Verdal kommune ligger i nord-Trøndelag. Mange historiske hendelser er knyttet til kommunen. Slaget på Stiklestad er et av dem. Slaget i 1030, ga et vendepunkt i Norges historie. Verdal er også kjent for sine lottomillionærer og laksefiske.
Brannmannes utskremte reiste dessverre fra Verdal uten lottomillioner og laks. Men han fikk ”Foilj tank” før han kjørte sørover etter et hyggelig møte med Verdal brannvesen.
Organisering
Verdal brannvesen har tre mann på heltid – brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende. Vaktstyrken er 16 mann på dreiende vakt. Feiervesenet har tre mann. Det er vedtatt brannordning i Verdal som er i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.
Verdal brannvesen har godt samarbeid med Levanger brannvesen i sør og Inn-Trøndelag brannvesen i nord. I tillegg er det inngått avtale om gjensidig bistand i grensetraktene med Åre kommune i Sverige. Verdal brannvesen har også et godt samarbeide med sivilforsvar og de lokale industrivern.
Fortetting gir utfordringer
Verdal har stort sett de utfordringer en kommune på denne størrelsen står ovenfor; trafikk, jernbane og industri. Kommunen opplever også en fortetting av kommunesenteret med de fordeler og utfordringer det gir. Et fortettet tettsted gjør at en nærmer seg fort kravet og muligheten for dagtidskasernering. Utfordringene ligger i konsekvensen av fortetting, som brannsmitte, økt aktivitet hele døgnet samt eldre og uføre med store omsorgsbehov som blir boende lengre hjemme.
Hovedtrafikkårene gjennom kommunen er E6 og jernbane. Dette er ikke så mange km gjennom kommunen, men trafikkulykkestatistikken er allikevel høy pr. km veg.
Aker Verdal er den største industriarbeidsplassen. Av spesielle objekter i kommunen finnes mange store trebygninger, Natos forhåndslager, og industri med farlig gods som klor, propan og ammoniakk. I tillegg kommer det farlig gods på vei og jernbane. I Verdal bygges også forretnings- og boligkompleks med kjellergarasjer. Brannvesenet ser en del utfordringer i disse bygningene med blant annet lagring av propan i kjellerboder osv. Andre utfordringer i kommunen er blant annet flom. Verdalselva går med jevne mellomrom så stor at en del broer og veier blir avskåret. Verdal har også en historie som viser til ras i forbindelse med elveløpet. ROS-analysen er nå ti år gammel og bør revideres.
Forebyggende
– Det er 70 særskilte brannobjekter i Verdal og etter å ha fått på plass en stilling på forebyggende vil vi klare 100 prosent utførelse av tilsyn. Alle vi som er heltidsansatte går tilsyn. Vi har måttet kjempe i ti år for å få innvilget en stillingsandel til forebyggende arbeide i henhold til forskriftskravene.
– Vi har også ansvar for montering og vedlikehold av trygghetsalarmer. Det synes vi er positivt da får vi mer kontakt med en risikogruppe og kan bidra med enkle, men viktige forebyggende tiltak når vi er ute, sier leder av forebyggende Bjørn Rindsem.
Feiervesenet
Feierevesenet har tre mann, hvorav to som inngår i beredskapsstyrken. En av feierne er lærling under utdanning ved Ole Vigs skole på Stjørdal. En meget praktisk og billig løsning i stedet for å ta samme utdanning ved Norges Brannskole.
Utstyr
– Vi kjøpte en ny og komplett mannskapsbil i 2007, noe som vi svært godt fornøyd med. Det var viktig for oss å få den levert fullt utstyrt. Å kjøpe på utstyr etterpå er erfaringsvis svært vanskelig. Utstyret er bare en liten del av selve bilkostnaden, men altfor stor som egen investering, sier Kvelstad.
– Vi klarte også å skaffe oss en gunstig avtale på leasing av kommandobil. I og med at befalet alltid rykker ut først så er kommandobilen en viktig ressurs for oss. Vi har lagt på en del enkelt beredskapsutstyr samt hjertestarteren, slik vi kan starte på innsatsen så tidlig som mulig, sier brannsjefen.
Ny brannstasjon
– Ny brannstasjon i 2005 ble veldig bra for oss. Her har vi fått store romslige lokaler med gode lys- og ventilasjonsforhold som gjør arbeidsforholdene meget bra. Dette har vi fått for en billig penge ved at vi tok over en del av et garasjebygg fra teknisk drift og innredet garderobe og kontorer der. Rundt brannstasjonen er det god plass til de øvelsene vi har behov for.Vi har også skiftet ut og forbedret personlig verneutstyr til alt personellet i Verdal brannvesen, sier Roger Johnsen som er leder av beredskap.
Det meste av vedlikeholdet utfører brannvesenet selv, men kontroll av tyngre kjøretøy og røyk- og kjemikalieutstyr tas av eksterne.
Opplæring
– I løpet av 2008 vil vi komme i gang med grunnkurs i henhold til deltidsreformen. Over halve styrken skal igjennom deltidsreformen. Det blir et stort løft for oss. Kompetanse er viktig både i forhold til motivasjon og ikke minst for å være så profesjonell som mulig i vårt yrke. Og på befalsiden har alle unntatt èn den kompetanse vi skal ha, sier brannsjef Arnstein Kvelstad.
– Røykdykkere utdanner vi selv. Vi utvikler øvelsesplaner som vi følger gjennom året. Vi har fokus på HMS og planlegger og forholder oss systematisk til planer og regelverk. Ved varme øvelser bruker vi foreløpig fasiliteter hos våre nabobrannvesen. Når vi etter hvert får orden på arealet rundt brannstasjonen har vi stort sett det vi trenger rett utenfor portene.
Presset økonomi
Verdal brannveen hadde tilsyn fra DSB for fire år siden. Kvelstad synes det er bra at DSB gjør tilsyn og gir avvik. Han kunne allikevel tenkt seg at DSB er mer pågående i oppfølgingen av avvik/merknader ved tilsyn.
– Det vil gjøre det enklere for oss å få gjennomslag hos beslutningstagerne i kommunen. Kommunene er så presset på økonomi at uten en tett oppfølging fra tilsynsmyndigheten er det vanskelig å få gjennomslag. Slik som situasjonen generelt er i dag tror jeg ikke at forventningene til brann- og redningstjensten i Norge står i forhold til midlene. Vi lever nok fortsatt litt på entusiasme og dugnad, sier brannsjefen.
IKS
Kvelstad ser ikke de store fordelene med et interkommunalt samarbeid for Verdal brannvesen.
– Vi har et godt samarbeid med våre nabobrannvesen, og tror at vi kan samarbeide på flere områder, også uten at vi må inn i en slik selskapsform. Men dukker det opp gode argumenter for en sammenslåing og som viser at tjenesten blir vesentlig bedre, ser vi positivt på det.
Framtiden
– På kort sikt er deltidsreformen viktigst. Vi ser det som svært viktig å ha fokus på kompetanseheving. Det er veldig bra at vi kan gjennomføre utdanningen lokalt. Ellers vil vi både på kort og lang sikt fortsette å utvikle relasjoner til våre samarbeidspartnere. Vi ser at vi kan samarbeide på flere områder. Det gjør at vi sammen står sterkere så vi kan dra veksler på hverandre både generelt og ved spesielle hendelser. Utviklingen fra rent brannvesen og mot brann og redning, eller redningstjentsen som det heter i Sverige, er også spennende. Her er vi igjen inne på forventninger til oss. Vi får større og flere utfordringer å forholde oss til, men midlene står i beste fall stille. Dette blir det viktig at vi klarer å vise i budsjettkampen lokalt i kommunen. Her må vi alle stå sammen og vi må ha støtte fra våre nasjonele myndigheter for å sette standarder for hva redningstjensen skal være, mener Kvelstad.
Som grensekommune er Verdal også engasjert i Grenseredningsråder. Et råd som styres av fylkesmann i Nord og Sør-Trøndelag og tilsvarende på svensk side.
– Det er en del praktiske utfordringer i et slik samarbeid. En ting er avstander, en annen ting er kommunikasjon. Pr.dag får vi ikke tilgang på hverandres radiosamband og det blir vel, etter det vi har hørt, heller ikke mulig med det nye nødnettet. Nødnettet skal bli spennende å følge utviklingen av, selv om det tar jo noen år ennå før vi får ta del i dette, avslutter brannsjefen.
Kjøretøyoversikt:
Bil 1: Scania P380 4×2, 2007-modell.
Tankbil: Scania 124M 13.000 liter, 1991-modell.
Mannskapsbil: Mercedes 1019, 1982-modell.
Befalsbil: Land Rover 2007-modell.
Forebyggende: Subaru Impreza, 2007-modell.
Statistikk 2007:
Branner 12
Falsk alarm 2
Unødig alarm 83
Skogbrann 1
Brann i gras/kratt 4
Bilbrann 5
Brann i camp.telt/vogn 1
Brann i fritidsbåt 0
Pipebrann 16
Annen brann 5
Brannhindrende tiltak 11
Trafikkulykke 24
Vannskade/Oversvømmelse 2
Akutt forurensning 6
Annen assistanse 17
Totalt 189
Fakta Grenseredningsrådet i Midt-Norge:
Samarbeid mellom Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Jämtlands Län. Dette samarbeidet er tuftet på en avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene med hensikt i å forebygge og hindre skader på liv, helse, miljø og materielle verdier, underskrevet i Stockholm 20. januar 1989.
Det er Fylkesmannen/Länsstyrelsen som er arrangør av et årlig møte i rådet. Faste deltakere er:
Fylkesmannens beredskapsavdeling, brann, politi, helse, 110-sentral, SOS 112-sentral. Andre etater/frivillige organisasjoner innkalles etter behov.
Ett av vedtakene ved årets møte på Teveltunet er at brannvesenene i Verdal, Meråker og Åre kommune, skal lage en øvelse i felles grenseområder.
– Det er stor trafikk av varer og personell over grensen i våre kommuner, og med bakgrunn i fjorårets bussulykke i Verdal, som skjedde på en av veiene over til Sverige, ser vi stor nytte av å øve slik at vi er forberedt, sier brannsjef Kvelstad.
Det finnes også grenseredningsråd i grensetraktene i Sør-Norge.
COMMENTS