Fremtidig utdanning

Utredningen skal:

1. beskrive hvilke oppgaver den kommunale brann- og redningstjenesten står overfor i dag, og hvilke oppgaver den kan tenkes å bli stilt overfor de nærmeste 10 – 15 år.
2.  vurdere de kompetansemessige konsekvenser av oppgavene som fremkommer under punkt 1, både på det forebyggende og beredskapsmessige området.
3. angi behovet for utdanning og legge fram forslag til utdanningsmodell som møter dette behovet
4. vurdere en mulig tilpasning til det offentlige skoleverket, med spesiell vekt på fagskoleutdanning for mannskaper og høgskoleutdanning for ledere
5. angi hvilken kapasitet et framtidig utdanningssystem bør ha
6. foreslå alternative organisasjons- og driftsformer for utdanningen
7. beskrive hvordan en best kan utnytte de ressurser som settes inn på området i dag
8. gi en oversikt over de praktiske, administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser for stat, kommuner og den enkelte student/elev
9. gi en overordnet anbefaling om videre fremdrift/implementering av ny utdanningsmodell

Utredningen organiseres med en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektet skal etter behov søke bistand fra relevante fagmiljøer og myndigheter. 

Prosjektgruppen settes sammen slik:

• Seniorrådgiver Hans E. Moholt, DSB/Kompetanseenheten, leder
• Førstekonsulent Roger Kolbotn, DSB/Kompetanseenheten, sekretær
• Seksjonsleder Einar Pedersen, DSB/Norges brannskole
• Rådgiver Vera Lise Opsahl, DSB/Brann- og redningsenheten
• Fagforbundet/Norsk Brannmannsforum
• Branntjenestemennenes yrkesorganisasjon
• Kommunenes Sentralforbund
• Norsk brannbefals landsforbund

Avdelingsledelsen i avdeling for brann, redning og sivilforsvar (BRS) og direktør ved Norges brannskole er styringsgruppe for prosjektet. 
Prosjektgruppen skal avlevere rapport til styringsgruppen innen 31.oktober 2006, mens endelig utredning skal legges frem for Justisdepartementet 1.desember 2006. 
Fagforbundet/Norsk Brannmannsforum, Branntjenestemennenes Yrkesorganisasjon, KS og Norsk Brannbefals Landsforbund inviteres til å delta med en representant fra hver organisasjon. 
 

Hvilke synspunkter har brann-miljøet på fremtdig utdanningsmodell? ”Brannmannen”stilte spørsmålet: Bør vi beholde dagens etatsbaserte utdanning eller bør vi gå inn for en fagskole- eller høyskolemodell?

Stein Gjøsund, brannsjef i Os kommune i Hordaland:
– Som arbeidsgiver ønsker jeg en høyskolemodell for å heve kompetansen blant de ansatte ut over de ordinære oppgavene brannvesenet i dag utfører. Fremtidens brannmann må ha en bred kompetanse og være i stand til å forstå analyseløsninger og selv utføre analyser. Saksbehandling er også et område som må vektlegges langt mer i fremtiden. Dette tror jeg best løses ved en høyskolemodell. En høyskolemodell vil i tillegg kreve en tilknytning til forskning noe som har vært en mangelvare i alle år i brannvesen. 
– Det bør også være gode muligheter for å knytte en slik modell opp mot dagens utdanningsinstitusjoner for brannpersonell. Norges brannskole kan være en del av utdanningen hvor de står for fagmoduler som røykdykking og andre praktisk rettede fag. På samme måte kan Høyskolen

Stord/Haugesund bidra med moduler innen forebyggende arbeid. 
– En av de viktigste gevinstene med en høyskolemodell tror jeg vil være at dette blir en utdanning med en ”mykere” fagkrets, noe som vil gjøre det lettere å rekruttere kvinner. 
I dag har vi få kvinner i brannvesenet, noe som trolig beror på en oppfatning av brannmannsyrket som tøft og hardt med stort fokus på tekniske ferdigheter som røyk- og redningsdykking, frigjøring etc. En ny utdanningsmodell må legge større vekt på filosofiske fag, ta opp holdninger, gi kompetanse om etterarbeid både internt og ute hos berørte parter etter tragiske hendelser. Ved å øke kvinneandelen vil brannvesenet også være bedre rustet til viktige oppgaver som å vise omsorg på skadestedet, delta i etterarbeidet etter ulykker osv. noe som blir en viktig del av brannmannsyrket i fremtiden, sier Gjøsund.

Nils Ove Sollid, brannsjef i Tromsø
– Etter mange års erfaring med å ansette nye brannkonstabler, mener jeg at dagens system ikke er godt nok for fremtiden. Dagens system er ikke dårlig og vi har rekruttert mange bra brannfolk, men systemet blir noe tilfeldig ved at det i mange tilfeller ansettes blant annet folk som har vært vikarer. Ett nytt utdanningssystem vil gjøre at vi kan velge fritt blant ferdig utdannede, noe som også sparer brannvesenet både tid og penger. Vi har anslått at en nyansatt brannkonstabel koster ca. 200.000 kroner i opplæring før personen kan brukes fullt ut som brannmann. 
– Jeg mener at en toårig fagskolemodell er å foretrekke, slik utdanningen nå er i Sverige. En fagskolemodell vil være mer yrkesrettet enn et høyskolestudium. Ulempen med en fagskole- eller høyskolemodell er at vi mister den praktiske yrkeserfaringen vi har i dag, men dette må veies opp i mot større krav i fremtiden til teoretisk kunnskap som gjør at morgendagens brannmann kan brukes til flere oppgaver, sier Sollid.    

Underbrannmester Ola Kluge i Brannvesenet Sør-Rogaland. Kluge arbeider på beredskapsavdelingen, men har tidligere jobbet i flere år med opplæring. 
– Dagens etatsbaserte utdanning er avleggs og kan ikke fortsette. I dag er kompetansen for tilfeldig. Vi kan litt om alt i dag og det skal vi kunne i fremtiden også, men i dag er ikke kunnskapene satt godt nok i system.
– En fremtidig utdanning må inkludere mange tunge fagområder og etter min mening betyr det at fremtidens utdanning må være høyskolebasert. Fremtidens brannmann må ha en mye bredere kompetanse enn i dag på blant annet på felter som forebygging, bygningsteknikk, krisepsykiatri og psykologi. En slik utdanning medfører også at man kan jobbe i andre sektorer. Det er også viktig at en ny utdanning gir studiepoeng både for å gi status på yrket og gi muligheter for å bygge videre på utdanningen. 
– Jeg anser ikke at en fagskolemodell vil være god nok. Etter min mening skiller den modellen lite fra dagens utdanning og vi må opp fra dette nivået til en modell lik politiet har. Det betyr en høyskolemodell.

Lars Brenden,
”Brannmannen”

Utdanningsreform 
DSB har hatt ett forberedende møte angående en utdanningsreform for brann- og redningspersonell, hvor planer for videre arbeid med en utdanningsreform ble gjennomgått. Intensjonen skal være å sette ned ett bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide et forslag til en slik reform.
Vi kjenner alle til diskusjonen som i stor grad har dreid seg om hvorvidt brann- og redningsyrket skal bli høgskolestudie eller fagskole. Jeg tror vi i miljøet nå skal gå inn i hva vi mener en slik utdannelse skal føre fram til, og utvide horisonten i forhold dagens tradisjonelle tenkning rundt vår utdannelse.
Jeg tror DSB i dette spørsmålet allerede har lagt mange forutsetninger for de rammene en slik reform skal bygges etter. Det kan ikke være slik at et utvalg som skal jobbe med en så viktig sak som framtidig utdanning for brann- og redningspersonell, må forholde seg til rammer satt ut i fra eksisterende skoleanlegg, gjenbruk av sivilforsvarsanlegg, fagskolemodell og ikke minst dagens innhold i utdannelsen.
Derfor håper jeg alle som er interessert i temaet utdanning, kommer på banen og gjør seg opp noen tanker om hvor vi vil. En definisjon av målet for ny utdanning må være på plass før vi diskuterer hvilken studiemodell som vil egne seg. 
Dette toget er i ferd med å gå, vi må ikke sitte på gjerdet. Gjør vi det, tror jeg vi ender med dagens brannskole i fagskoledrakt. Det er ikke en reform.

Pål Linberg, leder                                                                                      
Norsk Brannmannsforum