Etter å ha fått pristilbud fra ulike aktører i markedet ligger vi i hovedsak på nivået 19.000 kroner pr. person for kurs og prøve. I tillegg kommer lønn og sosiale utgifter til mannskapene. Totalt dreier det seg her om en døgnkostnad på 4000 til 5000 kroner pr. person.
Ved kurs kjørt gjennom Norges Brannskole, eksempelvis grunnkurs eller befalskurs, ligger våre døgnkostnader på i underkant av 2000 kroner pr. person. Dette inkluderer alle kostnader som reise, overnatting og kost, og eventuelt leie av utstyr. Det vil si halv pris i forhold til kompetansebeviskurset.
Så til vurderingen av hva som er viktigst. Hva er viktigst for et brannkorps av å ha godt faglig opplærte brannmenn til røykdykkertjeneste og redningstjeneste, eller personell til å kjøre utrykning? Hvem har ikke kjent spenningen i en situasjon hvor «familiemenn» går inn i røykdykkerinnsats i et hus som er fylt av varm røyk og hvor den faglige kompetansen til den enkelte brannmann og brannkorps blir satt på prøve – i et søk etter savnede!
I en slik situasjon teller ikke bare godt innøvede prosedyrer, men også godt utdannet personell. Det er i utgangspunktet en svært risikofylt jobb og denne jobben treffer brannmannskaper på ca. 4 til 7 ganger pr. år i kommuner med fra 5.000 til 10.000 personer.
Sett så denne tjenesten opp mot et lovbestemt krav om kompetansebevis for utrykningskjøring! Hvem velger ikke yrkesutdanning – 8 ukers grunnkurs ved Norges Brannskole – som første prioritet? Jeg vil tro de fleste, men det er bare det at denne utdanningen er ikke lovbestemt!
Opplæringen for kompetansebevis for utrykningskjøring slik den i dag gjennomføres, skal foregå i en virkelig trafikksituasjon. Mitt spørsmål blir da; Har de som innførte denne bestemmelsen om kompetansebevis tenkt gjennom risikoen for ulykker under slik opplæring? Hvorfor er det hele tiden en bestrebelse på å holde antallet utrykningskjøretøy under en innsats på et lavest mulig antall, for at risikoen for uhell som følger av en slik kjøring skal være så lav som mulig…
I tillegg til at opplæringen i dag etter min mening er risikofylt, er den også blitt en alvorlig utgiftspost for mindre brannvesen. Min påstand at dette i dag er blitt et marked for å dra store fortjenester med bakgrunn i et stort lovpålagt behov som må dekkes. I tillegg er det så langt lite eller ingen konkurranse på pris for slike kurs.
Derfor så må denne opplæringen reguleres inn i de ulike andre opplæringer, som eksempelvis egne kurs i statlig regi eller ved at det blir innbakt i grunnkurs ved Norges Brannskole.
Mitt spørsmål blir også; Hvor var DSB eller Justisdepartementet (tidligere Kommunaldepartementet) da lovbestemt kompetansebevis for utrykningskjøring ble innført kontra en manglende vilje til å innføre lovbestemt grunnutdanning for brannmannskaper?
Hvem kalkulerte de kommunale kostnadene da denne utdanningen ble pålagt? Hvem tenkte over hvordan dette ville ramme kommunene? Hvordan ble disse økonomiske utfordringene vedtatt uten at dette ble vurdert mot lovbestemt grunnopplæring (grunnkurs) for brannmannskaper?
COMMENTS