HomeBrann

Voldsom skogbrann i Sverige

Midt på dagen torsdag 31. juli kom alarm om skogbrann til brann- og redningstjenesten i Sala-Heby i Västmanland i Sverige. Brannen skulle vise seg å bli den største skogbrannen i moderne svensk historie. 14000 hektar skog gikk med og innsatsen omfattet mer enn 1500 personer samt helikopter og brannfly

I starten forsøkte man å utnytte naturlige begrensningslinjer i form av skogsbilveier og det så ut til å gå bra. Et firma som har spesialisert seg på skogbrannslokking ble også satt inn og de startet med avbrenning av brennbart materiale foran brannfronten, men brannen var nå blitt så stor at den gikk ved siden av. På søndagen – tre dager etter at brannen startet – var ikke brannen under kontroll, men man var likevel forsiktig positive. Men brannen hadde vokst ennå mer og gikk forbi alle naturlige begrensningslinjer i form av sjøer, vassdrag, myrområder og løvskogbelter. På tirsdagen hadde brannen et omfang på nærmere 14000 hektar og omfattet fire kommuner. En uke senere, 11. august vurderte man å ha brannen under kontroll. Branninnsatsen ble avsluttet en måned senere. En mann omkom i brannen. Skadene er beregnet til 1 milliard svenske kroner. 

Kritikk
I svenske medier har brann- og redningstjenesten fått kritikk for at de ikke forsto hvor raskt brannen kunne spre seg. Dette er begrunnet med at hvis man hadde sett kombinasjonen luftfuktighet, temperatur, vindretning, topografi og hvor mye brennbart som fantes i området så ville man forstått at brannspredningen ville bli veldig rask. For å kunne tolke komplekse brannindekser må man ha egnet utstyr og det har bare noen svenske brann- og redningstjenester. 

– Mindre brann- og redningstjenester kan umulig ha spisskompetanse på alt, uttaler redningssjef Göran Cederholm i Sala-Heby. Han mener at de burde finnes en nasjonal ressurs som kan hjelpe til ved skogbranner. 

Det ble også reist kritikk mot ledelsen av skogbrannen i den tidlige fasen. Ledelsen sirkulerte mellom to brann- og redningstjenester og var lite samordnet. Etter noen dager lånte man inn et brannbefal fra Storstockholm brannvesen, men mandagen ble ansvaret for ledelsen av skogbrannen overført til Länsstyrelsen (tilsvarende Fylkesmannen) som hentet inn Lars-Göran Uddholm også fra Storstockholm brannvesen. Han kom med sitt team som er trent på ledelse og samvirke. 

Uddholm samlet en gruppe bestående av politi, representanter fra kommunene og Länsstyrelsen og Forsvaret og resultatet ble organisering med basisfunksjonene ledelse, informasjon, evakuering/plan og logistikk. 

Han mener brann- og redningstjenesten må tørre å dra på med ressurser.

– Det var altfor lite ressurser på plass i en tidlig fase. Det var jo kjent hvordan været skulle bli og når man ikke hadde brannen under kontroll på søndagen måtte man forstå hvordan det ville gå. Det er en ganske bitter lekse at man ikke har evnet å tolke de fakta og signaler som fantes og omsette dem i praktisk handling, uttalte Uddholm til Tjugofyra.

Norsk observatør
Brannsjef Dag Botnen fra Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS var utsendt fra DSB for å vurdere deler av innsatsen. Botnen inngår i DSB sitt lederstøtteteam ved skogbranner. 

Utdrag av Botnens synspunkter: 

  • Ledelse for stab etablert etter at Länsstyrelsen overtok hendelsen fungerte bra. Erfaringen i Norge er at ledelse av mindre brannvesen ofte ikke har tilstrekkelig erfaring til å kunne se potensiale av en slik brann og dermed blir de underdimensjonert lenger enn nødvendig. Det er viktig at vi er store nok og har tilstrekkelig kompetanse til å bygge opp en innsatsorganisasjon raskt nok til å hente inn brannen og komme foran den i håndteringen. Det er viktig å øke kompetanse/evne for norske brannsjefer og fagledere/befal slik at de evner å håndtere de hendelsene som er større enn det som skjer i hverdagen.
  • Vår lederstøtteordning er et godt verktøy for å understøtte en brannsjef/brannvesen som ikke har tilstrekkelig kompetanse eller som har en organisasjon som er for liten til å håndtere en hendelse. Lederstøtteordningen i Norge bør utvides til å gjelde alle hendelser uavhengig av størrelse.
  • Det må vurderes kost/nytte ved bruk av mindre helikopter med liten kapasitet. De kan eventuelt benyttes til forflytning av utstyr, evakuering av mannskap og overvåking av flyvebranner og slokking av disse. På lik linje med mannskap som settes i innsats skal ha kunnskap og ferdigheter for å slokke brann, må helikopterpiloter ha det samme.
  • Det må være samband mellom luftressurser og bakkemannskap. Dette er for å styre dropp, men er også et sikkerhetstiltak for mannskapet.
  • Analyse av brannforløp var ikke brukt under skogbranner tidligere, kun ved vernebrenning/pleie av skog. Det vil være interessant å se om modellene som er utarbeidet kan brukes for norsk skog.
  • I funksjonen Planlegging og miljø må vi bygge opp kompetanse på å forutse brannforløp.

Brannfly kontra helikopter
4 brannfly fra Italia og Frankrike ble rekvirert gjennom EU sitt senter for samordning av katastrofeberedskap (ERCC). Flyene har kapasitet på 6 kubikkmeter vann, men de er avhengig av vann som er minimum 2 km i lengderetning og 200 meter i bredde samt dybde på 2 meter. 

Skogbrannhelikopter har relativ stor kapasitet med bøtter på 3 kubikkmeter og har i Norge  kompetanse i slokking av skogbranner. De har mulighet for å hente vann i små vann, elver e.l. og ut fra dette kan dropp skje med kort frekvens. Helikopter kan brukes til å punktslokke.  Det vil være lettere å ha god kommunikasjon mellom bakkemannskap og helikopter enn med utenlandske brannfly. 

Gjennomføring av slokkeinnsats 

  • Skogbrannfly fikk ansvar for sektor A. 
  • Private helikopter fikk ansvar for sektor C.
  • Helitrans fikk ansvar for sektor E. Om mulig skulle de flyttes opp til sektor B.
  • Forsvaret hadde ansvar for sektor D.
  • Sektor F hadde ikke innsats fra luft.

For å sikre en sikker innsats ble det i tillegg til å skille fly fra helikopter opprettet flyforbud over området. Videre ble det båtforbud på de vann som skulle benyttes for fylling av fly. Dette ble kontinuerlig overvåket av Kystverket sin båt. For skogbrannflyene ble det opprettet to områder for fylling med vann slik at de kunne operere uavhengig av røyk/vindretning.  En utfordring var røyken. Dette reduserte innsatsen vesentlig fra luft (tirsdag) der alle sivile kogbrannhelikopter samt skogbrannfly ble satt på bakken. Forsvaret sitt helikopter var i lufta, men med begrenset kapasitet. 

Botnens observatørrapport kan leses i sin helhet på www.dsb.no 

 

Older Post

COMMENTS