk i fra helse- og omsorgstjenesten, byggebransjen, brannvesen og andre mindre aktører.
VIB hadde i forbindelse med demonstrasjonen fått tilgang på tre eldre hus som skulle rives, men som de i mellomtiden disponerte som fasiliteter for røykdykkerøvelser m.m. 
Hver av demonstrasjonene ble avholdt i hvert sitt rom på ca 20-25 m2. Testen, som de ulike anleggene ble testet for, var brann i seng – tre senger som forøvrig var “lånt” fra sykehuset i distriktet. Sengene var i følge sykehuset brannsikre, men forsøkene viste at de var ikke akkurat det!

Q-FOG fra Sverige, VID fra Danmark med sin “Fire-Kill” og Water Mist Engineering (WME) fra Kristiansand viste hva de kunne tilby av løsninger. Sistnevnte har forøvrig vært leverandør av vanntåkeanlegg til flere land både i Europa og i Asia med gode erfaringer. 
– WME har også utviklet et meget godt vanntåkeanlegg som er beregnet for tunneler, en ting som jeg håper vil bli å finne i Norge etterhvert, sier Kjetil Sivertsen i WME til ”Brannmannen”.

250 kroner per m2
Det totale resultatet av de tre demonstrasjonene var noe forskjellig spesielt med tanke på tiden fra brannen oppsto til anlegget blir aktivert og ikke minst hvordan vanntåken klarte å begrense brannen i å spre seg. Alt i alt gjorde produktene jobben sin i den grad at de alle hindret brannen i å utvikle seg og komme over i overtenningsfasen. Prisen for et anlegg er beregnet på å ligge på rundt 250 kroner per m2 uavhengig av leverandører. De tre anleggene brukte alt fra ni til seksti liter vann pr. min hvor det brukes et utgangstrykk fra fire til tolv bar.

Etter demonstrasjonene var avsluttet påpekte branninspektør Jan Tore Dilling fra VIB at man ikke må glemme at riktig plassering av dysene og innstillingene på varmedetektorene er avgjørende for å få et perfekt resultat. 
– Takket være leverandørene har denne demonstrasjonen vært mulig. De har i løpet av kort tid fått montert sine produkter og løst et oppdrag på best mulig måte, uttalte Dilling, som var meget godt fornøyd med arrangementet og et samlet oppmøte på rundt åtti besøkende.
Han berømmet også innsatsen til alle mannskapene som har vært med ifra VIB og Sivilforsvaret som stilte med varmetelt for anledningen. Dilling forteller at de under alle demonstrasjonene brukte profesjonelle fotografer og kameramenn fordi de i samarbeid med Räddningsvärket i Sverige skal utarbeide en ny brannvernfilm hvor temaet er brann hos eldre. Dilling, som har bakgrunn ifra Norsk brannvernforening, legger til at han har lært å tenke stort for å oppnå et godt resultat, noe ”Brannmannen” synes dette arrangementet var et svært godt eksempel på.

COMMENTS