Vi spoler tiden tilbake – til tidlig i januar 2014. Som kjent var dette en periode det blåste mye fra øst og det ble tørt i store deler av lavlandet, både inne og ute.
– Like etter nyttårsskiftet legger jeg merke til at nytrukket te ble vesentlig raskere kald enn før. Innetemperaturen sjekkes. Den er normal. Hva annet kan gjøre at teen blir raskt kald? Øket fordamping? Tja, men hvorfor? Tørt inneklima? Hygrometeret blir sjekket, og ja, luftfuktigheten inne er svært lav, forteller Log.
– Dermed blir jeg oppmerksom på en økende brannfare ved at mulig brennbart materiale tørker opp, både inne og ute. Hjemme blir vi ekstra forsiktige og innfører talglysforbud. En liten uke senere sprekker parketten i stuen for første gang. Og, uten at jeg vet det, er nedbørsmengdene i Lærdal uvanlig små.
Et slag i magen
Få dager senere, den 18. januar, startet brannen i Lærdalsøyri der 36 moderne bygninger og 4 historiske hus brant ned.
– En katastrofebrann. Det var som å få et slag i magen når den største brannen etter 2. verdenskrig var et faktum. Jeg mener at sentrale myndigheter ikke hadde oppfattet brannrisikoen. Hele Norge syntes totalt uforberedt.
– Dette måtte jeg se nærmere på, sier Log som har studert ulike meteorologiske parametere i forkant av brannen.
Han har også vært i Lærdal og møtt ordføreren der.
– Målet mitt er å skape innsikt slik at storbranner av denne type i framtiden kan forebygges. Da må vi må forstå hvorfor, og hvordan, risikoen endres over tid.
Risikotopp
Studien hans er nå akseptert for publisering i det anerkjente tidsskriftet Fire Technology, og utgis også som Open Access, slik at artikkelen er tilgjengelig for alle.
– I grove trekk er det vist via fysikk/mekanikk at vind som ble presset ned fra omkringliggende høye fjell, og dermed adiabatisk oppvarmet som følge av trykkøkningen, var en sentral parameter.
– I bebodde og dertil oppvarmede hus ble inneklimaet spesielt tørt, og det er vist matematisk og analytisk at påfølgende tørking av treverk gav ekstrem brannutvikling når brannen først var i gang.
– I kombinasjon med sterk vind, gav dette en risikotopp som verken var identifisert eller forstått. Skal man håndtere risiko er det en forutsetning at man forstår involverte fenomener. Først da kan man sette inn fornuftige sannsynlighets- og, eller konsekvensreduserende tiltak, sier professoren.
Enkle og gode tiltak
Han peker på enkle tiltak.
– Man kan oppfordre til forsiktighet, talglysforbud, vanne bakken og husvegger, ta på netting som hindrer gnister i å trenge inn på loft. En eldre dame i Lærdal fortalte meg at man i gamle dager gikk brannvakt når det blåste mye og var tørt vær. Mange enkle tiltak kan samlet sett hjelpe ganske mye.
Log forteller at fagmiljøet i brannsikkerhet ved HSH nå er i gang med ulike forsøk for å følge opp problemstillingen. Han ser også for seg at studenter går nærmere inn på disse sakene i bacheloroppgaver og masteroppgaver.
Fant opp «apparat»
Parallelt med artikkelskrivingen har han også utviklet et enkelt «apparat» som kan vise om treverk innendørs tørker ut og bidrar til øket brannrisiko.
– Jeg har testet ut noen veldig enkle vektstangprinsipper hjemme, med et trestykke som blir lettere i tørt inneklima og balanseres mot et ikke-hygroskopisk materiale, for eksempel stein.
– Disse håper jeg å lage noen av og sende rundt i landet, til institusjoner som har nytte av det. I tillegg kan de kanskje fungere som markedsføring av våre utdanninger i brannsikkerhet, sier han.
COMMENTS