Felles for brannene var den sterke vinden som førte til rask brannspredning. I Flatanger var brannspredningen forårsaket av lyngbrannen som spredte seg med eksplosiv fart i det knusktørre terrenget. Bebyggelsen i Småværet og Hasvåg ble nærmest radert ut av brannen, men ingen omkom eller ble alvorlig skadet i brannen. Store styrker fra brannvesen og Sivilforsvar i hele regionen deltok i det krevende slokningsarbeidet. I tillegg bisto to skogbrannhelikoptre, fire helikoptre fra Forsvaret, redningsskøyte og kystvaktskip i slokningsarbeidet.
Evakuering viktigst
Brannen startet på kvelden mandag 27. januar da gnister fra lavspent antente tørr vegetasjon på Uran i Flatanger. Første brannfolk på stedet var fra depotet på Hasvåg.
Brannvesenet i Flatanger er organisert med en hovedstyrke på 16 deltidsmannskaper i kommunesenteret Lauvsnes samt tre depoter med hver fire mann. På grunn av lange avstander har det vist seg å være en god modell og i den siste tiden har man bygd ut og forsterket depotene. Mannskapene er blant annet del av ordningen MVPA, hvor de har fått noe akuttmedisinsk opplæring. Ordningen skal også bygges ut med overflatereddere.
Da de fire mannskapene fra depotet på Hasvåg fikk melding om brann i fjellsida rykket de ut med sitt utstyr – en liten pumpe, skogbrannpisker og håndslokkere. Samtidig ble hovedstyrken varslet ut, men de hadde over en times kjøring til Hasvåg. Mannskapene fra Hasvåg startet straks slokking med sitt utstyr og klarte å redde enkelthus. Etter hvert fikk de hjelp av hovedstyrken, men vinden gjorde forholdene veldig vanskelige. Brannsjef Hans Petter Haukø var selv med hovedstyrken utover.
– Vi hadde dagen før hatt brann på en øy og vi visste hvor tørt det var. Derfor skjønte vi fort hvordan dette ville gå med den sterke vinden. Omfanget ville bli stort og dette ville gå over tid. Evakuering var derfor viktigste tiltak. Fremme på brannstedet delte vi oss og jeg og en kjentmann kjørte rundt og evakuerte folk, mens varabrannsjef Halvor Trefjord ledet branninnsatsen på Uran, sier Haukø.
På brannstasjonen i Lauvsnes var det satt igjen brannmann som kommuniserte med mannskapene i Hasvåg om situasjonen. Det var nødvendig for på strekningen mellom Lauvsnes og Hasvåg er mobildekningen dårlig og varierende. Brannmannskapene startet også evakueringen per telefon. I Hasvåg ble rundt 25 mennesker evakuert.
Branngate mot bebyggelse
Det ble raskt bedt om assistanse fra nabobrannvesen og det kom tankbiler fra stasjonene i Namdalseid og Verran pluss noe senere mannskapsbil fra Namsos. Mannskapene fra Namsos gikk inn som røykdykkere.
For å begrense brannen ble det lagd plan for branngate mot bebyggelsen ved Uran-vannet. Hovedstyrken gjorde denne oppgaven med støtte fra tankbiler. Prioritet var å holde brannen på rett side av fylkesveien.
– Dette var en taktisk vurdering for å begrense spredning innover landet. Vi klarte det, men det holdt hardt. Sivilforsvarets pumper med vann fra Uran-vannet bidro godt, sier brannsjefen.
Assistanse i form av Redningsskøyta fra Rørvik hadde også kommet til stedet. Den la seg til som observasjonspost fra sjøsida. På land var mulighetene for innsats svært begrenset.
– Vi måtte vente med innsats til den voldsomme brannen hadde blåst ut på sjøen. Da satte vi inn ressursene på aktiv slokkeinnsats og vi klarte å berge 10-12 større hus, sier Haukø.
Neste morgen kom assistanse i form av skogbrannhelikopter, men fortsatt sterk vind gjorde at det ikke kunne starte slokking fra luften. Senere fikk man ett skogbrannhelikopter til og fire av Forsvarets Bell-helikoptre og de sattes inn i slokking senere på tirdagen og onsdagen.
Tirsdag morgen spredte brannen seg til bebyggelsen i Småværet på halvøya. På tirsdag ettermiddag kunne man konstatere at totalt 64 bygninger hadde brent ned. På kvelden tirsdag blusset brannen opp igjen og det ble satt inn store styrker for å hindre spredning østover fra Uran. 100 mann fra brannvesen og Sivilforsvar kjempet mot flammene og på morgenen onsdag 29. januar begynte man å få kontroll på brannen.
Lørdag kveld blusset brannen opp igjen og man drev med etterslokking flere dager etterpå.
Sto ikke på ressurser
Brannmannen intervjuet brannsjef Hans Petter Haukø kun få dager etter brannen for å få hans kommentarer til hvordan brannen opplevdes og hvilke lærdommer man kan dra av innsatsen.
Hvilke lærdommer drar du av brannen, nå kun få dager etter hendelsen?
– Det er viktig å ha ressurser nært nok i en akuttfase, slik vi har med depotet på Hasvåg. De har lokalkunnskap, er samøvd med nødetatene og de bidro sterkt til at ingen personer ble skadet eller omkom. Og det er godt å se hvordan samarbeidet fungerte her i regionen. Det sto ikke på ressurser, alle ville bidra, men været var ødeleggende.
Kunne annet utstyr eller andre ressurser ha endret noe på resultatet?
– Brannen utviklet seg så raskt og i et terreng og område hvor det var vanskelig å komme til, så noe annet utstyr ville ikke gjort noe med resultatet. I tillegg til store mannskapsressurser hadde vi tilgang på mange helikoptre samt redningsskøyte og kystvaktskip, men vi sto overfor for store krefter og kunne lite gjøre annet enn å begrense brannen og det klarte vi.
Kommunikasjonen var vanskelig i området, vil nødnett endret noe?
– Nødnett ville vært en styrke for oss med bedre styring av ressursene, men det betinger at dekningen vil være god nok og det er et spørsmål siden dette området er lite befolket. Nå fikk vi god hjelp av Sivilforsvaret som etablerte internkommunikasjon mellom oss og dem.
Hvordan fungerte ledelsen av innsatsen?
– Vi satt et KO på Uran med ledelse fra brann, politi, helse og Sivilforsvar. Kommunikasjonen var dårlig, men vi brukte fasttelefon til ekstern kommunikasjon så vi fikk de ressursene vi trengte.
Brannstudien som ble lagt fram i desember foreslår brannvesen organisert etter fylkesgrenser. Hva mener du om det?
– Jeg er bekymret for at ansvarsdelen fjernes fra nærområdet. Det er viktig at funksjoner og myndighet ikke flyttes ute av kommunene. Blir avstanden til ledelsen for stor så blir oversikten dårlig og lokalkunnskapen borte.
Det er foreslått å redusere antall 110-sentraler og sentralen i Namsos er en av dem. Hva er ditt syn på dette?
– 110-sentralen i Namsos gjorde en veldig god jobb med å slå stort med en gang og rulle ut mannskaper fra regionen. De hadde hele tida god oversikt. Jeg er redd for at store sentraler vil miste denne oversikten og lokalkunnskapen.
Utdrag av logg:
- Mandag 27. januar kl. 22.18: Melding om en brann på Uran i Flatanger.
- Natt til tirsdag ble 20 beboere evakuert. Brannvesenet kjempet en iherdig kamp mot flammene.
- Tirsdag 28. januar kl. 05.33: Brannen spredde seg til Hasvåg.
- Tirsdag morgen: Brannen spredde seg til bebyggelsen på Småværet.
- Tirsdag ettermiddag: Brannen fremdeles ikke under kontroll. Mellom 50 og 70 bygninger brent ned.
- Tirsdag kveld blusser brannen opp igjen. Brannvesenet setter inn store styrker for å hindre spredning østover fra Uran. Cirka 100 personer fra brannvesenet og sivilforsvaret kjemper mot flammene.
- Onsdag kl. 05.30: Brannvesenet begynner å ha kontroll på brannen.
- Onsdag kl. 12.09: Brannen er slokket.
- Lørdag kveld: Brannen blusser opp på nytt
Fakta:
Lyngbrann som herjet i 5 kilometers lengde. 15 kvadratkilometer ble skadet.
Skader: 64 bygninger nedbrent. Skader for ca. 150 millioner kroner.
Ressurser: 250 brannmenn fra 21 kommuner i Trøndelag deltok i slokningsarbeidet. 150 mann fra alle Sivilforsvarets FIG-grupper i fylket deltok i innsatsen. To skogbrannhelikoptre og fire av Forsvarets helikoptre samt redningsskøyta RS Harald V og kystvaktskipene KV Bergen og KV Njord deltok med slokking fra luft og sjø og som observasjonsposter. Ambulanser og personell fra Røde Kors deltok også i innsatsen.
På grunn av tidspress er denne artikkel basert på omtale i media og telefonintervju med brannsjef Hans Petter Haukø. Vi kommer tilbake med mer om Flatangerbrannen i neste utgave av bladet.
COMMENTS