Voldsom brann

Bygget var opprinnelig bygget som produksjonsbedrift for firmaet SABA, men ble i 2004 solgt til eiendomsfirma som har leid ut lokalene til en lang rekke ulike virksomheter. Det var blant annet et stort varelager, møbellager for Skeidar og 400 oppbevaringsboder i tillegg til kontorer. Det var lagret store mengder plast i det området hvor brannen startet, noe som ga en voldsom energi til brannutviklingen. 
Melding om brann i bygget kom først inn som automatisk brannvarsling til 110-sentralen klokka 12.22:56 onsdag 23. juli. Til Tønsbergs Blad sier kilder at alarmen var prøvd avstilt flere ganger før varslingen gikk til 110-sentralen. 
Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) rykket rutinemessig ut med førstebilen, som var ledig ute 2300 meter unna brannstedet. raskt så de en enorm røykutvikling og flammer høyt over tak da de nærmet seg. Brannmannskaper fra VIB sine andre stasjoner på Nøtterøy og Kopstad samt lift fra Tønsberg ble straks sendt til brannstedet. 

Umiddelbare og innledende tiltak
Brannsjef Per Olav Pettersen var fagleder brann og ankom raskt til brannstedet.
    –    Da jeg kom fram brant det i lagerdelen, men den spredte seg i takkonstruksjonen og var på vei over i kontordelen. Vi forsøkte å dempe brannen, men varmeutviklingen var så enorm at det var umulig å slokke. Bygget ligger litt utenfor sentrum.  Kravet til brannvannsforsyning er 50 liter/sekundet, men selv om vi tok ut 125 liter/sekundet hjalp det lite, sier Pettersen.
Stokke brannvesen ble raskt rekvirert som støtte samtidig som man vurderte mer assistanse.
    –    Vi vurderte både å be om hjelp fra industrivernet på Slagentangen og fra Torp flyplass, men fant ut at det hadde lite for seg slik situasjonen var. Vanntilgangen var begrenset og det ville ta tid å få ressursene på plass. Et alternativ for å få bedre vanntilgang var å legge slanger fra sjøen, men dette ville tatt lang tid.
DSB ga tilbud om bruk av skogbrannhelikopteret for å dempe brannen, men det ble også avslått.
    –    De meteorologiske forholdene var gunstige i forhold til brannen. Røyken gikk rett opp og drev deretter utover fjorden. Vi var usikre på hvordan effekten av vanndropp ville bli. Det kunne ført til uventet brann og røykspredning så vi valgte derfor å takke nei til det. Hvis det hadde vist seg at brannen hadde spredd seg til skogholt på baksiden av bygget kunne det blitt aktuelt å brukt helikopteret.
 

Risikovurdering 
Det pågikk arbeid på taket da brannen startet og man var klar over muligheten for farlige stoffer i bygget.
    –    Det var flere propanflasker på taket og vi visste at det var gassflasker i lageret. Vi hørte jevnlig eksplosjoner derfra. Ingen innvendig innsats ble uansett utført i lagerdelen på grunn av varmeutviklingen. Etter brannen så vi rester av sveiseapparater i ruinene. 
Ingen mannskaper ble skadet i innsatsen. To personer fra BASA ble sendt til sykehus med mindre skader etter å ha pustet inn røyk.  
 

Mål med innsatsen
Det ble tidlig klart at målet med innsatsen ble å begrense brannens spredning til den ene kontordelen av bygget og unngå spredning til bebyggelsen rundt. To lifter ble satt inn i hver sin sektor for å avgrense spredningen. 
    –    Målet var å redde den ene kontordelen slik at lokalene kunne brukes dagen etter. Her ble det noe vannskader, men vi reddet flere småbedrifter.
Beslutningen om å la den store lagerdelen gå, var vanskelig, sier Pettersen.
    –    Det var en tøff beslutning å la lageret gå, men det var nødvendig å konsentrere ressursene om å redde resten av bygget. Beslutningen var basert på en samlet vurdering vi gjorde av manglende forebyggende tiltak, tilgangen på vann og ressursoppbygning over tid. 
 

Tidkrevende innsats
Innsatsen mot brannen pågikk til neste dag før brannen var helt slokket. 22 mann fra brannvesenet deltok i slokkingsarbeidet. Sivilforsvaret bisto med 15 mann til vakt, etterslukk og logistikkoppgaver. 
Ettertanke
    –    Denne brannen viser med all tydelighet hvor viktig de forebyggende tiltakene er. Når alle forutsetninger for en god innsats er borte, reduserer det brannvesenet mulighet for å kunne håndtere en så voldsom brann. Dette ble en veldig krevende innsats, men resultatet ble så godt som det kunne bli, sier brannsjefen. 
 

Ikke bruksendring
Bygget var inntil 2004 et særskilt brannobjekt, hvor det ble utført tilsyn. Etter salget i 2004 ble bygget avregistrert som særskilt brannobjekt. 
Eierne av bygget hadde kun søkt om bruksendring for enkeltdeler av bygget. Da brannen startet var sprinkleranlegget i bygget koblet ut. Eierne har uttalt at de alltid gjør det tredje uka i juli og at vaktmesterne da driver vedlikehold til Tønsbergs Blad. I intervjuet vedgår eierne at vaktmesterne ikke har formell kompetanse til å drive dette vedlikeholdet. 
    –    Hadde det vært søkt om bruksendringen for bygget i sin helhet hadde vi fått melding fra byggesakskontoret i kommunen. Da kunne vi vurdert om bygget skulle vært tatt inn som et særskilt brannobjekt igjen, sier brannsjef Pettersen.
Etterforskningen av brannen pågår fortsatt og årsaken er ikke klarlagt enda.
 

Ansvaret må følges opp
Pettersen er opptatt av at politiet etterforsker mer enn bare årsaksforholdet,  også de manglende forebyggende tiltakene.
    –    Vi ser at her var det store mangler i brannsikringen av bygget. Det bør få konsekvenser for eierne. Brannen medførte store konsekvenser for de ansatte, innbyggerne rundt, leietagere og alle de menneskene som mistet sine eiendeler i oppbevaringsbodene. Det er viktig at eiers ansvar for brannsikkerheten  følges opp. Det gir det et tydelig signal om at ivaretagelse av brannsikkerheten ses på som viktig. Samtidig vil jeg si at de fleste bygningseiere er bevisste på brannsikkerheten, sier Pettersen.