Forprosjektet om nytt nødnett skal i løpet av året levere sitt styringsdokument til Justis- og beredskapsdepartementet. Målet er et moderne nødnett med nye funksjoner som data og video og god dekning.
Lars Brenden,
Brann & Redning
Det nye nødnettet skal baseres på de kommersielle nettene. Mobiloperatører skal levere dekning og kjernenettverket, mens staten skal anskaffe og forvalte tjenestene for nød- og beredskapskommunikasjon.
Eline Paxal er avdelingsdirektør i Nød- og beredskapskommunikasjon i DSB. Hun har ledet forprosjektet som har pågått i ett år.
- Vi har hatt god dialog med markedet og stilt spørsmål om hva de kan levere og hvilket grensesnitt deres produkter har. Vi har mottatt mange svar og hatt flere oppfølgingsmøter om mulige løsninger og kostnader, for å finne de beste løsningene. Nå vil våre anbefalinger sendes videre til Justis- og beredskapsdepartementet som skal gjennomføre en kvalitetssikring av prosjektet.
- Går det etter planen så vil Regjeringen fatte en beslutning høsten 2025 om at en anskaffelse kan starte i 2026. Deretter vil det gå noen år med pilotering og uttesting før det nye nødnettet er klart til å ta over for dagens TETRA-nett.
Store ressurser har vært involvert i prosjektet så langt.
- Vi har vært rundt 140 personer som har deltatt i ulik grad i prosjektet. Her har nødetater, DSB og Nkom jobbet sammen. I tillegg har det vært gjennomført møter med brukere som Tolletaten og Statens Vegvesen, samt en referansegruppe med representanter fra andre brukere.
NØDETATENE MÅ DEFINERE BEHOV
Dekningsgraden i dag er god på nødnettet, men det er fortsatt enkelte områder med dårlig dekning. Vil dette bli bedre?
- Målet er at dekningen skal bli tilsvarende som i dag, men fordi vi skal basere oss på de kommersielle nettene så vil vi oppleve at det kan bli bedre dekning noen steder enn i dag og dårligere andre steder. For eksempel har nødnettet bedre dekning i nasjonalparker, mens mobiloperatørene har bedre dekning en del steder innendørs i byer.
- For å utbedre dekning ser vi blant annet på muligheten for å i større grad benytte enkle mobile løsninger, sier Paxal. På dette området skjer det mye utvikling.
Nytt nødnett vil i tillegg til tale inneholde muligheter til å motta og sende data og video.
- Nødetatene må definere hvilket behov de har. Så vil vi fra DSB sin side utrede hvilke muligheter som foreligger for å utveksle data og video også mellom sektorer. Her vil det kunne være reguleringer og lover som setter begrensninger i dag, men vi ønsker å se på hva som skal til for å kunne utveksle viktig informasjon i det daglige og ved spesielle hendelser.
BRUKERREPRESENTASJON VIKTIG
Det har blitt pekt på at dagens eierskap med egne driftsorganisasjoner innebærer liten forutsigbarhet for brukerne med hensyn til kostnader. Vil det bli endringer på eierskapsmodell med nytt nødnett og hva skjer med brukerbetalingen?
- Det å vurdere endringer i eierskapsstrukturen ligger ikke innenfor mandatet til forprosjektet. Når det gjelder brukerbetaling så utredes det nå prinsipper for hvordan dette skal gjennomføres for det nye nødnettet. Hva den konkrete brukerbetalingen blir, kan vi ikke si sikkert før vi har gjennomført anskaffelsen. Vi vil informere om eventuelle endringer i abonnementskostnadene i god tid før det inntreffer.
Paxal sier at brukerrepresentasjonen fra brann og redning har vært veldig viktig og hun oppfordrer flere til å bidra i arbeidet fremover.
- Vi kan fra DSB sin side skissere de overordnede rammene og behovene, men det er viktig å få frem de spesifikke behovene som brukerne ser i prosessen fremover.
Ønsker noen å delta i arbeidet med nytt nødnett så kan de kontakte branns medlemmer i referansegruppa.. Informasjon om prosjektet og hvem som representerer brann- og redningsvesenet i referansegruppa finnes på DSBs nettside www.nødnett.no.