Det er en kjent problemstilling at brannfolk utsettes for giftige og kreftfremkallende kjemikalier som finnes i brannrøyk og sot, og er betydelig mer utsatt for å utvikle en rekke kreftsykdommer og luftlidelser enn befolkningen for øvrig.
Morten Svandal, infromasjonskoordinator
Haugaland brann og redning IKS
Haugaland brann og redning IKS (HBR) ønsker å redusere den helsefarlige eksponeringen arbeidstakerne utsettes for gjennom organisasjonens systematisk HMS-arbeid. Ett av flere tiltak er å redusere eksponering som følge av varm røykdykkerøvelse. I samråd med arbeidsmiljøutvalget er det vedtatt å erstatte den tradisjonelle varmdykkøvelsen i containeranlegg og/eller nedbrenningsobjekter med alternativ øvelsesgjennomføring annet hvert år.
Brann- og redningsskolen har 16 læringsmål for røykdykking nivå 1 i tilleggsmodul A frå 2021. Med bakgrunn i at øvelsen skulle gjennomføres med alternativ oppvarming og bruk av kunstig røyk, ble det for tre brannstasjoner i Vindafjord valgt å fokusere på læringsmål A.1.9 – «Eleven skal forstå kroppens reaksjoner under arbeidsbelastning i varme omgivelser ved en røykdykkerinnsats og tiltak som kan gjennomføres for å forebygge negative reaksjoner».
Under tradisjonelle varme røykdykkerøvelser vil HMS legge en begrensing på hvor krevende fysisk arbeidsbelastning deltagerne kan bli utsatt for. Så derfor, i trygge omgivelser, fekk røykdykkerne pushe sine egne grenser så langt de ville, og erfare kordan kognitive evner blir påvirka. De fikk også måle eksakt kor mykje væske dei svetta ut gjennom økten.
PRESTASJONSEVNEN ØKTE MED LENGRE FYSISK ARBEID
Arbeidsinnsatsen varte i rundt 1 time, og underveis ble deltagerne testet i kognitive ferdigheter. De kognitive oppgavene bestod i hovedsak av puslespill-øvelser, enkel summering og subtraksjon, og gjenskaping av mønstre. Det ble gjennomført referansetider for alle på to av oppgavene, slik at det var mulig å måle endringer fra test i normaltilstand og test under hard arbeidsbelastning.
For begge testoppgavene utførte to tredjedeler av deltakerne den kognitive oppgava på raskere tid enn i referansetesten. Det vil med andre ord si at prestasjonsevnen økte når deltageren hadde vært i hardt fysisk arbeid over en lengre periode. Mediangjennomsnittet viste en prestasjonsøkning på henholdsvis 16,2 % og 14,5 % for puslespilloppgaven og i terningsspillet.
Væsketapet under øvelsen varierte mellom 0,26 % til 1,93 %. Mediangjennomsnittet var 1,11 %.
Det var 32 deltagere som gjennomførte øvelsen. Resultatene viser ingen signifikant forskjell i prestasjonsendring for deltagere med høyt væsketap sammenlignet med deltagere med lavt væsketap. Videre viser den verbale vurderingen av egen prestasjon at de var mer fokuserte og påskrudde under øvelsen enn før. På en annen side så ble oppmerksomhet til omgivelsene rundt svekket. Det er utvetydig om dette skyldes utmattelse/belastningen eller om det skyldes fokuset på oppgaven.
Svart strek representerer referansemåling før innsats, og kryss og runding viser om prestasjonen er bedre (over streken) eller dårligere (under streken) når oppgaven ble gjentatt i øvelsen. Eksempelvis vil en markering på 200 % bety at oppgaven er løst på halvparten av tiden som referansemålingen. Bruker deltageren dobbelt så lang tid som sin referansetest så vil det vise et prestasjonsnivå på 50 %