Brannmannen har vært i Stavanger og pratet med brigadesjef Sven Kåre Hagevik og utrykningsleder Jan Petter Lea, samt fått en god omvisning på havnesiloen hvor hendelsen fant sted. Gjennom denne artikkelen håper vi på en erfaringsdeling som kan komme andre til nytte ved tilsvarende hendelser.
Hva var meldingen og hva ble sendt av ressurser?
Meldingen kom inn som en ABA klokka 08:08, hvorpå en mannskapsbil og høydemateriell ble sendt. Utrykningsleder fikk raskt en melding fra egen 110-sentral om at det hadde vært en eksplosjon og at det var røyk over tak. En Sprinter med skjærslukker ble så tatt med. Totalt var 9 mannskaper i første utrykning. Forus stasjon ble kalt inn til Stavanger med 4 mann og ble raskt styrt ned til brannstedet.
Hva var situasjonen ved fremkomst?
Utrykningsleder:
Vi ble møtt av en som jobbet på siloen og fikk god informasjon. Han bekreftet ”ingen folk inne”. Jeg trodde først at det ikke var store eksplosjonen, men oppdaget etter hvert skadene. En lastebåt drev med lasting av guarmel som brukes i fiskefor. Dette var stoppet automatisk da styringsstrøm på lasteutstyret var slått ut. Lasten ble sjekket for varme med IR-kamera. En person hadde vært i byggets 2. etasje ved eksplosjonen, som var i 4. etasje. Vinduer var knust, deler av betongvegg bulet ut og dør i 10. etasje på motsatt side var blåst på sjøen.
Brigadesjef:
Jeg kjørte rett ned og var fremme klokka 08:25. På tur inn i området traff jeg innringer som ga meg en kjapp redegjørelse på hva han hadde opplevd. Det var uoversiktlig den første tiden. Jeg møtte utrykningsleder ved fremkomst og forsto raskt at eksplosjonen hadde vært kraftig da jeg så skadene. Det ble tatt en rask vurdering om at det var mulig å gå inn igjen for å se hva som hadde blitt skadet. Det var brann i flere etasjer fra 6. til 10 etasje.
KO ble etablert på kaien. Her var alle nødetatene samlet, eier av silo samt vakthavende overbefal.
Hvilken risikovurdering ble gjort?
Utrykningsleder:
Min første prioritet var sikkerheten til innsatspersonellet og disse ble derfor ikke sendt inn i bygget før etter ca 15 minutter. Senere i forløpet ble mannskapene trukket ut av bygget i ett lite tidsrom for at jeg skulle få bedre oversikt. Her var det mange usikkerhetsmomenter og vanskelig å forutse videre omfang i startfasen. Kunne bygget rase, hva med sekundære eksplosjoner, hull i golv, mye røyk/varme og størrelsen på bygget?
Brigadesjef:
Som brigadesjef brann var jeg bekymret over skadene på konstruksjonen av bygget. Daglig leder fikk vi raskt kontakt med, men det tok tid før han ankom. Jeg ønsket eier av silo på plass, da jeg ville få inn konsulenter til å ta en risikovurdering av bygget. Dette tok tid fordi det var lørdag morgen og fellesferie. I tillegg hadde siloen fått ny eier Felleskjøpet Agri SA fire dager før eksplosjonen. Da vi først fikk tak i beredskapsleder i Felleskjøpet Agri SA på telefon ble all myndighet delegert til daglig leder av siloene.
Hva ble gjort av umiddelbare tiltak (hvilken taktisk beslutning – hvorfor og hvem) ?
Utrykningsleder:
Ansatte på båt ble beordret vekk i sikker avstand.
Vi avventet til bedre oversikt for å skape bilde av situasjonen. Pratet med kjentmann.
Plassering av biler/ vannkilde.
Objektplan på nordgrain (Felleskjøpets siloanlegg) ble studert.
Røykdykkerbefal ble opprettet og KO ble opprettet.
Etter hvert ledet jeg arbeidet med å få slukket de mange småbrannene som oppsto. Målet var å begrense de og sikre at ikke noe spredde seg til andre siloer (ca 120 siloer totalt).
Hva ble gjort av innledende tiltak?
Utrykningsleder:
Røykdykkere ble etter hvert sendt inn i bygget i 1. og 2. etasje for observasjon – jeg mente det var trygt. En person ble sendt opp på tak på nabobygg for observasjon.
Brigadesjef:
Vi startet slokking av brannene, men vi måtte få oversikt over skadene. Var det noen risikoer vi ikke så?
Vi tok gassmålinger av CO og oksygen i tankene ved å fire ned måleutstyr fra toppen.
Målet var å hindre brannspredning til andre siloer da det er et gammelt transportsystem. Det viste seg også at dette hadde forbindelser med flere siloer.
Deretter – oppfølgende tiltak?
Utrykningsleder:
En erfaren røykdykkerleder tok med seg kjentmann inn i bygget for å innhente mest mulig informasjon – det var suksess for videre arbeid. Vi regnet trappegang som sikker angrepsvei.
Nye småbranner ble stadig observert i flere etasjer og prioritert slokket. Disse brannene oppsto fordi det var mange støvbelagte kanaler og transportbånd rundt omkring i bygget.
Vi så røyk fra siloer og vurderte muligheten for brann i silo. Nitrogen ble valgt som slokkemiddel til silo nr 31 som inneholdt 700 tonn korn. Silocelle 1-7 kom det røyk opp av. Celle 5 besto av guarmel, denne cellen var det båten lastet fra. De resterende cellene var tomme og disse ble spylt med vann for å hindre eventuell antennelse av støv.
Brigadesjef:
Vi følte det var viktig å hente inn et konsulentfirma som kunne hjelpe oss i den videre prosessen. Elektrikere ble brukt med tanke på alt strømførende. Hvis vi ikke fikk tak i ett firma som raskt kunne kjøre bort kornet som det brant i eller det var mistanke om brann i, snakket vi om å tømme innholdet i siloer på sjøen noe som ville gitt akutt forurensning.
Nitrogen ble rekvirert på grunn av mistanke om brann i en stor silo. Det med nitrogen er blitt testet ut gjennom øvelse på siloen og er blitt et ledd i beredskapen til Felleskjøpet. Det gir veldig god effekt da det fortrenger oksygenet og kveler brannen. (se egen artikkel angående prosjekt silobrann i neste utgave).
Fikk man forventet effekt av de taktiske beslutningene?
Bruk av nitrogen var effektivt, men tidkrevende. Rekvirering av nitrogen/fordamper-utstyr, til det var i bruk, tok ca. 3 timer. Målinger viste raskt ønsket effekt. Øvelse i slukking med bruk av nitrogen var gjennomført tidligere, men alle mannskaper hadde ikke vært med på den slik at noe tid på oppkobling av slanger kunne vært spart hvis de hadde vært det.
Hvilke spesielle utfordringer var det?
Det var ferie og utskifting av mannskaper ved en så lang innsats kunne fort blitt et problem, men vi klarte oss med mannskapene vi hadde på vakt.
Faren for spredninger til andre siloer, samt at alt overvåkingsutstyr i selve siloen var blitt ødelagt.
Siloen er et stort og uoversiktlig bygg på 12. etasjer. På grunn av eksplosjonen var det mye løse gjenstander som skapte rasfare, samt at lemmer som skulle ligge over 3×3 meter hull i hver etasje var blåst bort på grunn av trykket.
Ettertanke – hva kunne/burde vært gjort annerledes?
Utrykningsleder:
Jeg ønsket å gi mannskapene som jobbet som helter mer hvile. All ros til disse.
Hendelsen var ukjent, men synes det gikk veldig bra.
Brigadesjef:
Vi burde satt stab og planlagt for lang innsats i minst tre døgn. Det ble derfor mye å gjøre for oss som måtte organisere alt fra sideforflytninger av mannskaper til etterfylling, skifte mannskaper, mat osv. Dette har vi god erfaring med på naturbranner.
Oppfølgelse
Det er internt i RBR avholdt flere debriefer etter hendelsen. Brann- og redningssjefen har varslet Arbeidstilsynet og det er avholdt møte. Arbeidstilsynet vil følge opp hendelsen i samarbeid med RBR. RBR vil også følge opp en rekke forbedringspunkter.
Kommentar fra driftsansvarlig av alle felleskjøpets siloanlegg i Norge, Hans Stokke.
Rundt omkring i Norge finnes det 41 større og mindre kornsiloer som eies av Felleskjøpet Agri SA. Siloanlegget i Stavanger er Nord-Europas største. Det har tidligere fungert som statlig mottak/beredskapslager av matkorn, men er nå et bufferlager med en kapasitet på ca 190 000 tonn tilsvarende 6000 trailerlass.
Rapporten etter hendelsen er ikke ferdig etterforsket, men Stokke har en teori om at det kan ha vært en støveksplosjon med påfølgende brann som har skjedd. Eksplosjonen har skjedd i selve transportanlegget, som igjen startet branner både i og utenfor.
Han forteller videre at man ikke bør fylle selve siloen med vann (drukne brannen) da kornet utvider seg og det kan være fare for at selve konstruksjonen kollapser.
Rogaland brann og redning IKS har tatt en svensk rapport i øyesyn og kommet frem til at det å bore hull i bunnen av silo og tilføre nitrogen gjennom selvlagde slukkespyd fungerer veldig bra. Her er det viktig at de som tilfører nitrogenet har egnet verneutstyr, som i dette tilfelle er komplett branntøy med åndedrettsvern.
Brannmannen takker Rogaland brann og redning IKS og spesielt brigadesjef Sven Kåre Hagevik for en super mottakelse og oppfølging under hele oppholdet. Til etterfølgelse.
COMMENTS