Hvor bør fokuset for brannvesen være i fremtiden?
– Vi må finne tekniske løsninger som er uavhengige av organisatoriske tiltak. Fokuset har i flere år vært på organisatoriske tiltak, men erfaringen er at det må styrkes med gode og varige tekniske løsninger som sprinkleranlegg.
Hvilke virkemidler er aktuelle for å begrense tapstallene i fremtiden?
– Vi har allerede virkemidlene i lovverket gjennom formuleringen; ”Enhver bygning skal opprustes til dagens sikkerhetsnivå, innenfor en økonomisk og forsvarlig ramme”. Dette har kun vært prøvd rettslig i ett tilfelle, men Høyesterettsdommen fra i fjor fra brannen i solstudioet i Bergen, fastslår at lovverket er godt nok. Dermed mener jeg at sprinkleranlegg i en eldre bygård er et tiltak som ligger innenfor en økonomisk og forsvarlig ramme. Jeg tror også at alle er enige om behovet for sprinkling av fredede bygg, særlig i bysamfunn hvor vannforsyningen er god nok. Da vil jeg snu vinklingen på hodet og heller si at det skal være unntaket hvis en bygning ikke har automatisk slokkeanlegg så lenge vannforsyningen er tilfredsstillende.
Er brannvesenet for lite synlige og for lite offensive i sitt arbeid?
– Vi kan være enige om at vi tør å prøve for lite. Vi må utfordre lovverket og tøre å prøve saker. Kanskje taper vi noen saken, men vi vil også vinne noen og komme videre. Dette er helt nødvendig hvis vi skal greie å få gjennomført lovens bokstav.
Fungerer de offentlige myndigheter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens Bygningstekniske Etat som de lokomotivene de skal være i arbeidet med brannforebygging?
– De fungerer absolutt ikke som lokomotiver i forhold til våre ønsker om sprinkling. Samtidig tror jeg at brannvesenet selv har vært med på å spille seg utover sidelinja etter at ny plan- og bygningslov kom. Vi må på banen igjen, men ikke i rollen som konsulenter hvor vi detaljplanlegger. Unntaket kan være store prosjekter hvor det er viktig å unngå uopprettelige feil. Dagens kontrollregime fungerer åpenbart ikke godt nok, men fra vår side må vi konsentrere oss om fremkommelighet og tilgjengelighet. Og vi må sist men ikke minst, påvirke i stort ved å sette standarder. Med vår erfaring og kompetanse må vi klare å selge inn hvilken standard det bør være brannteknisk.
I brannen i Urtegata ble alle de omkomne funnet i rømningsveiene. En uke senere omkom en kvinne da hun rømte ut i en røykfylt trapp i en nyere boligblokk i Oslo. Har vi et stort pedagogisk problem i å klare å fortelle folk hvordan de skal oppføre seg i en brann?
– Det er åpenbart et pedagogisk problem som ikke er lett å løse. I all brannvernundervisning blir man lært opp til å komme seg ut, men at trappene alltid er røykfrie er en illusjon. Den ideelle løsningen i en moderne bygning er at de beboere som ikke er direkte berørt av brannen, blir i sine leiligheter. I en rekke branner i Oslo praktiserer utrykningsstyrken dette og hele bygget blir ikke evakuert. Men det er ingen enkel jobb å fortelle byens beboere at de skal opptre forskjellig ut i fra bygningstype.
Hva er dine fremtidsmål og hvordan skal de nås?
– Vårt mål er å være landets mest brannsikre by. For å nå det målet må vi inn med tekniske tiltak som sprinkling. Det vil redde mange liv og veldig mye verdier. Men også enklere tiltak som selvlukkere på dører har mye effekt.
– I Oslo har vi branntekniske utfordringer gjennom de eldre bygårdene og fredede bygninger, men en spesiell utfordring er de viktige samfunnsmessige knutepunktene. Branner med driftstans i slike objekter kan medføre enorme samfunnsmessige konsekvenser, men vi kan ikke forebygge brann her alene. Til det er objektene for kompliserte og brannområdet blir for snevert å føre tilsyn på. Her er det viktig å se helheten og dra inn andre etater. Det viktigste vi kan gjøre her og ved andre tilsyn, er å opprettholde vår fagkompetanse og utvikle tilsynskompetansen slik at vi kan stille de riktige spørsmålene.
COMMENTS