Skred En ny utfordring for norske brannvesen?

Vi ser jevnlig på TV at jord, stein og løsmasser feier med seg vei, gård og grunn. Mennesker må evakuere og flere liv er gått tapt. Et nytt ord har dukket opp, ekstremnedbør.
I følge klimaforsker Frode Flatøy vi ikke hatt en dramatisk økning i antall millimeter nedbør de seneste tiår. Den endring som vi imidlertid har konstatert, er en voldsom økning i nedbørsmengde som kommer på svært kort tid. Det kan se ut for at de tekniske installasjoner og naturen ellers ikke er i stand til å svelge unna de store nedbørsmengdene som kommer på en gang. Under slike forhold finner vannet andre veier. De store vannmassene kan skape problemer akutt, eller skadene kan dukke opp ved senere hendelser. Dette er en stor utfordring for mange kommuner.

Redningsmannskaper i skred
I Norge tenker vel de fleste at Røde Kors har gode tradisjoner for arbeid i skred. I første rekke tenker vi da på tradisjonelle snøskred. Det vil normalt gå noe tid før man får frem frivillige mannskaper til et skred. Statistikken for snøskred tilsier at hele 75 % omkommer i et skred innen de første 45 minuttene. 
Som tidligere nevnt så ser vi en utvikling der langt flere jord- og steinras utløses. I tillegg mener ekspertene at vi også kan forvente en økning av skred som utløses av ekstremvær om vinteren. Som en profesjonell redningsetat ønsker Bergen Brannvesen også å ha fokus på denne type ulykker. Samfunnet betaler for å ha redningspersonell på vakt til enhver tid. Da har også samfunnet rett til å få den optimale hjelp et redningskorps kan bidra med. Vi tror det er viktig at redningsmannskaper med god kompetanse raskest mulig kommer frem til et skred. Det er svært viktig at de riktige ressurser blir rekvirert umiddelbart. I noen tilfeller kan en lavinehund være det rette å få raskt frem, mens det i andre tilfeller er ”horder med godt organisert redningspersonell med søkestenger” som kan gjøre jobben. Det er helt uvesentlig for den skadeutsatte hvilken etat som graver dem ut av skredet. 

Erfaringer i Bergen kommune
Bergen og Hordaland er et av Norges mest nedbørsrike områder. Området ligger langs havkysten der det kan være store temperaturforskjeller. Det er ikke uvanlig å oppleve ”fire årstider” på under ett døgn. I tillegg finnes en rekke bratte fjellskråninger. Folk i Hordaland har levd med konstant angst for snø, jord og steinskred i generasjoner.
I Bergen kommune har vi gode rutiner for å forhåndsmelde når det forventes dårlig vær, og 
Bergen Brannvesen får noen meldinger om ekstremnedbør i løpet av et år.

Meteorologer melder regn i Bergen
14. september 2005 fikk Bergen Brannvesen melding om ekstremnedbør. Mannskapene forberedte seg på mye vann. Mannskapsbilene ble utstyrt med ekstra bærbare pumper, spader, grapser, regnklær og ekstra klesskift. Brannmester forberedte mannskapene på utfordringer, som vi visste ville komme, og pratet om spesielle steder som man på forhånd har utpekt som risikoområder.
Vannet kom, og samtlige stasjoner var på hjul og jobbet som ”galeislaver”. Biler kom som båter i fossende elver, vann trengte inn i bygninger, personer ble evakuert, veier ble sperret og kaoset var som ”normalt” under slike omstendigheter.

Hatlestad-skredet
Litt før kl. 02.00 gikk et stort skred ved Hatlestad Terrasse i Fana. Leire, jord, stein, trær og store vannmasser traff til sammen ti hus og stengte veien for flere hundre beboere. Det ble slått katastrofealarm og det meste av tilgjengelige ressurser rykket ut.
Redningspersonellet fikk en stor utfordring. Stedet var svært uoversiktlig og en rekke personer befant seg inne i rasområdet. Det var dårlige lysforhold, et ”druknet samband” og fastklemte personer skulle frigjøres fra knallhard jord og leire blandet med bygningsmaterialer. Det gikk flere småras under redningsarbeidet. En kort stund ble samtlige beordret ut av området. Flere personer ble reddet, men dessverre så krevde denne ulykken tre menneskeliv.

Vakthavende brigadeleder Oddbjørn Landsvik og hans mannskaper jobbet knallhardt under ekstreme forhold hele natten. Det ble brukt spader, grapser, spett, ja det meste som var av utstyr på bilene. De opplevde at det ikke var lett å få fjernet knallharde jord- og leiremasser godt blandet med restene av knuste hus. Jeg kom til skadestedet neste morgen og avløste vakthavende sjef/fagleder brann. Da var de omkomne tatt ut og etterarbeidet skulle starte. Ca. 200 mennesker hadde fått sperret sin eneste tilkomstvei, og det var fortsatt fare for nye ras.
En geolog ble rekvirert og han gav SKL verdifulle innspill. Det ble rekvirert helikopter som ”bombet” rasstedet med vann. De brukte en vannbag på ca.1000 liter til å få løs jord- og steinmasser. Helikopteret slapp hele vannbeholdningen ned i skredet. I andre tilfeller ble vekten av bagen plassert oppå store steinblokker slik at disse løsnet. Det er ikke alle helikopterpiloter som kan utføre dette arbeidet. I dette tilfellet ble det benyttet et firma som har lang erfaring med arbeid i skred. Brannmannskaper hjalp til noen steder der helikopteret ikke maktet å få løs stein. Det tok ca. to timer å få løs de farligste steinblokkene som lå igjen i skredet.

Etter at helikopteret hadde utført sitt arbeid, så kunne anleggsmaskiner starte sin ryddejobb. Det ble brukt flere gravemaskiner der en hadde en klype montert i front. Denne kunne plukke ut trær, biler og andre bygningsmaterialer som var vanskelig å fjerne med ordinær grabb.
En representant for eier av vegen, Bergen kommune, deltok også i SKL. Det ville ta flere døgn å få fremskaffe sikker veg til de innsperrede. Derfor gikk militære mannskaper med forsyninger til fots gjennom ulendt terreng. Dette arbeidet pågikk i flere uker.
Det enorme etterarbeidet som politi og Bergen kommune har utført i ettertid skal jeg ikke kommentere, men arbeidet har trolig krevd årsverk. 
Brigadeleder uttalte i sin evalueringsrapport at dette trolig ville bli hans eneste oppdrag i skred. Det skulle snart vise seg at han tok feil.

Mer regn..
14. november, nøyaktig to måneder senere var undertegnede vakthavende sjef/fagleder brann. Samtlige syv brannstasjoner var i arbeid med enorme nedbørsmengder hele natten. Mange viktige veier var sperret og fortvilte bergensere ba om hjelp.110-sentralen ble nedringt av mange kunder som ventet på hjelp fra Bergen Brannvesen. Det måtte prioriteres meget strengt. Det var på tale å evakuere flere større offentlige bygninger. Det er for eksempel ingen en enkel jobb å måtte evakuere flere hundre sterkt pleietrengende pasienter fra et sykehjem etc.

Hetlebakken-skredet
Hetlebakken-skredet i Åsane ble meldt litt før kl. 9 om morgenen. Skredet var utløst av store vannmasser som tok med seg jord, stein, trær og leire. En enebolig under oppførelse ble formelig knust til pinneved. Grunnmur og vegger var flyttet flere meter i terrenget. Det arbeidet fire personer i huset. Tre personer ble møysommelig gravd frem av ruinene. Det tok ca. en time å frigjøre dem fra et ”hav” av bygningsmaterialer, jord, stein og leire – alt godt sammenblandet. Den fjerde personen arbeidet lengst inn i huset da skredet kom. Han lå under enorme jord-, stein- og leirmasser og døde trolig momentant. 
Brigadeleder Landsvik ledet denne gang tørre, friske og uthvilte mannskaper som raskt kom til stedet. Lavinehund, varmesøkende kamera, gravemaskiner, frigjøringsverktøy, varmetelt, mat, forsyninger og geolog var ressurser som raskt stod til vår rådighet. 15 kursdeltagere som deltok på beredskapsutdanning Trinn 1 i Bergen, ble også sendt til skadestedet. Elevene fikk en svært realistisk innføring i skadestedsledelse. 
I evalueringsrapporten denne gangen, nevnte Bergen Brannvesen intet om at dette var etatens siste innsats i skred…

Evaluering
Under evalueringen etter Hatlestad-skredet kom det frem mange positive sider ved redningsarbeidet. Det er ingen tvil om at de første som kom til skadestedet gjorde en formidabel jobb med å få frigjort de skadeutsatte. Politi, helse og brannmannskaper jobbet side om side under ekstreme forhold. Vi ser i ettertid at vi burde hatt bedre kontroll med hvem som til enhver tid befant seg inne i skredområdet.  Dette fungerte godt på Hetlebakken, der en person tidlig ble utpekt som ”Røykdykkerleder med tavle”. 
I første fase er det helt avgjørende for utrykningsleder å ta beslutning om: 
Er det forsvarlig å starte livreddende førsteinnsats? 

Det er viktig å snarest mulig sikre skadestedet med avsperring til indre sone. Organisering som brukes ved hendelser med farlig gods er et godt utgangspunkt. Samtidig må det utplassere skredvakter på hensiktsmessige steder.
Ledelsen må ha full oversikt over hvem som til enhver tid er inne i ”farlig sone”. Godt samband, som kan gi innsatspersonell umiddelbar beskjed om eventuell tilbaketrekking, er helt avgjørende.
Bergen Brannvesen har gått til anskaffelse av en god del hensiktmessig skredutstyr. Mye manuelt graveutstyr er gjort tilgjengelig. Det må alltid rekvireres mannskapsbiler med nok frigjøringsverktøy til skred. Det er også en stor fordel at de fleste brannmenn besitter høy byggkompetanse. Spesielt på Hetlebakken kom dette tydelig frem. Der ble ”bygget” plukket forsiktig fra hverandre rundt de innesperrede.

Verneutstyr
Brannmannsbekledning fungerer godt som verneutstyr i jord- og steinskred samt i bygningskollapser etc. Ved ekstremt store nedbørsmengder er solid regntøy gjort tilgjengelig på samtlige stasjoner. Ved snøskred må egnet fjellbekledning m.m. benyttes. Slikt utstyr er utdelt til mannskapene i Fana stasjon. 

Sivilforsvaret 
Sivilforsvaret må raskest mulig varsles ved skred. Disse har mye utstyr, er godt organiserte samt gode på innsatser over lang tid. Forsyninger, varmetelt, lysutstyr, graveredskap og godt samband blir gjort tilgjengelig på relativt kort tid.

Fagpersoner/geologer
Det er også viktig å raskt tilkalle fagpersoner. Geologer kan gi viktige opplysninger samt gode innspill til SKL. Det bør vurderes å hente fagpersoner med utrykningskjøretøy. På dager med ekstremnedbør blir det ofte trafikkaos og mye ventetid.

Kommunens kriseberedskap
Kommunens kriseberedskap bør snarest mulig informeres når skred av en viss størrelse utløses. Bergen kommune har gjort et meget tillitsvekkende arbeid ved de skred som har krevd menneskeliv i Bergen. 
Etter evalueringen besluttet Bergen Brannvesen å ha fokus på tre områder:
Kompetanse – utstyr –  organisering.

Hva har Bergen Brannvesen gjort?

Kompetanse
Politibetjent Mats Hjelle ved Hordaland Politidistrikt har lang erfaring med skred. Han har i en årrekke forelest på ulike konferanser og kurs. Hjelle har bidratt sterkt til at Bergen Brannvesen nå besitter betydelig mer kompetanse på skredulykker. Redningsmannskaper må også vite hvilken vei de skal flykte hvis det går nye skred. Det må raskest mulig utplasseres skredvakter på de rette steder.
BSR (Brannvesenets Spesial Redningsgruppe) har fått tilført en god del kompetanse på skredulykker. Gruppen er fortsatt under oppbygning, men på sikt vurderes det å tilby gruppens kompetanse også utenfor Bergen kommune.

Utstyr
BSR tjenestegjør i Fana brannstasjon som ligger nært til Bergen Lufthavn på Flesland. Bergen Brannvesen har inngått samarbeidsavtale med helikopter med heis som er stasjonert på Flesland. Det er rigget opp en egen bil med utstyr for arbeid i skred. Denne bilen bemannes av BSR og rykker ut til alle typer skred, også snøskred.
Vi har også anskaffet utstyr som gjør oss bedre i stand til å finne personer i skred og sist, men ikke minst, utstyr til raskt å finne eget personell som kan bli tatt av nye skred. Dette er enkelt elektronisk utstyr som ikke koster all verden.

Organisering
Brigadeledere og vakthavende sjefer har hatt flere fellesøvelser med politi og helse. Dette er papirøvelser som har gitt god effekt. I tillegg har vi arrangert en stor snøskredøvelse der helikopter, politi, helse, brigadeledere/vakthavende sjefer samt BSR-gruppen deltok. Vi har som mål å få til et utstrakt samarbeid med politiets hundepatrulje. I tillegg har Bergen Brannvesen utarbeidet beredskapsprosedyrer for arbeid i skred.

Veien videre
Bergen kommune har startet arbeidet med kartlegging av rasutsatte områder i kommunen og har blitt restriktive når det gjelder tillatelse til bygging av nye boliger i rasutsatte områder. Vi konstaterer at det finnes en rekke boligområder som ligger i skredutsatt terreng, og denne utfordringen vil Bergen Brannvesen arbeide aktivt med i kommende år.
På årets SAMRED-konferanse i Bergen var ”ekstremnedbør” et hovedtema. Klimaforsker Frode Flatøy opplyste at i et hundreårsperspektiv vil det høyst sannsynlig bli en betydelig økning i ulykker med ekstremnedbør i Hordalandsregionen. Dette er det nok vanskelig å påvirke i særlig grad. Kompetanseoppbygging blir særdeles viktig. Bergen Brannvesen vil arrangere flere interne kurs kommende høst/vinter. Hvis interesse, vil vi også vurdere å tilby kurs for andre redningsmannskaper. 
Bergen Brannvesen sin ambisjon er ikke å utkonkurrere Røde Kors Hjelpekorps. Organisasjonen har lang tradisjon for fjellredningstjeneste og gjør en innsats som er ”gull verd” for samfunnet. 
Jeg er overbevist om at kasernerte korps, med kort utrykningstid, kan bli en svært viktig redningsressurs når liv og verdier blir tatt av skred.