Hvordan tror representanter for mindre deltidsbrannvesen at fremtiden ser ut? Hva er utfordringene nå og i fremtiden? Hvordan skal man opprettholde en god beredskap og hvilke oppgaver og kompetanse kreves? Og er det nødvendig med en alternativ organisering med mindre fokus på brann og mer på redning?
Vi tok en telefonrunde til ledere av brannvesen i mindre distriktskommuner. Her er svarene deres:
Utsira
Utsira kommune i Rogaland. Øykommunen har 214 innbyggere og er Norges minste.
Rolf Skare er teknisk leder på Utsira. Han sier dette:
– Rekruttering av deltidspersonell er vårt hovedproblem. Forskriften setter krav til 16 mann, men vi greier bare så skaffe 9 mann, noe vi har fått dispensasjon fra DSB til.
– Kompetanseheving er heller ikke enkelt. For de av mannskapene som er ansatt i kommunen er det greit, men har de private arbeidsgivere så er det vanskeligere. Per i dag klarer vi ikke å oppfylle kompetansekravene og flaskehalsen her er problemet med å sende av gårde folk på opplæring gjerne i flere uker.
Hvordan tror du at deltidsbrannvesen ser ut på Utsira om ti år med hensyn til rekruttering, kompetanse, oppgaver og organisering?
– Jeg tror at vi må være fornøyde hvis vi greier å opprettholde den dårlige beredskapen vi har i dag. Med hensyn til organisering og oppgaver så tror jeg ikke dette vil endres vesentlig for vår del. Hovedutfordringen på Utsira er oljeforurensning og det må vi løse på best mulig måte ved å bruke alt tilgjengelig personell og utstyr.
Dere har et samarbeid med Karmøy brannvesen. Hvilke fordeler gir dette?
– Først og fremst har vi fått mer meningsfylte øvelser. Personell fra Karmøy er med og legger opp øvelsene etter samme opplegg som de kjører. Karmøy brannvesen utfører også det brannforebyggende arbeidet, sier Skare.
Granvin, Ulvik og Eidfjord
Paul Amundsen er brannsjef for de tre Hardangerkommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord, kommuner som totalt har vel 2900 innbyggere.
– Vi har så langt klart å rekruttere personell på frivillig basis, men vi kan ikke velge på ”øverste hylle”. Dette er likevel ikke negativt ment overfor de som alt er med som deltidsmannskap i disse tre kommunene.
– Like vanskelig er det å bevisstgjøre politikerne om brannvernets betydning og om myndighetenes krav til organisering og kompetanse. Argumentet som dukker opp er at det brenner så lite at det ikke kan nødvendig å bruke store ressurser på brannvernet. Samtidig har vi et stort økonomisk spenn mellom disse tre kommunene. Eidfjord er en liten kraftkommune med stor handlefridom mens Granvin ikke har en krone å snu på engang. Likevel er det de samme forskriftskravene som gjelder.
Hvordan tror du at brannvernet i Granvin, Ulvik og Eidfjord ser ut om ti år med hensyn til rekruttering, kompetanse, oppgaver og organisering?
– Om ti år må vi ha en annen organisering enn i dag. I dag er jeg eneste heltidsansatte i brannvernet og jeg begynner å bli lei av å ”prate med meg sjøl”. Med nye kommunikasjoner, mellom annet gjennom Hardangerbru og nye veg- og tunnelsamband får vi muligheten til å få bistand fortere enn i dag samtidig som bru og nye tunneler gir oss nye utfordringer. Brua gir oss muligheten til å knytte flere kommuner i regionen sammen i et interkommunalt selskap, noe som vil gi oss et større fagmiljø og en bedre utnytting av kompetanse og utstyr. Samtidig må vi se på en annen organisering av selve beredskapen. I dag har vi 16 mann i hver av kommunene, men kanskje dette kan reduseres ned mot 10 mann i hver kommune og at dagens budsjett kan brukes til opplæring og utstyr på færre personer? Vi må også se på hvilken kompetanse og utstyr vi trenger i fremtiden. I vår region har vi langt flere trafikkulykker enn branner, i tillegg har vi et potensiale for naturbaserte hendelser. Da er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å dimensjonere brannvernet for brann og røykdykking.
Er dagens utdanning av deltidsmannskaper god nok?
– Alle kommunene har vedtatt en opplæringsplan med årlige økonomiske konsekvenser men vi er kun i det første året og jeg er spent på om vi klarer å følge opp planen. Utdanning / opplæring, herunder frikjøp av personer fra hovedarbeidsgiver, er etter hvert blitt en kostbar affære. Et eksempel er førerkortkrav til større bil som koster mange titalls tusen kroner pr. person og med null bindingstid kan vi risikere at de slutter kort tid etter ferdig utdanning. Kostnadene til dette har gjort at vi gjerne bør vurdere å kjøpe mindre biler til brannvernet i fremtiden?
– Når det gjelder innholdet i dagens opplæring, så skulle jeg nok ønske en opplæring mer rettet mot redning enn brann. Blant annet er det i dag viet mye tid til seriekjøring av pumper. Det er viktig nok, men i praksis har vi kun brukt dette en gang på 20 år. Opplæringen må gjenspeile utfordringene, sier Amundsen.
Træna
Morten Tøgersen er kombinert sektorleder teknisk og brannsjef i Træna kommune i Nordland. Kommunen med mer enn 1000 øyer har 450 innbyggere. Træna brannvesen har 17 mannskap i deltidsstillinger. Mannskapene er fordelt på to øyer.
– Det har variert litt med rekrutteringen til brannvesenet, men vi har nå fått inn endel yngre mennesker, blant annet tre kvinner, så situasjonen per i dag er bra. Men det er jo viktig å finne de som er motivert og som vil bruke tid på øvelser og opplæring. Fordelen her på Træna er den at alle kjenner alle og vi kan ta direkte kontakt med folk vi tror kan gjøre en god jobb i brannvesenet. Vi har også en fadderordning for nye slik at de blir tatt godt vare på.
– Vi har ikke hatt problemer med å få frigitt mannskaper til øvelser, men de største øvelsene prøver vi å legge til perioder utenfor sesongarbeidet på sildefabrikken. Det er imidlertid ikke så lett å få arbeidsgiver til å gi personell fri i åtte uker på opplæring. Men det er stor forståelse blant arbeidsgivere og innbyggere på Træna for viktigheten av brannvesenet. Politisk har vi også hatt god oppbakking og utstyrsmessig er vi godt fornøyde.
Hvordan tror du at brannvesenet på Træna ser ut om ti år med hensyn til kompetanse, oppgaver og organisering?
– For Træna sin del vil det nok ikke bli store endringer med hensyn til oppgaver og organisering. Nærmeste hjelp for oss er fra Lurøy eller Brønnøysund og det tar minst 1 time. Det betyr at vi må ha nok mannskaper selv til å kunne takle første innsats på skadestedet. De største risikoene i dag er brann i fiskebåter, skip eller ferjer eller brann / utslipp av ammoniakk ved sildefabrikken Modolv Sjøset Pelagic. Disse risikoene vil trolig ikke endre seg og utfordringen er å ha mannskaper med god nok kompetanse til å håndtere dette. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre. En del av mannskapene har brevkurs, men vi venter på å delta på deltidsreformen som Rana brannvesen skal arrangere. Vi mangler også en del utdanning på befalet. Med hensyn til kjøreopplæring, så er vi i den situasjonen at Træna har under 3 km med vei og pr i dag har seks godkjenning for å kjøre brannbil. Fordelen på et sted som Træna er at folk stiller opp for hverandre og lokalsamfunnet. Vi må løse utfordringene sammen og med engasjerte folk klarer vi det, avslutter Tøgersen.
Nesseby
Jarl Even Roska er brannsjef i 25 prosent stilling i Nesseby kommune i Finnmark. Resterende stilling er som kommuneingeniør.
Kommunen har 856 innbyggere og et deltidsbrannvesen med 17 mann.
– Vi har vært såpass heldige at de fleste av deltidspersonellet arbeider i kommunen og bor nærme brannstasjonen. Men vi vil i løpet av 5 – 6 år få et generasjonsskifte og da er utfordringen å få tak i yngre motiverte folk som arbeider helst i Nesseby kommune. Vi har vært nødt til å ta en dialog med noen arbeidsgivere for å få forståelse for at deres ansatte deltar i brannvesenet og utfører samfunnstjeneste. Og dette blir ikke lettere av at politikerne ikke forstår at deltidspersonellet må godtgjøres skikkelig for å bære personsøker hele døgnet. Vi betaler mindre i godtgjørelse i Finnmark enn andre steder i landet og dette sammen med gammelt utstyr gjør at det blir vanskeligere å finne motiverte folk.
Hvordan tror du at brannvesenet i Nesseby ser ut om ti år med hensyn til rekruttering, kompetanse, oppgaver og organisering?
– Om ti år har vi ikke et eget brannvesen, men vi er en del av en større region og èn brannsjef styrer regionen. Vi vil ha noen deltidsmannskaper, men ikke så mange som i dag. De vil ha til rådighet noe mindre utstyr og de kan starte en innsats før en støttestyrke ankommer hvis det er nødvendig med mer ressurser. Oppgavene vil nok være mye av de samme, men naturhendelser vil få mer fokus. Men nå er nok vi i Finnmark mer vant til vær enn andre. Blant annet har vi drevet brannslokking i helt ned til – 38 grader. Da må vi legge nytt slangeutlegg med en gang vi har lagt ut det første for det er bare spørsmål om kort tid før alt fryser i kuplinger. Det betyr at det kreves mye slanger.
Er dagens utdanning god nok?
– Jeg synes utdanningen er god nok og jeg regner med at den vil endre seg i takt med nye oppgaver. Jeg har vært lenge i ”gamet” og har sett en forbedring på alle områder med hensyn til opplæring og utdanning. Ikke minst har lederutdanning på brannskolen blitt veldig bra med fokus på ledelse og forebyggende arbeid. Problemet er at vi får brukt økt kompetanse for lite fordi byggesakene er få. Men dette vil også bedres gjennom samarbeidsløsninger, avslutter Roska.
COMMENTS