Denne tegningen er trykket på T-skjortene som selges til inntekt for prosjektet
Brannkiosker
.
Det sto fra 1911 og fram til de ble revet en gang på 70-tallet syv brannkioskosker i Rjukan. Dette var små bygninger som var alt for elegante i sin utførelse til å kunne kalles for skur. Kioskene var strategisk plassert og huset utstyr og vogner, som de lokale brannmannskapene kunne benytte ved brann.
Ildsjeler
Nok en gang i brann-Norge er det ildsjelene som igangsetter prosjekter med et klart mål for øyet og helt uten personlig vinning som hensikt. Denne gangen heter ildsjelen Bjørn Helge Bystrøm og han er deltidsbrannmann i Tinn brannvesen.
- Jeg har mange gode medhjelpere. Jeg kunne ikke klart meg uten den støtten jeg har fått fra gode kollegaer med brannsjefen i spissen. At jeg også skulle være avhengig av velvilligheten til byens næringsdrivende skulle vise seg da det «lugget» litt økonomisk, sier Bystrøm.
Det ble søkt om økonomisk støtte fra kommunen, men man fikk dessverre et negativt svar.
– Fast bestemt på at avslaget ikke skulle stoppe prosjektet startet vi en kampanje for å sikre prosjektet økonomisk. «Vi brenner for verdensarven» står det på t-skjortene som vil selger til inntekt for kampanjen. Vi har så langt samlet inn 60.000 kroner til prosjektet og jeg anslår at vi er halvveis til å nå vår økonomiske målsetning. I den forbindelse må jeg få takke lokalpatriot Bjørn Iversen som har hjulpet meg med T-skjorter salg og ide.
Det er tømrerlinja på Rjukan videregående skole som har tatt på seg oppgaven med å lage to eksemplarer av den gamle brannkiosken.
– Vi var aldri i tvil om at rekonstruksjonen av de gamle kioskene måtte bli så like originalene som mulig. Til alt hell var de originale tegningene tilgjengelig. Rent byggeteknisk var dette en utfordring som yrkesskolen tok på seg med takknemmelighet, sier Bystrøm. De så på det som en unik mulighet til å lære elevene om gammel byggeskikk i praksis. Riktignok manglet skolen en del verktøy, som for eksempel en spesiell fres som vi trengte til å lage vinduer og dører, men til alt hell kunne Industriarbeidermuseet bistå med dette.
Bruk
Man er i dialog med kommunen for å finne plass til de to kioskene i bybildet og det diskuteres også hvilken praktisk nytte kioskene skal ha.
– Det har kommet opp mange ulike forslag, men personlig håper jeg at minst en sentralt plassert kiosk kan fungere som et lite museum med diverse gammelt utstyr. Dersom vi i tillegg kan utnytte oppmerksomheten kioskene får til brannforebyggende informasjonsarbeid, vil dette være den beste løsningen, avslutter Bystrøm.
Brannhydranter
I løpet av perioden 1907–1920 ble Rjukan bygd opp som Norges mest moderne by etter datidens forhold og i løpet av disse årene ble det kjøpt inn og utplassert ca. 120 brannhydranter. Ordren var den gang så stor at man valgte produsere en brannhydrant spesielt for Rjukan. Med initialene RS som står for Rjukan Salpeterfabrikk, har hydrantene en definitiv lokal tilknytning.
Hydrantene produseres ikke lenger og de aller fleste er nå byttet ut til fordel for en nyere modell. I likhet med brannkioskene mener brannvesenet at også noen av hydrantene bør bevares og brukes. Med hensyn til bruk, sto man imidlertid overfor en utfordring i og med at de gamle hydrantene med tilsvarende gammel innmat ikke tilfredsstilte dagens krav, men dette skulle det vise seg å være en løsning for. I samarbeid med brannvesenet har Levo Maskin og Mekanikk AS laget ny innmat til hydrantene samtidig som hydranten ser uberørt ut. Med denne løsningen er innmaten tilpasset det moderne underjordiske rørsystemet. På denne måten får man et funksjonelt kultu
Stigeskjulene er enkle overbygninger som sårt trenger en oppussing
rminne som ikke bare står til pynt.
Brannsjef Ken Drager i Tinn brannvesen synes kommunen er litt vage med hensyn til økonomisk større til prosjektet. Det er definitivt en billigere løsning å plombere de eksisterende hydrantene og heller bruke brannkummer.
- Vi håper og tror allikevel at vi skal komme i mål med prosjektet, sier Drager
Stigeskjul
Stigeskjulene var plassert rundt i byen og ment brukt av både slokkemannskaper og frivillige i tilfelle brann. I og med at de ikke står i veien for noen, har mange av dem fått stå i fred. Skjulene er enkle overbygninger som sårt trenger en oppussing, noe mannskapene utfører mellom oppdragene. Også dette prosjektet bærer preg av å være et dugnadsprosjekt der for eksempel Byggmakker har sagt seg villig til å sponse materialer der det er behov for utskifting. Stigeskjulene er definitivt noe man ikke ser så ofte rundt omkring i landet og er utvilsomt noe å ta vare på for en by som står på verdensarvlisten.
Kulturminner
Hverken brannkioskene, brannhydranten eller stigeskjulet er klassifisert som fredet eller kulturminner. Dette er kanskje årsaken til den vage holdningen kommunen har til økonomisk støtte. Det er imidlertid prisverdig at Tinn brannvesen med alle sine entusiaster engasjerer seg og legger ned mye arbeid i å bevare historiske landemerker. Undertegnede må si at det varmer et gammelt brannmannshjerte å se at yrkesstoltheten gir et så positivt utslag.
Brannmannen ønsker Tinn brannvesen lykke til videre i arbeidet.
COMMENTS