Indianapolis er hovedstad i delstaten Indiana, som har ca. 850.000 innbyggere pluss like mange i storbyområde rundt, og er som sådan ingen småby og regne. Når man ankommer byen merker man fort at FDIC teller selv i en by på denne størrelsen med store bannere, reklameplakater og sidearrangementer overalt.
FDIC er en kombinert messe og opplærings arena/konferanse som varer fra onsdag til lørdag. Konferansedelen består av langt over 100 forskjellige foredrag. I tillegg er det samlinger med diskusjoner i den store salen med ca. 3000 sitteplasser.
Hver av «klasserommene» rommer inntil ca. 300 personer og det foregår mellom 20 og 30 foredrag samtidig. Man velger temaer og går til det aktuelle klasserom. Blir det fullt før man kommer er det bare å finne et nytt tema. Noen temaer er mer populære enn andre og vi opplevde at det var bortimot fullt, men vi kom alltid inn på det vi ønsket. På forhånd hadde vi studert programmet og delte oss på flere forelesninger for maks utbytte. Temaene er innen hele spekteret for brann- og redningstjenesten; ledelse, taktikk, brann, farlig gods, redning, paramedic, helse, sikkerhet, osv. Det er også en rekke praktiske klasser med øvelser, men som krever at man har med eget utrykningssett. Disse har varighet fra en halv til en hel dag.
Aktuelle og interessante foredrag
Konferansen/messa varer offisielt fra onsdag til lørdag, men har vokst ut av tidsrammen. Det er mange forhåndsklasser utenom det offisielle programmet og som begynner allerede mandag og hvor det er separat bestilling. Vi valgte å bruke en hel dag på forelesninger der vi deltok på temaer som:
Hybrid- og elektriske kjøretøy
Utvikling – sikkerhet i fremtidens biler kontra redningsoppdrag
Utfordring – forsering av godt sikrede dører, rulleporter og gitterporter
Maskinulykker – frigjøring og noe mer.
Det var generelt dyktige og interessante forelesere. En lærerik dag.
De neste to dagene ble brukt på utstillingen. Den fyller hele messeområde pluss noe uteområder samt Lucas Oil stadium, som er hjemmebanen til Indianapolis Colts (amerikansk fotball) og med et tribunetall på inntil 70 000 tilskuere. Man blir lett bare stående og «glo» på dimensjonene. Under messa var store deler av tribunene trukket inn for å øke arealet. Her var det heller ingen av stigene som hadde håp om å rekke opp til taket. Jeg har gjort et forsøk på å telle opp og det skal være ca. 850 utstillere tilstede. Her finnes alt, bortsett fra europeiske brannbiler.
Amerikanske brannbiler er selvsagt ganske forskjellige fra våre og er etter vår oppfatning ganske konservative. De fleste bygges fra grunnen av til brannbil og er oftest helt i aluminium. Det er bunnsolid enkelt og mangler nok en del av den komfort vi er vant med i nye biler. Det er mindre elektronikk, noe som kanskje ikke alltid er en ulempe. Har inntrykk av at det behandles tøft og at det funker.
Amerikanere er også ekstremt glade i å pynte utstyret sitt, det glitrer i krom og de fleste av oss blir vel kanskje «litt» imponert. Det kan nok hende det skaper litt mer stolthet og vilje til å ivareta utstyret.
Mye spennende
Spesielt når det gjelder utstyr fantes det mye spennende og mye som kunne vært moro å prøve ut. Merk dere spesielt et produkt som heter Tetra Ko og som er basert på maismel. Det blandes inn med under 1 prosent i tanken, får konsistens som gammeldags tapetklister og leveres gjennom vanlig brannpumpe og strålerør. Det har en utrolig slukke- og kjøleeffekt med et minimalt forbruk. Og det har ekstrem brannhindrende egenskaper på ikke-antente flater. Det kan til og med blandes i tank på brannfly eller helikopter (noe for DSB.) Den brente overflaten dekkes og videre røykutvikling reduseres betraktelig (redusert giftpåvirkning av mannskaper). Stoffet er fullt biologisk nedbrytbart og kan gjerne spises. Hvem tør å prøve seg på import? Gå til google eller you tube og søk på «tetra ko» og bli overrasket!
Nådde vi alt? Nei, men vi nådde mye og vi hadde mange morsomme samtaler med utstillere. Spesielt det at vi hadde like trøyer med norsk flagg ga mange invitter. Det som gjorde sterkest inntrykk på undertegnede var når jeg tilfeldig kom ut i den ene vandrehallen, og hvor begravelsesseremonien for 14 brann og redningspersonell som omkom noen dager tidligere under en stor brann og eksplosjon i West -Texas, ble sendt direkte på storskjerm. En stor tragedie, men hvor stolthet og følelser vises på en måte som i alle fall gjorde at min øyekrok tidvis var ganske fuktig. Generelt når det gjelder denne type seremonier tror jeg vi godt kunne lære noe.
Fredag kveld ble vi invitert av fagforeningen til grillparty på en nedlagt brannstasjon som rommer både deres lokaler og brannmuseet. Her var det stor stemning, hot dogs og hamburgere, øl tappet rett fra tankbil og en busslast med sekkespillende brannfolk. En stor opplevelse (rent bortsett fra at jeg fikk parkeringsbot for å parkere nærmere en 12 fot fra en brannhydrant som sto inne i en have).
Utbytte? Absolutt. Ingen tvil om at vi er forskjellige, men samtidig er det de mange små tingene som gjør oss bedre samt gir oss et bedre perspektiv på hvordan vi utfører tjenesten til beste for de vi er satt til å tjene. Interessert? Logg deg inn på FIDC.com
COMMENTS