Selvutnevnte ”nestorer” innen brannvesen og radiokommunikasjon, overingeniør Even Skredsvik og senioringeniør Hans Kristian Madsen begge fra DBE, avga på møtet noen interessante forelesninger som omhandlet branntjenestens kvalitet. Naturlig nok var 110- sentralen i fokus, som en utfyllende part i det totale brannvern.
Branntjenestemenn på sentralene
I prinsippet skal det være opp til den enkelte brannsjef å peke ut personell som er egnet til oppavene ved en 110- sentral. Disse må være så erfarne fra operativ ”utetjeneste” at de kan danne seg et bilde av hendelsen og ha empati/medfølelse med nødstilte innringere. Skredsvik har i denne sammenheng utarbeidet de «fem bud» for 110- operatørene;
Være ansvarsbevisst.
Skape tillit.
Yte service.
Være kreativ.
Vise positiv holdning.
Madsen for sin del legger til setningen; Tenk kvalitet på det man gjør til enhver tid.
Mange av dagens 110- sentraler ”sliter” med å rekruttere kvalifisert personell, og artikkelforfatter mener mye av årsaken til dette bygger på brannmenns holdninger i forhold til tjeneste på ”vakta”. Jeg tror tjenesten ville blitt mer lukrativ og mye bedre hvis kvalifikasjonskrav og myndighet ble satt adskillig høyere enn hva de er i dag. Bjørn Andersen fra Oslo brann- og redningsetat kom så vidt inn på dette, når han etterlyste og ønsket å utarbeide rammer for felles kvalifikasjonstester, slik man har for andre deler av branntjenesten.
Mottak av nødmeldinger – to operatører
Madsen mener at operatørene må bruke innringer fullt ut som den informasjonskilde vedkommende er! Og her kommer fagligheten inn; still de rette spørsmålene, oppretthold kontakten, sentrale opplysninger nedtegnes samtidig som du beroliger og gir råd. Dernest kommer utalarmeringen av innsatsstyrken, med presis informasjon i meldingen. Nå skal samband med innsatsledelsen opprettes, man skal situasjonsrapportere og føre logg. Dette er en utfordring for enmannsbetjente sentraler, og det lød nærmest et unisont utrop til møtet gjennom gruppearbeid, at minimumsbemanning ved en 110- sentral er to operatører.
Raskeste innsatsstyrke
110 sentralen har ansvar etter loven, å kalle ut det mannskap som kan komme raskest til et skadested. I følge Skredsvik ser DBE stadige eksempler på at dette ikke gjøres, og finner dette moralsk og etisk galt. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen heter det i § 4-6. at alarmsentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke…Dette er en utfordring for 110- sentralene i de distrikter hvor det ikke foreligger samarbeid / bistandsavtaler i bunn.
Diskusjonene og ryktene som utspiller seg (særlig på mannskapsnivå) etter hendelser i grenseområdet mellom to kommuner, bunner ene og alene i egen økonomi og ”hendelse kåthet”. Forståelig er det vel publikum vi skal ha i fokus?
Hele brann- Norge ”surrer” med årelange diskusjoner om hvem som er raskest hvor.
Publisert: 05-05-2000
COMMENTS