STORBRANNEN PÅ PINDSLE: KREVENDE OG LANGVRIG INNSATS

Onsdag 18. september rykker brannmannskaper fra både Sandefjord og Larvik ut til Pindlse i Sandefjord kommune der det meldes om brann og kraftig røykutvikling ifra en større næringsvirksomhet. Brannen skulle vise seg å bli en krevende innsats for de lokale ressursene som kjempet i fjorten timer for å få kontroll på flammene. Store og langvarige branner er sjeldne, det ble derfor besluttet å lage en egen evalueringsrapport av innsatsen som ble gjort av brannvesenet.  

Jørgen Lie,
Brann & Redning
 
Hensikten var å avdekke forbedringsområder, men også for å dokumentere hva som fungerte bra under hendelsen. Oscar Eliassen fra Sandefjord brann og redning og Trond Atle Haglind fra Larvik brann og redning deltok begge i ILKO på denne brannen og har satt sammen evalueringsrapporten. Haglind var innsatsleder og Eliassen ble tatt inn som lederstøtte.  

De to overnevnte har takket ja til å dele erfaringene sine med Brann & Redning og under følger et utdrag fra rapporten og erfaringene som ble gjort.  Ved ankomst blir mannskapene møtt av brann- og røykutvikling i det som er teknisk rom og det blir satt i gang utvendig tiltak med skjæreslukker som umiddelbart tiltak, parallelt som det jobbes med å skaffe tilgang til bygget med å få åpnet opp kjøreporter.
Bygget som brenner eies av en bedrift som driver med matproduksjon og inneholder både lagerlokale, kontorer og produksjonslokaler. Mye av lageret inneholder også mye plastikk mm.  

• Det blir innledningsvis meldt om noen gassflasker som skal stå i umiddelbar nærhet av brannen, slik at det blir raskt fokus på egensikkerheten og det blir satt en ytre sikkerhetsavstand på 300. Etter hvert får man tilstrekkelig kjennskap til hvor disse gassflaskene er, slik at de blir fjernet uten videre dramatikk, utdyper Haglind. 

GOD RESSURSTILGANG

Det er god ressurstilgang innledningsvis med mannskaper fra to stasjoner og etter førstemøtet med UL Sandefjord, blir det besluttet at MMI blir å hindre at brannen sprer seg videre til andre deler av bygget. I tillegg er det kjørt innkalling på et vaktlag i Sandefjord, samtidig som deltidsstasjonen i Stokke kalles ut for å dekke rest beredskap.  

Etter hvert som brannen ikke avtar, ser man at den begynner å spre seg forbi «brannmur» ut mot lageret og man klarer ikke å holde begrensingslinjen og brannen øker i omfang, Samtidig har Eliassen satt kurset mot stedet med et vaktlag fra Sandefjord som var på dagtid i forbindelse med PLIVO-trening.

• Vi som deler på 01-vakta har lav terskel for å kontakte hverandre ved hendelser når det skjer ting i distriktet vårt, basert på meldingene vi hørte over sambandet ville det nok være mer hensiktsmessig å bruke oss på brannen, fremfor øvelsen, sier Eliassen. 

Han får støtte fra Haglind som utdyper at Larvik og Sandefjord har et godt miljø rundt innsatslederrollen, som de to kommunene deler seg i mellom. Det gode samarbeidet og «lav terskel» kulturen for å be om hjelp, gir god avkastning i form av bedre kontrollspenn for den som er innsatsleder, samtidig som det gir bedre forutsetninger for å sikre riktig situasjonsforståelse og jobbe etter både syvtrinnsmodellen og ELS når vi får større eller langvarige hendelser som denne.  

Brannen sprer seg videre. (Foto. LBR)

NY MMI

ILKO blir flyttet lenger vekk fra brannen av hensyn til røyken som legger seg rundt området. Det legges deretter nytt MMI, brannen skal holdes igjen og ikke spre seg forbi neste brannvegg inn til produksjon, samt at man skal redde kontordelen. Her var det masse produksjonsmaskiner og mye kundedata som måtte unngå å bli skadet. Det ble derfor også båret ut noen gjenstander og hentet ut en del datamaskiner ifra kontordelen av bygget etter veiledning av eier.

Samtidig ble det etablert røykdykkerkoordinator, depot og logistikkapparat for å ivareta utholdenhet i innsatsen og for å sørge for god rullering av mannskapene på stedet.  På skadestedet var det nå rundt 25 brannmannskaper i arbeid på ulike rotasjoner og sektorer, veiene rundt er stengt og nærliggende bedrifter og eldresenter er evakuert som følge av røykutviklingen.  

Oversiktskart fra skadestedet.

Etter hvert sliter røykdykkerne med å komme til brannen og man får ikke ønsket effekt av slukkevannet. Det rapporteres om temperaturer opp mot 1000 grader oppunder taket og det blir raskt klart at man må trekke ut mannskapene og ha en mer defensiv tilnærming og slukke via høyderedskapene som er på plass.

• Selv om vi mistet muligheten til å angripe fra innsiden, hadde vi fortsatt et håp om kunne nå MMI, sier Haglind. 

• Det var nå blitt vanskelig å få full tilgang til deler av bygget og takdelen siden det raste, slik at vi rekvirerte etter hvert en entreprenør for å kunne bistå oss med å skaffe tilgang med gravemaskin. Etter hvert som vi fikk på plass disse, kom de med gode innspill til hvordan de kunne bistå oss og vi la en plan for videre tilnærming med dem. Det ble gjort en vurdering slik at entreprenør og maskinfører fikk egen sektor og hadde samband og tildelt verneutstyr for å kunne jobbe i røykeksponert miljø, forklarer Eliassen. 

Når man fikk satt i gang arbeidet med å bruke kloa på gravemaskinen skjedde ting fort.

• Selv om vi nå skaper tilgang til brannen for vannet vårt, gir vi også mer tilgang på luft til deler av taket som ikke hadde brent opp helt, slik at det ble en periode med voldsom brann og røykutvikling, før vi fikk dempet det ned igjen. Det var gjort forberedende tiltak underveis, så det var aldri noen fare for at vi skulle miste begrensingslinjen vi hadde etablert på taket. Her hadde også entreprenøren laget egen trase til taket, slik at en minigraver kunne bistå med begrensingslinjer og hulltagning. 

Gravemaskinen sørget for bedre tilgang til brannen.

Etter hvert som man ser at man får mer kontroll på brannen og røyken avtar kan må også normalisere ting rundt adressen og de evakuerte nabo eiendommene kan komme tilbake.  

LÆRINGSPUNKTER 

Hendelsen kom inn like før vaktskifte i Larvik klokka 07:00, slik at vi hadde en del friske mannskaper disponible innledningsvis. Det vi ser i ettertid er at vi kunne fordelt belastningen bedre, slik at vi burde hatt mer fokus på å få sendt slitne mannskaper tilbake til stasjonene for en varm dusj og forpleining og holdt på avtroppende lenger. SBR og LBR må kunne tilpasse seg behovet for nytt personell tidlig i hendelsen.

• Korrekt utstyr og nok materiell blir også belyst som en utfordring, samtidig viste datainnhenting at både ren og skitten sone flyter for mye sammen og en klarer ikke å opprettholde et god nok felt hygiene, sier Haglind.

• Funnene i evalueringer og datagrunnlaget viser også at kommunikasjon, organisering og rolleforståelse ikke var god nok, så her har vi et forbedringspunkt vi tar med oss, fortsetter Haglind. – Vi ser også at selv om vi valgte å flytte ILKO lenger vekk, kom vi likevel for tett på hendelsen. Dette medførte at ILKO ble en “magnet” for mannskapene og mye meninger og kommunikasjon gikk rett fra enkeltpersoner til ILKO, fremfor å følge ønsket samhandlingsstruktur. Det er bra med tilbakemeldinger, men når det gis ansikt til ansikt glipper dessverre en del beskjeder andre skulle hørt og man oppnår ikke lik situasjonsforståelse.

ILKO: Skisser , tegninger og plotting kom godt med under sektorleder møtene.

Et annet læringspunkt fra hendelsen er å benytte riktig personell til riktig oppgave. Sektor 6 ble opprettet med personell som kunne brukes som røykdykker. Dette bør unngås når det er mangel på røykdykkere. SBR benyttet etterhvert personell fra forebyggende avdeling, dette var en god erfaring, så slipper man å “spise” av beredskapen.  

På bakgrunn av funnene har de to brannvesenene allerede startet planlegging med å utarbeide en rutiner for store skadesteder hvor alle vaktlag og overbefal blir involvert. Det anbefales å legge inn i “årshjulet“ til LBR og SBR at det gjennomføres øvelser og trening på systematisk ledelse ved store hendelser, hvor mannskapene, UL og innsatsleder skal delta. 

• Ved å opprette en øvelsesbank med slike scenarier kan vaktlagene plukke scenarier og øve på struktur og organisering for oppfriskning, men også for å avdekke eventuelle utfordringer eller usikkerhet om hvem som gjør hva, påpeker Haglind.

På tross av flere funn i evalueringen så har både SBR og LBR kunnskap og kompetanse for å håndtere større hendelser. I evalueringsrapporten blir det også belyst at slike hendelser inntreffer sjeldent.

• Vi har tatt mye lærdom av brannen, fra innsats til organisering og skrevet en god evalueringsrapport som er delt ut i organisasjonen og vil bli fulgt opp, avslutter Eliassen og Haglind.