Fiskehandler og brannmann i 50 år

Alf Per Johansen er arvelig belastet på brannsiden. Hans far, Alf R Johansen, var med og stiftet det første brannkorpset i Henningsvær 3.januar 1939. Han ble da også den første brannsjefen i fiskeværet, og nærmere 60 mann var ansatt i de forskjellige rollene i brannkorpset. 
– Det var nok på denne måten at jeg fikk interesse for brannmannsyrket. Stiftelsesmøtet ble avholdt hjemme hos oss, og jeg er så heldig at jeg har protokollen fra det aller første møte i Henningsvær brannkorps. Like etter stiftelsen, ble det foretatt branntakst på alle husene i værret, og hver huseier måtte betale 1 promille av taksten inn til brannkommunen. For disse pengene ble det ansatt en feier på heltid og innkjøp av nødvendig brannutstyr. I 1947 gikk brannvesenet til innkjøp av en brannbåt fra Narvik. Denne var utstyrt med to store brannpumper, kanon og uttak for seks slanger i front. Tanken bak å skaffe seg en brannbåt, var at all slukking måtte foregå fra sjøsiden. Dette var jo før bruene kom, og det var en rekke fiskebruk på holmer og skjær rundt i fiskeværet.

Begynte i 1956
Alf Per Johansen begynte i Henningsvær brannkorps i 1956, som 18-åring, og har fortsatt helt frem til i dag. En levende interesse for brannvesenet og den sikkerheten som et brannvesen har hatt for fiskeværet, har nok gjort sitt til at interessen har vedvart. I mange år fungerte han som brannmester i Henningsvær brannkorps og ledet det hele på frivillig basis. Og den frivillige innsatsen som han har lagt ned i dette brannkorpset, står det all respekt av. Han har på eget initiativ blant annet søkt stiftelsen UNI om midler, både til røykdykkerapparater og til brannpumpe og til en vannkanon. Dette til tross for at det hele tiden har vært en kommunal oppgave å skaffe dette til veie. Men hans utmerkede kontakter innad i stiftelsen, har gjort sitt til at brannkorpset i dag fremstår med til dels bra utstyr.

Engasjert person
Brannmannen Alf Per Johansen har en finger med i det meste som skjer i det aktive fiskeværet, Henningsvær. Han er ivrig opptatt av Henningsvær sin historie, og holder i disse dager på med å skrive en bok om Henningsværs historie. Han har en unik samling av gamle bilder fra Henningsvær, og har vært med på å gi ut Henningsværkalenderen i en årrekke. Han har også vært med i Henningsvær musikkorps og vært dirigent i mange år. I en alder av 67 år, er han enda aktiv korpsmusiker, og sist helg deltok han sammen med Kabelvåg Musikkforening på stevne på Sortland. Siste tilsludd på stammen, er Tørrfiskfestivalen i Henningsvær, som arrangeres til høsten. Da kommer det tilreisende både fra inn og utland for å hylle tørrfisken.

Hva har vært det viktigste fremskrittet i brannvesenet i din karriere?
– Det viktigste framskrittet må nok være at vi etter brannen i januar 2004 fikk nye pumper og bedre utstyr til stasjonen i Henningsvær. Etter at Henningsvær kommune ble innlemmet i storkommunen Vågan i 1963, har vi tilhørt Vågan brannvesen. Og vi opplever jo særlig på bistasjonene at økonomien til brannvesenet blir verre og verre. Dette gjør jo sitt til at utstyret ble gradvis dårligere, helt til den fatale brannen i 2004. Da virket ikke de to pumpene som vi hadde ved stasjonen, og to fiskebruk brant ned mens vi nærmest stod å så på og ingen ting kunne gjøre. Etter mye skriverier og en del oppvaskmøter, ble situasjonen bedre. Et annet stort fremskritt er jo at de unge nå tar over rollene som brannkonstabler i Henningsvær. Engasjerte gutter som er interessert i sikkerheten til Henningsværs befolkning, sier Johansen.

Hva har vært dine største utfordringer?
– Den største utfordringen har nok vært å få politikerne i Vågan til å forstå at vi må ha et eget brannkorps i Henningsvær, og at det ikke går å legge oss ned. Med sin tette trehusbebyggelse på begge sidene av havna, og nyetablering av hotell og overnattingsplasser, gjør det sitt til at vi må ha en god beredskap i fiskeværet vårt. Jeg har også brukt en del tid på å skaffe til veie utstyr som kommunen ikke har hatt råd til å kjøpe til oss. Og jeg vil rette en stor takk til Stiftelsen UNI, for deres velvilje i forbindelse med innkjøp av utstyr til Henningsvær brannkorps opp gjennom årene.

Hvordan tror du fremtidens utdanning av brannfolk bli?
– Fra mitt ståsted blant deltidsansatte brannmann, vil den største utfordringen bli å få lovpålagt utdannelse til alle ansatte i brannvesenet. Det være seg hel- eller deltidsansatte. Slik situasjonen er i dag, blir det ikke prioritert å gi de deltidsansatte utdannelse. Dette må komme i lovs form, og det snarest. Som deltidsansatt skal vi utføre akkurat de samme oppgavene som en heltidsansatt. Derfor stilles det ekstra store krav til de som skal være med. Uten utdannelse vil oppgaven være umulig for en deltidsansatt å gjennomføre.

Hvilken organisering og arbeidsoppgaver tror du brann- og redningstjenesten vil ha i fremtiden?
– Brannvesenet vil også i fremtiden være en sentral ressurs, ikke bare ved brann, men også ved andre ulykker og uhell. Det stiller ekstra store krav til mannskapene, som nå ikke bare skal takle brann, men også bistå ved andre aksjoner. For oss ute på bistasjonene, som en dag kanskje må bistå ved trafikkuhell med en turistbuss eller et uhell i Rørvikskar-tunnelen, blir utfordringen å skaffe de ansatte kurs og kompetanse. Da holder det ikke bare med å være ivrig og interessert. Her ligger det en stor utfordring for brann-Norge.

Hvilken utfordring vil brann og redningstjenesten stå overfor i fremtiden?
– Den største utfordringen blir å få politikerne til å forstå at vi må ha et oppegående brann- og redningsvesen. Da nytter det ikke å skjære ned på bevilgningene hvert år, slik at vi får en utarming av hele brannmiljøet. De samme bevilgende myndigheter, må være villig også til å satse på de deltidsansatte brannkorpsene. Her ligger det mye kompetanse og vilje til å gjøre en best mulig jobb for fellesskapet vårt. En satsing på brann- og redningstjenesten i Norge vil være en klok satsing, der utdannelse og utstyr prioriteres, sier en engasjert Alf Per Johansen. 
Etter 50 år som frivillig og deltidsansatt brannkonstabel, takker han av og overlater roret til yngre krefter. Men som han sier, trenger dere hjelp, så er jeg jo der. Og Vågan brannvesen vil nok alltid ha bruk for en kapasitet som den engasjerte brannmannen, Alf Per Johansen.