Det var Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) utenfor Sandes som var valgt som arena for et seminar med «Sikker brannbekledning» som tema 23. september i år. Sikkerhetssenteret, der Rogaland brann og redning IKS har etablert sin seksjon for øvelser og opplæring, var et velegnet sted for å huse seminaret. Brann- og redningssjefen i Rogaland IKS Henry Ove Berg ønsket alle velkommen til en innovasjonsdialog for sikker brannbekledning.
Innovasjonsdialog
Henry Ove Berg sitt belegg for å kalle seminaret for en innovasjonsdialog, var at det ikke var meningen at man kun passivt skulle lytte til foredragsholdere, men faktisk også delta og bidra med gode ideer. Deltakerlisten med representanter fra brannvesen, forskermiljø, universitetssykehus, kreftregisteret og leverandører av utrykningstøy gjorde at de ulike problemstillingene ble belyst fra alle sider. En av de største og viktigste utfordringene vi står overfor er å finne metoder, stoff og prosedyrer som minimerer påvirkningen av kreftfremkallende stoffer.
Atle Riskedal fra VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon) Rogaland fremholdt viktigheten av et tverrfaglig samarbeid med en målsetning om å kunne igangsette et forskningsprosjekt.
Innovasjonsdialog i praksis der deltakerne bidrar med kunnskap fra sine ulike ståsteder
Svake punkter
Selv om utrykningstøyet beskytter oss bedre nå enn tidligere har det klart noen svake punkter. Steffen Skår Størseth og Kristian Hellestveit fra Rogaland brann og redning IKS gikk gjennom disse punktene og hvor det er bevist at gasser og partikler trenger lettere gjennom til huden. Ikke overraskende var dette steder der vi ofte kjenner effekten av varmen ved røykdykking, som ved håndledd og i halsregionen. Også i området ved glidelåsen, i overgangen mellom bukse og jakke og i overkant av støvlene viser det seg at partikler trekker lettere gjennom.
Det ble referert til en undersøkelse der urinprøvene viste at røykdykkere ble utsatt for ca. 1500 forskjellige brannrelaterte kjemikalier under en øvelse og at røykdykkere med høyest PAH-verdier (Polyaromatiske hydrokarboner) tilsvarer verdier funnet hos gjennomsnittlige amerikanske røykere.
Kreftregisteret
Overlege dr.med. Kristina Kjærheim, som er nestleder i Kreftregisterets Forskningsavdeling, fortalte at brannfolk ble eksponert for kreftfremkallende via røyk, aerosoler, partikler, dråper og aske som finner veier fram til både lunger og hud.
Listen over de ulike kjemikaliene vi blir utsatt for er utrolig lang og listen over hvilke av disse kjemikaliene som er kreftfremkallende blir lenger etter hvert som det forskes på området.
De kreftfremkallende kjemikaliene blir sortert i tre IRAC (International Agency for Research on Cancer) grupper. I gruppe nummer en der man finner de sikkert kreftfremkallende kjemikaliene er det i dag tolv kjemikalier som alle kan resultere i ulike kreftformer. I gruppe nummer to finner man de som er sannsynlig kreftfremkallende og i gruppe nummer tre de som er mulig kreftfremkallende.
Cocktaileffekten som oppstår når de ulike kjemikaliene blandes under varme gir igjen «nye» kjemikalier med ulike virkninger på organismen. Dette er en problemstilling der det gjenstår mye forskning.
Foreliggende studier og oppfølging
Kristina Kjærheim informerte om flere amerikanske studier samt en nordisk som så på sammenhengen mellom ulike krefttilfeller blant brannfolk. Resultatene av disse studiene spriker imidlertid i ulike retninger. Forskningen viser uansett at det er en rettlinjet økning i kreftforekomst med økende dose branntimer.
Kjærheim uttrykte at de var avhengig av en god statistikk og ikke minst et godt samarbeid med ulike brannvesen når man skal lage en oppfølgingsstudie.
Denne oppfølgingsstudien har som målsetning å evaluere sammenhengen mellom en detaljert yrkeshistorie og spesifikke eksponeringsindikatorer og kreftrisiko blant brannmenn, analysere aggressivitet, overlevelse og dødelighet av prostatacancer og sammenligne nivåer av biopersistente flammehemmere og forbrenningsprodukter hos brannmenn og den generelle befolkningen.
Hudgjennomtrengning
Representanter fra leverandørene Kristin Møller fra Viking og Kees Bergout fra Wenaas sier at de må fortsette å utvikle produktene på den måten de tror vi gi mest effekt inntil nye forskningsresultater foreligger
At enkelte branngasser trekker lettere gjennom hud enn andre er kanskje den viktigste problemstillingen å ta tak i når man erkjenner utfordringen. Forsker Cecilia Hammar Wikmark fra Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) informerte om et forskningsprosjekt ved en av MSB sine skoler. En av målsetningene var å kartlegge hvor utsatte røykdykkerinstruktørene er ved gjentatte eksponeringer dag etter dag. Kjemikaliene, som ble målt ved denne undersøkelsen, var det kreftfremkallende PAH som produseres ved branner i karbonholdige materialer.
Målinger ble gjort både utenpå og innenfor utrykningstøyet. Målingene viste en økning fra 11 til 252 ng på en 10 cm2 hudoverflate etter to øvelser.
Wikmark stilte også spørsmålet om hvor lang tid det tar for gassene å trekke gjennom huden. Denne problemstillingen kan ikke forskningen gi svar på i dag. Resultatet av en slik forskning vil imidlertid kunne gi oss en mulighet til å iverksette enkle forebyggende tiltak.
Leverandørene søker kunnskap
Også leverandørene for utrykningstøy søker kunnskap om problematikken. Kees Berghout fra Wenaas og Kirsten Møller fra Viking sier til Brannmannen at de imøteser forskningsresultater som forteller hvilke gasser og partikler som trenger gjennom og hvordan man skal komme utfordringen i møte.
- Samtidig så må man innse at en så omfattende forskning vil være tidkrevende. Det kan vi ikke tillate oss å vente på, men vi må fortsette å utvikle produktene på den måten vi tror vil gi mest effekt, uttalte Berghout og Møller.
Partikler i utrykningstøyet etter vask
En problemstilling vi tidligere har tatt opp i Brannmannen, er at partikler sitter igjen i utrykningstøyet etter vask. En undersøkelse i Sverige viste at hele 50 prosent satt igjen etter vask. Nå skal det sies at en kjent vaskemaskinprodusent i etterkant har påpekt at denne spesielle maskinen, som ble brukt under denne undersøkelsen, ikke var vedlikeholdt på riktig måte. En senere prøve ga et bedre resultat, men det virker som at vi med dagens tøy, vaskemaskiner og metoder må regne med at kreftfremkallende partikler vil sitte igjen etter vask og tørk.
Hva kan vi gjøre
Spørsmålet vi alle stiller oss er hvilke tiltak vi kan iverksette for å komme utfordringene i møte. I likhet med leverandørene kan heller ikke vi sette oss ned og vente på forskningsresultater uten å gjøre noe. Det opplagte tiltaket, med å etablere rene og urene soner på brannstasjonene, er noe svært mange har iverksatt. Med dette hører også gode vaskerutiner og at man har to sett med utrykningstøy tilgjengelig.
Det er opplagt at desto varmere røykdykkerne er og desto lenger man oppholder seg i ekstrem varme, desto mer eksponert er man for giftige gasser. Burde vi vurdere nærmere om det virkelig er nødvendig å røykdykke så ekstremt? Burde vi vurdere nye prosedyrer der vi på sikker måte kan senke temperaturen før røykdykking iverksettes?
COMMENTS