Fagforbundet har hatt som utgangspunkt å basere vurdering av arbeidstidsordninger på tilbakemelding fra våre medlemmer, i tillegg bestemmelsene i gjeldende lovverk og hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Dette danner grunnlaget for de bestemmelsene som i dag er nedfelt i særavtalen for brann- og redningstjenesten mellom Fagforbundet/LO og KS. Redusert arbeidstid sammenlignet med tidligere arbeidstidsordning ble godt mottatt da dette kom inn i særavtalen i 2002, og Fagforbundet har inntil nylig ikke mottatt henvendelser knyttet til ønske om endring av gjeldende arbeidstidsordning. Fagforbundet mener også at gjeldende arbeidstidsordning med mulighet for å gå 24 timers vakter (48 timer helg) balanserer hensynet til beredskap, HMS og de ansattes fritid på en akseptabel måte.
En eventuell vurdering av avvikende arbeidstidsordninger må gjøres på bakgrunn av flere viktige momenter for både de ansatte og tjenesten som utføres. I henhold til Arbeidsmiljøloven skal arbeidstidsordninger ikke utsette arbeidstagere for uheldig psykisk eller fysisk belastning, samt ivareta sikkerhetshensyn. Helse-, miljø- og sikkerhet er altså en sentral faktor i vurdering av arbeidstidsordninger.
Helserisiko med lange vakter
I den forbindelse er det viktig å skjele til forskning som viser at lange vakter medfører en helserisiko, gjerne i form av hjerte- og karsykdommer. For kvinner utløser arbeid på natt flere netter i strekk en økt brystkreftrisiko. Disse er gjerne type helserisiki som ikke vil gi effekt før etter lang tid. Videre er lange vakter problematisk både på grunn av kravet om årvåkenhet og manglende mulighet for å hente seg inn. Mye fritid på en gang er et gode på kort sikt, men på lang sikt vil det være vanskelig å ta igjen for de lange arbeidsøktene, også med lange fritidsøkter. Fagforbundet mener at eventuelt utvidede arbeidstidsordninger i brann- og redningstjenesten burde følges opp med konkrete undersøkelser knyttet til helserisiko og belastning, eventuelt kompenserende tiltak.
I ansettelsesforhold forventes det av arbeidsgiver at den ansatte møter til arbeid ”frisk og uthvilt”. Er det en fare for at arbeidstidsordninger med lengre vakter kan føre til mer og hyppigere biarbeid som kan påvirke den ansatte og arbeidet negativt? Vil sjeldnere oppmøte være negativt eller positivt i forhold til kontinuitet på arbeidsplassen? Forskning forteller oss at jo lengre vakter man har, jo mer er man utsatt for ulykker i arbeidet. Det har lite å si at man har vekslet arbeidssted- og oppgaver. Går man av annet arbeid klokka 16.00 og på vakt klokka 17.00 vil dette kunne bidra at man ved utrykninger vil være mer utsatt. Dette vil særlig kunne få effekt ved arbeid på større og langvarige ulykker, hvis man ved vaktens start ikke er uthvilt.
Effekten på beredskapsevnen
I tillegg til HMS er den viktigste vurderinga av organiseringa av arbeidstida hvilken effekt det har på beredskapsevnen. HMS vil indirekte kunne ha en viktig effekt på beredskapsevnen, og må følgelig vurderes også her. Kommunens ansvar i henhold til lov- og forskrifter må være av avgjørende betydning. Her vil også lokale forhold spille inn.
Normalarbeidsdagen er den dominerende arbeidstidsordningen i Norge, selv om det er avvik fra denne. Sammenhengende vakter på over 24/48 timer kan sies å bryte drastisk med normen om normalarbeidsdag. Vil dette kunne påvirke rekrutteringen til yrket? Vil det være mer attraktivt å gå færre helger og lengre vakter? Hvordan vil dette påvirke muligheten for å rekruttere aleneforeldre og kvinner? Eller beholde disse? Vil arbeidstidsordningen være utslagsgivende den ene eller andre veien for ansatte? Hvordan vil lengre arbeidstidsordninger ivareta eldre arbeidstagere?
Det er viktig å vurdere arbeidstidsordninger ut ifra muligheten til å stå i arbeid gjennom et helt arbeidsliv, særlig et arbeid som har fysiske krav. I ulike livsfaser vil ulike folk ha varierende grad av evne og muligheter, og det bør legges til rette for at alle skal kunne stå i arbeid til pensjonsalder.
Behovet for særaldersgrense?
Signaleffekten ved å gå lengre vakter, som tilsier at belastningen er liten, kan påvirke både vurdering av hviletid samt en så viktig sak som pensjonsalder. Hvis det oppfattes som at arbeidets art og den lange hviletida i sammenheng ikke oppleves belastende kan dette igjen påvirke organiseringa av arbeidstida. I tillegg kan det settes spørsmålstegn ved fysiske og psykiske krav samt belastningen ved å arbeide i brann- og redningstjenesten, og dermed behovet for særaldersgrense. En vurdering av særaldersgrensene kan forventes i årene som kommer.
Fagforbundet mener at en eventuell endring av arbeidstidsordningen i brann- og redningstjenesten må gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering og det er en ordning som vurderes som god og trygg både av ansatte og kommunen. Fagforbundet imøteser en god og bred debatt om temaet!
COMMENTS