Statlig pålegg om samarbeid

DSB skriver i sin pressemelding: 
Brann- og redningsvesenene er en svært viktig ressurs for det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet. Brannsikkerhet er et kommunalt ansvar, noe som innebærer at kommunen plikter å stille de midler som trengs for gjennomføring av lovens bestemmelse, til rådighet for brann- og redningsvesenet.
Mange kommuner har ikke økonomisk evne til å bygge ut et fullgodt brann- og redningsvesen. Dermed oppstår forskjeller i organisering, kvalitet, effektivitet, kapasitet og evnen til å forebygge og håndtere branner. Utfordringene har siden 1970 vært forsøkt løst gjennom en lovfestet plikt for kommunene til å samarbeide om lovpålagte brannverntiltak. Når vi i 2015 fremdeles ikke har oppnådd tilstrekkelig grad av samarbeid, anses det imidlertid nødvendig med sterkere grad av statlig styring, gjennom etablering av robuste regionale brann- og redningsvesen.
9. juni fikk DSB i oppdrag av JD å et beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet. Der har vi fokusert på hvordan kommunene kan samarbeide om større brann- og redningsvesen for å imøtekomme føringene som JD har skissert i oppdragsbrevet.
Målsettingen om et større interkommunalt samarbeid er ikke oppnådd, og det er nå behov for en kvalitetsreform. DSB anbefaler at JD gir sin tilslutning til utarbeidelse av et statlig pålegg til kommunene om regionalt samarbeid om brann- og redningsoppgaver, hvor de nye politidistriktgrensene vil bli bestemmende for hvilke kommuner som skal samarbeide.
Den lokale beredskapen står sentralt og forutsettes ivaretatt av den enkelte kommune også i fremtiden, blant annet gjennom de lokale brannstasjonene. Dette innebærer at dagens krav til innsatstid og lokal tilstedeværelse ligger fast.
DSB mener at et statlig pålegg om interkommunalt samarbeid kan gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme og ressursbruk. DSB mener videre at det er et potensiale for uttak av stordriftsfordeler gjennom et regionsamarbeid som foreslått. En nærmere analyse og vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene som følge av pålegget må naturlig inngå som en del av det videre regelverksarbeidet.

Tre hovedutfordringer
DSB peker på at det fortsatt er 279 brann- og redningsvesen i Norge per 2015. DSB skriver videre at det er identifisert tre hovedutfordringer med dagens organisering og ledelsen av brann- og redningsvesenet:
    •    Fagmiljøene innen brannforebygging er for små
    •    Beredskapsmiljøene for sårbare
    •    Deltidsledelse
Når vi ser hen til definerte kriterier for et godt fagmiljø (kvalitet, kapasitet, effektivitet og likeverdighet), kravet til økt kvalitet i oppgaveløsningen og behovet for sammensetningen av tilstrekkelig kompetanse – er størrelsen kritisk med tanke på å utvikle et robust brann- og redningsvesen, heter det i beslutningsgrunnlaget. 
Hva mener brann- og redningsvesen selv om et statlig pålegg om samarbeid? Er det veien å gå å gi statlig pålegg om samarbeid? Vi spurte 3 brannsjefer med ulikt utgangspunkt:

    –    Søke samarbeid der det er naturlig
Øystein Solstad er brann- og redningssjef i Tromsø brann og redning. Tromsø brann og redning har 81 heltidsansatte og samarbeidsavtale med Karlsøy, Balsfjord og Storfjord om levering av brannfaglige tjenester. 
    –    Jeg vet ikke om ett stort brannvesen er løsningen, men jeg ønsker at man først søker samarbeid der dette er geografisk naturlig. Så får man ta en skritt om gangen før man kan konkludere om en framtidig organisering. Men et større regionalt brannvesen kan være løsningen på sikt. Her må kommunene, som er ansvarlig for brannvesenet, få lov å delta i prosessene og vedta ønskede ordninger, sier Solstad.  

    –    Nødvendig med pålegg

Nils-Erik Haagenrud er brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som dekker 10 kommuner i Solør og Østerdalen. Selskapet ble etablert i 2005. 
– Ja, jeg mener det er nødvendig at staten gir pålegg om samarbeid. Vi må ha sterkere virkemidler for å modernisere oss. Det betyr ikke at jeg tror vi bør ende opp med 19 brannvesen i Norge, men vi bør ned til godt under 100 brannvesen. I dag er det altfor mange lokalpolitikere og brannsjefer lokalt som holder igjen og dette går utover de vil skal tjene – innbyggerne. Større samarbeid betyr at vi kan finne gode løsninger for ressursbruken regionalt og bygge kapasiteter som også kan brukes nasjonalt. Mange brannvesen driver i dag med spesialtjenester som tauredning, tungredning mm og det er bra, men man kan stille spørsmål om tilbudet er robust nok i forhold til HMS og det som brukes av ressurser internt for å holde tjenesten i gang. Det viktigste er at innsatstider ligger fast – det sikrer tilstedeværelsen. 
– Jeg håper departementet støtter opp om anbefalingen fra DSB. Med fortsatt 279 brann- og redningsvesen i Norge etter flere tiår med fokus på samarbeid, så må det sterkere lut til skal vi få løsninger som gavner innbyggerne best mulig, fastslår Haagenrud.  

    –    Hastverk fra DSB
Morten Svandal er brannsjef for Vindafjord og Etne kommuner i Rogaland. Brannvesenet har brannsjef i heltidsstilling, men 40 prosent av stillingen er dedikert utførende forebyggende arbeid. Brannvesenet driftes som vertskommunemodell, og ansvarsområdet dekker cirka 13.000 innbyggere. Kommunene har fem brannstasjoner og totalt 66 deltidsmannskaper. Svandal mener statlig pålegg ikke er veien å gå.
    –    Det positive med et pålegg vil være at man får hele stillinger innen ledelsen av brannvesenet. Hele stillinger er helt nødvendig for å ha nødvendig fokus på fagområdet og det vil igjen føre til at brannvesenet må ha en minstestørrelse som dekker 20.000 innbyggere. 
    –    Men jeg synes likevel et statlig pålegg er rart hvis hovedargumentet er økt kvalitet. DSB har helt siden 1970 vært tilsynsmyndighet og det er de som har hånd om brannutdanningen. Fokuset har her vært veldig lite på de administrative oppgavene som er tillagt en brannsjef og som er avgjørende for god kvalitet. DSB har gjennom sine tilsyn hatt virkemidler for å nå den kvaliteten og effektiviteten de etterlyser ved å pålegge utbedring, så dette er kanskje en erkjennelse om at de ikke har utført arbeidet godt nok i 45 år? DSB har de siste årene hatt stort fokus på form, men kunne brukt ressurser på å tilrettelegge og yte bistand for å gi brannvesen bedre mulighet til å innfri DSB sine forventninger. 
Et eksempel er kostnadene til PLIVO-opplæring hvor kostnadsoversikt kommer for sent og gir brannsjefene liten mulighet til å implementere dette i budsjettene. 
    –    Det virker også rart at DSB har slik hastverk nå for i den siste fem års perioden har veldig mye skjedd innen regionalt samarbeid. I min region har vi Rogaland Brann og redning IKS med 10 kommuner i sør og Bergensalliansen med 22 kommuner i nord, som akkurat har fått status som pilotprosjekt for å se på andre organisasjonsformer for samarbeid innen brann. Selv diskuterer vi et interkommunalt samarbeid i nord-Rogaland og vi samarbeider allerede på brannsjefnivå om lederstøtteordning og deltidsutdanning. Jeg tror at vi vil finne gode løsninger lokalt uten et statlig pålegg, sier Svandal.